Romerriket

Alt du trenger å vite om det gamle Romas historie.

Romerriket var en av de mest innflytelsesrike sivilisasjonene i historien, og dominerte store deler av Europa og deler av Asia i over tusen år. Med sine store væpnede styrker, avanserte teknologi og komplekse politiske system, etablerte romerriket seg som et av de mektigste imperiene i verden. 

Uavhengig av dine interesser eller kunnskapsnivå om denne tidsperioden, kan du finne alt du trenger å vite om romerriket på denne nettsiden. Her vil du oppdage detaljerte beskrivelser av sentrale aspekter ved romersk historie, inkludert romerske keisere, romerske guder, og romerrikets fall.

Du vil også få innsikt i livet under romertiden, inkludert religion, kunst og arkitektur, samt vitenskap og filosofier. Enten du vil vite mer om Romas ekspansjon eller de fascinerende skikkelsene som levde under romertiden, har denne nettsiden all informasjonen du trenger. 

Så hvorfor vente? Enten du er en mann, kvinne, jente eller gutt som rett og slett ikke klarer å slutte å tenke på romerriket, begynn å utforsk det i dag! Du kan navigere deg frem til et tema du leter etter ved å bruke søkefunksjonen øverst på siden, eller bare se hvor interessen tar deg ved å bruke menylinjen og bla gjennom artiklene. God lesning!

Romas grunnleggelse

Romas grunnleggelsesmyte er en av de mest kjente i historien. Myten forteller om Romulus og Remus, to brødre som ble oppdratt av en ulv og senere grunnla Roma. Ifølge myten drepte Romulus Remus i en strid om hvor byen skulle bygges (eller hvor høy muren skulle være), og han ble dermed den første herskeren over Roma. Myten har blitt gjenfortalt utallige ganger gjennom århundrene, og den fortsetter å være en viktig del av romersk kultur i dag.

De to brødrene

Romulus og Remus var tvillingsønnene til Mars, krigsguden, og Rhea Silvia, en vestalinne. De ble født i Alba Longa, men de ble forlatt like etter fødselen og etterlatt for å dø i området som nå er kjent som Forum Romanum. Imidlertid ble de reddet av en hun-ulv som oppdro dem til de ble voksne.

Striden om Romas beliggenhet

Da de ble voksne, bestemte Romulus og Remus seg for å bygge en by. De kunne imidlertid ikke bli enige om hvor de skulle bygge den. Romulus ønsket å bygge den på Palatinerhøyden, mens Remus ønsket å bygge den på Aventinhøyden. De kranglet om det i dagevis uten å kunne komme til enighet. Til slutt ble Romulus så sint at han drepte broren i et raserianfall.

Grunnleggelsen av Roma

Med Remus ute av veien, var Romulus fri til å bygge byen sin på Palatinerhøyden. Han bygde en mur rundt den for beskyttelse, og så dro han ut på landsbygda rundt for å finne folk som ville være villige til å bo i den nye byen hans. Til slutt hadde han nok folk, og Roma ble offisielt grunnlagt!

I dag er Roma en av verdens mest kjente byer – men det hele startet med en enkel legende. Historien om Romulus og Remus er en advarende fortelling om hva som kan skje når to personer ikke kan bli enige om noe viktig. Det er også en påminnelse om at selv om tidene endrer seg, forblir noen historier tidløse.

Hva var romerriket kjent for?

Romerriket var kjent over hele den antikke verden for sine mange imponerende prestasjoner. Fra sine travle byer og handelsruter til dets enorme nettverk av veier og avanserte infrastruktur, var Romerriket en kraft å hanskes med. 

Romerne var også pionerer på mange viktige områder innen vitenskap, inkludert astronomi, matematikk og medisin. Oppfinnelsen deres av betong gjorde dem i stand til å skape noen av de mest utrolige arkitektoniske bragdene i historien, fra skyhøye akvedukter og ruvende buer til vidstrakte amfiteatre og majestetiske templer. 

Og kanskje mest kjent er det at romerne er kreditert for å perfeksjonere krigføringskunsten, og utvikle alt fra sofistikert militær taktikk til effektive kampformasjoner og dødelige våpen som katapulter, stridsvogner og rambukker. 

Totalt sett er det klart at Romerriket har satt et uutslettelig preg på den menneskelige sivilisasjonen som fortsatt gir gjenklang i dag.

Romerrikets tre perioder

Romerrikets historie kan oppdeles i tre perioder: kongedømme (753 – 509 f.Kr.), republikk (509 – 27 f.Kr.), og keiserdømme (27 f.Kr. – 476 e.Kr.).

Det romerske kongedømmet

Den tidligste perioden av det gamle Roma, kongedømmet, ble etablert i 753 f.Kr. av Romulus og Remus. Denne perioden varte til 509 f.Kr. da regjeringen ble styrtet av Lucius Junius Brutus. I løpet av denne tiden ble Roma styrt av syv konger som ble valgt fra patrisierklassen.

Den romerske republikken

Etter at det romerske kongedømmet ble styrtet i 509 f.Kr., ble den romerske republikken dannet. Denne perioden varte til 27 f.Kr. da republikken ble erstattet av det romerske keiserdømmet. Republikken så store endringer i hvordan Roma styrte seg selv med et nytt system av lover og statlige institusjoner. I løpet av denne tiden hadde Roma to konsuler som fungerte som administratorer, dommere og generaler. Roma utviklet også sitt militære i denne perioden, og vokste fra en liten bystat til et mektig imperium.

Det romerske keiserdømmet

Etter republikkens fall i 27 f.Kr. ble Roma et keiserdømme, eller imperium, under Augustus Caesars styre. Denne perioden varte til 476 e.Kr. da imperiet ble erstattet av det bysantinske riket. I løpet av denne perioden var romerriket en av de mektigste statene i verden, med et solid militære og økonomi. Imperiet så også betydelige fremskritt innen kultur og kunst, hvorav mange har hatt varig innvirkning på den vestlige sivilisasjonen.

Den romerske bystaten

Den romerske bystaten var et komplekst og avansert samfunn, med et sterkt sentralstyre som hadde et organisert byråkrati. Bystaten hadde også domstoler til å opprettholde loven og et skattesystem for innbyggerne.

Byene ble delt inn i distrikter eller nabolag, hver med sine egne styrende organer som ledet lokale anliggender. Markedsplassen var full av handelsmenn fra hele imperiet, som utvekslet varer og tjenester.

Bystatene var også hjemsted for mange offentlige bygninger som templer, regjeringskontorer og teatre for underholdning. I noen tilfeller hadde disse byene til og med akvedukter som brakte ferskvann inn i boligene deres. Alt i alt var den romerske bystaten et imponerende eksempel på byorganisering og sentralstyre i den antikke verden.

Hannibal: Romas største trussel

Hannibal Barca var en karthaginsk general som levde i det andre og tredje århundre f.Kr. Han er mest kjent for å lede en hær fra Spania over Alpene og inn i Italia for å angripe Roma, en bragd som ingen annen kommandant noen gang hadde oppnådd. Av denne grunn regnes han som en av de største militære befalene i historien.

Imidlertid ble hans endelige mål – ødeleggelsen av Roma – aldri realisert. I denne seksjonen skal vi ta en titt på Hannibals liv, og utforske hvorfor han nesten endte romerrikets historie i dets gulldager.

Tidlig liv

Hannibal ble født i 247 f.Kr. i byen Kartago, som nå er Tunisia. Faren hans, Hamilcar Barca, var en karthaginsk general som hadde kjempet den første puniske krigen med Roma (264–241 f.Kr.). Da Hannibal var ni år gammel, tok Hamilcar ham med til Spania og fikk ham til å sverge evig hat mot Roma. Fra det tidspunktet viet Hannibal livet sitt til ødeleggelsen av Roma.

Den andre puniske krigen

I 218 f.Kr. brøt den andre puniske krigen ut da Hannibal invaderte Italia ved å lede hæren sin over Alpene. Denne kampanjen gikk ned i historien som en av de mest dristige og dristige militære bragdene som noen gang er forsøkt. I de neste 15 årene marsjerte Hannibal hæren sin opp og ned Italia, og vant flere store slag mot romerne. Den mest kjente av disse var slaget ved Cannae i 216 f.Kr., der han utslettet en romersk hær som var dobbelt så stor som hans egen.

Men til tross for sin beste innsats, klarte Hannibal aldri å erobre selve Roma. I 205 f.Kr. ble han tvunget til å trekke seg tilbake til Kartago etter at hans viktigste italienske allierte, kong Filip V av Makedonia, ble beseiret av romerne. Karthagerne inngikk deretter fred med Roma, og Hannibal brukte resten av livet på å prøve uten hell å styrte den romerskstøttede regjeringen i Kartago. Han begikk til slutt selvmord i stedet for å bli tatt til fange av romerske styrker.

Hannibal Barca er utvilsomt en av de største militære befalene som noen gang har levd. Hans frekkhet i å lede en hær over Alpene (inkludert elefanter) og inn i Italia er uten sidestykke i historien. I 15 år marsjerte han opp og ned Italia, og vant flere store slag mot mye større romerske hærer. Til slutt klarte han imidlertid aldri å realisere sitt endelige mål – ødeleggelsen av Roma – og døde i eksil i sitt eget land.

Hva heter språket som ble brukt i romerriket?

Latin heter språket som ble brukt i romerriket. Det var en variant av latin som ble snakket av de tidligste kjente innbyggerne i Italia, latinerne.

Latin ble til slutt det offisielle språket i den romerske republikken og senere romerriket, hvor det forble i bruk til det endelig ble erstattet med andre romanske språk som fransk og spansk.

Latin fungerte som lingua franca i Vest-Europa i århundrer, og har hatt en enorm innvirkning på språk over hele verden, inkludert engelsk. Dens innflytelse på engelsk kan sees i mange ord lånt direkte fra latin eller som ble skapt gjennom bruken i vitenskapelig terminologi.

Den dag i dag er latin fortsatt det offisielle språket i den romersk-katolske kirke, og brukes også i mange offisielle dokumenter.

Latin er fortsatt en viktig del av den vestlige kulturtradisjonen, og studiet fortsetter å være av stor interesse for forskere.

Hvilke land besto romerriket av?

Når romerriket nådde sin største utstrekning besto det av territorier over hele Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Noen av de viktigste og mest folkerike landene inkluderte:

• England (datidens Britannia)
• Spania (Hispania)
• Frankrike (Gallia)
• Israel (Judea)
• Romania (Dacia)
• Nord-Afrika (Afrika terra)
• Tyrkia (Anatolia)
• Egypt (Egyptus)
• Syria (Assyria) 

Hva gjorde romerriket så stort?

Det finnes mange grunner til at romerriket ble så stort at det omkranset hele middelhavet. Og selv om det er vanskelig å peke ut kun én av dem som hadde mest betydning, så går det an å nevne flere som ihvertfall hadde stor betydning: 

1. Imperialisme

Romerriket var et imperialistisk regime, som vokste ved å bruke makt til å overta nye områder og skattlegge dem. Dette frigjorde mye ressurser og mannestyrke, da romerne også hyret inn leiesoldater fra disse overtatte områdene. Noe som fører oss til neste punkt.

2. Assimilering

Assimilering var en strategi som gikk ut på å tillate at folkeslagene de erobret fikk beholde sine egne kulturer, tradisjoner,  og sosiale normer.

Ettersom at romerne tok over nye områder, hadde de av vane å tilby de erobrede å bli en del av romerriket. Så lenge de betalte skatt og bidro til statskassen, så ville de etter hvert kunne bli romerske borgere, og romerne ville sørge for deres sikkerhet i tilfelle de ble angrepet av nærliggende stammer.

Noen av de erobrede områdene ble tatt inn i romersk territorium, mens andre forble stammenes eiendom. I stedet for å knuse fiendene sine, tok romerne dem inn i riket, og gjorde det dermed større og sterkere enn før (så lenge det lot seg gjøre å overtale de erobrede om å bli med; hvis ikke ble de alle henrettet, og byen deres brent ned).

Romanisering

Kulturell romanisering er et begrep som ble laget på slutten av 1800-tallet for å referere til prosessen med å forme og tilpasse en kultur for å matche den til romerriket. Dette ble gjort ved å introdusere romerske verdier, skikker og språk i samfunn rundt om i verden. Bruken av latinbaserte språk, som fransk, italiensk eller spansk, var spesielt populær i denne bestrebelsen.

I tillegg ble romerske ruiner og monumenter ofte reist for å gi en følelse av permanent tilstedeværelse av imperiet, mens latinske inskripsjoner kunne bli funnet på gjenstander som spenner fra mynter til valutasedler. I mange tilfeller ble urfolkskulturer transformert til å reflektere en mer “romersk” karakter gjennom kunstformer som musikk og skulptur.

3. Romerske veier

Romerne la mye tid, arbeidskraft, og penger inn i å utbygge gode veier rundt i riket. Dette lot soldatene bevege seg raskt, noe som var svært nyttig for å komme seg fra sted til sted under krigføring, og for å slå ned opprør rundt i imperiet. 

4. Ressurser

Den romerske hær var på ingen måte ubeseiret, og særlig ikke i de første århundrene siden grunnleggelsen av Roma. Hæren led flere betydelige nederlag, særlig mot kong Pyrrhos, som kom fra Hellas for å erobre Italia i begynnelsen av det 3. århundre f.Kr., og general Hannibal, som kom fra Kartago i Nord-Afrika for å knuse romerne i slutten av samme århundre. I slaget ved Cannae massakrerte Hannibal om lag 60,000-70,000 romere, inkludert konsulen Lucius Aemilius Paullus og 80 romerske senatorer. 

Med hensyn til antall liv som har gått tapt på én dag, så er Cannae et av de mest kostbare slagene i historien. Men til tross for slike knusende nederlag hadde den romerske krigsmaskinen evnen til å mobilisere og bygge seg opp igjen – og det med en stormende fart, gitt rikets utømmelige ressurser.

5. Flaks

Et element vi ikke kan glemme når vi ser på krigføring, og særlig romerrikets krigføring, er flaks. Det var flere ganger at imperiet var på kanten av ødeleggelse, for eksempel når Hannibal hadde knust mesteparten av den romerske hæren ved Cannae, men ikke hadde nok ressurser og menn til å utnytte seieren sin og marsjere mot Roma – dette grunnet manglende støtte fra hans egen side, imperiet Kartago.

Listen ovenfor viser noen av de mest betydelige årsakene til at romerriket ble så stort. Samtidig finnes det mange andre ting som påvirket denne prosessen, i ulike grader.

Når var romerriket på sitt største?

Romerriket nådde sin største utstrekning under keiser Trajan tidlig på 100-tallet e.Kr (se kart under “Hvilke land besto romerriket av?”). På dette tidspunktet hadde imperiet ekspandert langt utenfor sine tidligere grenser, og spente seg over Middelhavets bredde og nådde så langt nord som dagens Storbritannia. Det var omtrent 6,5 millioner kvadratkilometer stort, og det antas at det da bodde omtrent 50 til 80 millioner mennesker i romerriket.

Den omfattende infrastrukturen som trengs for å administrere et så stort territorium ble overvåket av Trajan selv, som implementerte en rekke reformer for å sikre at imperiet hans fungerte effektivt. Takket være Trajans innsats blomstret Romerriket i en tid da mange andre store sivilisasjoner begynte å forfalle. 

Trajans styre markerte et viktig vendepunkt for Romerriket, og hjalp det til å nå enestående høyder før det begynte en gradvis nedgang som kulminerte med dets eventuelle fall mer enn 300 år senere.

Hva menes med at romerriket var imperialistisk? 

Man kan kalle romerriket imperialistisk fordi det brukte militærmakt, kolonisering, assimilering, og lignende virkemidler for å utvide imperiet sitt. Romerne var ikke fornøyd med bare å være den mektigste i Italia; de hadde troen på at de var forutbestemt til å styre verden, og satte derfor ut for å erobre den.

Imperium Romanum

Et begrep som brukes i sammenheng med romerrikets imperialisme er “Imperium Romanum.” Dette viser til at det romerske imperiet ikke var et land eller en stat, i den moderne forstanden av ordet, men en entitet som hersket over andre gjennom allianser og militær styrke.

Hvem delte romerriket i to?

Når Diokletian ble keiser av Roma i 284 e.Kr., innså han raskt at det enorme romerriket rett og slett var for stort og uhåndterlig til å kunne administreres som en enhet. Diokletian mente at for at imperiet skulle overleve, måtte det deles i to halvdeler: vestromerriket og østromerriket. Diokletian tok selv ansvaret for den da mer velstående østlige halvdelen, som senere ble kjent som det bysantinske riket.

Selv om hans regjeringstid markerte begynnelsen på det som skulle forårsake en stor kløft i romerrikets senere historie, kan Diokletian krediteres for å sikre dens fortsatte eksistens i begge halvdeler i flere ekstra århundrer.

Hvem hadde makt i romerriket?

Hvem som hadde makt i romerriket varierer ut ifra hvilken periode man snakker om. 

I det romerske kongedømme fra 753 til 509 f. Kr. bodde den dominerende politiske makten hos en rekke romerske konger. Disse suverene herskerne befalte myndighet over alle områder av romersk liv, fra militære anliggender til nasjonale lover og forskrifter. I tillegg til deres politiske rolle, fungerte romerske konger også som yppersteprester innenfor det romerske religiøse hierarkiet, presiderte over visse religiøse seremonier, og hadde ansvaret for å opprettholde romerske tradisjoner og skikker.

I den romerske republikk fra 509 til 27 f.Kr. ble makten overført til senatet og romerske konsuler. På mange måter lik dagens politikere, ble romerske konsuler valgt av det romerske senatet og tjenestegjorde for bare ett år av gangen. Dette var for å sikre at ingen fikk for mye makt på egen hånd. De hadde betydelig innflytelse i både politiske og administrative sfærer, og tok beslutninger om skattesatser, juridiske saker, handelsforbindelser og utenrikspolitikk.

I det romerske keiserdømmet fra 27 f.Kr. til 476 e.Kr. ble den romerske politiske makten konsentrert i hendene på romerske keisere. I kraft av sin øverste myndighet som statsoverhoder og deres evne til å ha herredømme over store områder av territorium, var disse mektige lederne i stand til å utøve enorm innflytelse over alle aspekter av romersk liv.

Det romerske senat

Det romerske senatet var et av de viktigste aspektene ved den romerske republikken, og fortsatte å spille en innflytelsesrik rolle under det romerske keiserdømmet.

Senatet ble opprinnelig opprettet som et rådgivende organ for den romerske kongen. Over tid ble det imidlertid i økende grad et lovgivende organ. Senatet var sammensatt av patrisiere, eller velstående grunneiere, som hadde livslange stillinger. De ble rådgitt av Pontifex Maximus, overpresten for den romerske religionen.

Selv om senatets makt til slutt ble begrenset av fremveksten av det romerske keiserdømmet, forble det en innflytelsesrik institusjon i det keiserlige Roma.

Plebeiere og patrisiere

I det gamle Roma var det to sosiale hovedklasser: plebeiere og patrisiere. Patrisierne var den rikere klassen mens plebeierne var den fattigere. Selv om de hadde ulike sosioøkonomiske statuser, hadde begge klassene visse rettigheter og plikter i det romerske samfunnet. La oss se nærmere på rollene til plebeiere og patrisiere i det gamle Roma.

Plebeiere

Plebeierne var den fattigste klassen i romerriket. De utgjorde omtrent 80% av det romerske samfunnet. De fleste plebeiere var småbønder, håndverkere eller handelsmenn. Til tross for deres lavere sosioøkonomiske status, hadde plebeiere noen sentrale rettigheter i det romerske samfunnet. De kunne stemme, eie eiendom, og gifte seg inn i familier med høyere status. Plebeiere kunne imidlertid ikke inneha visse høytstående regjeringsstillinger.

Patrisiere

Patrisierne var den rikeste klassen i romerriket. De utgjorde omtrent 20% av det romerske samfunnet og eide mesteparten av landet. Patrisiere kunne også inneha høytstående stillinger i regjeringen. I tillegg til sin politiske makt, hadde patrisiere også mye sosial makt. De kunne gifte seg inn i andre velstående familier og danne mektige allianser, noe som var et utbredt fenomen.

Romerske riddere (Equites)

Blant patrisierne fantes det romerske riddere, også kalt Equites. De var den laveste rangeringen av patrisierklassen, men var fortsatt velstående grunneiere. Deres primære rolle var å tjene som kavaleri i hæren, men de hadde også viktige politiske og religiøse stillinger.

Equites ble opprinnelig etablert som en militær orden under kong Servius Tullius regjeringstid. De tjente som kongens livvakt og som politistyrke. Medlemmene av denne ordenen ble valgt blant de rikere innbyggerne i Roma. De ble pålagt å eie en viss mengde eiendom og å ha råd til sin egen hest og rustning.

Over tid ble ridderne mer involvert i politikk og regjering. De begynte å inneha viktige stillinger i senatet og i administrasjonen av regjeringen. De ble også prester og religiøse embetsmenn.

Til tross for deres privilegier, var ikke equites immun mot kritikk. Noen romere anklaget dem for å være for mektige og for å misbruke privilegiene sine. Med tiden førte dette til en nedgang i deres makt og innflytelse. Ved slutten av den romerske republikken hadde equites mistet mye av sin makt og betydning.

Selv om plebeiere og patrisiere hadde forskjellige roller i det gamle Roma, var de begge integrert i det romerske samfunnet. Plebeierne sørget for arbeidskraften som var nødvendig for at det romerske samfunnet skulle fungere, mens patrisierne brukte sin rikdom og innflytelse for å opprettholde stabilitet og orden. Sammen dannet de et komplekst sosialt hierarki som holdt det gamle Roma sammen i århundrer.

Romerretten

Romerretten er et av de lengstvarende og mest innflytelsesrike rettssystemene i menneskehetens historie. Dens opprinnelse kan spores tilbake til byen Roma på 700-tallet f.Kr., og i løpet av de påfølgende århundrene gjennomgikk den en prosess med kontinuerlig utvikling. I dag danner romersk lov grunnlaget for rettssystemer over hele verden, inkludert i så forskjellige land som Italia, Brasil, Frankrike, Tyskland, Japan og Sør-Afrika.

Den romerske republikk (509-27 f.Kr.) var en periode med stor fremgang for romersk lov. Den viktigste utviklingen i løpet av denne tiden var kodifiseringen av de tolv tabellene, som ble publisert rundt 450 f.Kr. og fungerte som grunnlaget for romersk lov i århundrer fremover.

Tabellene ble satt sammen av en kommisjon på ti menn utnevnt av det romerske senatet. De ble opprettet som svar på økende sosial uro på grunn av et stadig større gap mellom rike og fattige i det romerske samfunnet.

Koden forklarte alles rettigheter og plikter under loven, uavhengig av sosial klasse, og sørget for at selv de fattigste innbyggerne hadde et visst mål av beskyttelse.

En annen viktig utvikling under republikken var fremveksten av profesjonelle advokater (kjent som jurister). Før dette tidspunktet ville alle som ønsket å studere juss ha måttet gjøre det på egenhånd siden det ikke fantes noen formelle skoler eller universiteter.

De tidlige juristene var for det meste velstående grunneiere som hadde den nødvendige fritiden til å vie seg til å mestre de kompliserte lovreglene som var blitt gitt muntlig gjennom generasjoner. Etter hvert som Romas rettssystem ble stadig mer komplekst, ble disse juristene uvurderlige rådgivere, ikke bare for vanlige borgere, men også for politikere og militære ledere.

Den mest kjente juristen av alle var Marcus Tullius Cicero (106–43 f.Kr.), som fungerte som konsul – det høyeste embetet i regjeringen – i 63 f.Kr. Cicero var ikke bare en mester i romersk rett, men også en uhyre talentfull forfatter; hans taler og avhandlinger om filosofi, politikk og retorikk har overlevd til moderne tid og er fortsatt blant noen av de beste verkene fra antikken.

Ciceros oratoriske ferdigheter var så store at han på egenhånd skal ha reddet livet til sin venn Publius Quintilius Varus da Varus ble tiltalt for korrupsjon; Ciceros lidenskapelige forsvar overbeviste juryen om å frikjenne Varus til tross for overveldende bevis mot ham.

Romerretten er et sentralt rettssystem i menneskehetens historie. Hvis du er interessert i å studere jus eller bare vil lære mer om hvordan lovene våre utviklet seg, vil det være givende å undersøke romersk lov, siden den legger til grunn systemet vi fortsatt bruker for å opprettholde rettferdighet i dag.

Religion i romerriket

Religion spilte en betydelig rolle i det gamle romerriket. De romerske gudene ble antatt å blande seg inn i menneskelige anliggender og svare på bønner, og templer ble besøkt av mange borgere. Forfedredyrkelse var også en viktig del av romersk religion. La oss se nærmere på romersk religion.

De romerske gudene

Romas guder ble antatt å ligne mennesker i deres personligheter og oppførsel. De grep generelt inn i menneskelige anliggender og besvarte bønner, selv om de ikke alltid var lydhøre. Det var mange forskjellige guder og gudinner, hver med sitt eget ekspertiseområde som krig, kjærlighet eller jordbruk.

Den viktigste guden var Jupiter, som var gudenes konge. Han ble ofte avbildet som en middelaldrende mann med skjegg og torden i hånden. Juno var gudenes dronning og Jupiters kone. Hun var knyttet til ekteskap og fødsel. Mars var krigsguden, mens Merkur var guden for handel og reisende.

Andre populære gudinner inkluderte Venus (kjærlighet og skjønnhet), Ceres (landbruk) og Minerva (visdom). Guden Apollo ble også tilbedt av romerne og hadde templer dedikert til ham.

Forfedredyrkelse

Forfedredyrkelse var et annet viktig aspekt ved romersk religion. Troen på at ens forfedre kunne hjelpe eller skade dem i livet etter døden, gjorde at folk la stor vekt på å hedre sine eldste, både levende og døde.

Helligdommer ble satt opp i hjemmene for å hedre forfedre, og ofre ble gjort til dem ved spesielle anledninger som festivaler og begravelser. Familiemedlemmer besøkte også sine forfedres graver for å vise respekt.

Religion spilte en betydelig rolle i de gamle romernes liv. Troen deres påvirket alt fra hverdagen til måten de førte kriger på. Selv om de romerske gudene ikke lenger tilbes i dag, kan vi fortsatt lære mye om denne fascinerende tidsperioden ved å studere religionen deres.

Romersk kultur

Har du noen gang lurt på hvordan det var å bo i det gamle Roma? Selv om romerriket falt for århundrer siden, kan dets virkning fortsatt sees i moderne tid. Fra språk til arkitektur har det gamle Roma etterlatt et varig inntrykk på verden. La oss ta en titt på noen av måtene kulturen i det gamle Roma har formet verden slik vi kjenner den i dag.

Språk

En av de mest åpenbare måtene det gamle Roma har påvirket moderne kultur er språk. Det er anslått at opptil 30% av engelsk ordforråd er avledet fra latin. Dette er ikke overraskende når du tenker på at latin i århundrer var språket for vitenskap og læring. Selv i dag er mange akademiske begreper fortsatt uttrykt på latin. Hvis du noen gang har lurt på hvorfor vitenskapelige navn er skrevet på latin, nå vet du det!

Arkitektur

Har du noen gang vært inne i en katedral eller regjeringsbygning og blitt imponert over arkitekturens storhet? I så fall har du det gamle Roma å takke. Den romerske arkitektoniske stilen er preget av bruken av buer og hvelv, som tillot høyere og mer utsmykkede bygninger. Denne arkitekturstilen spredte seg raskt over hele Europa, og fortsettes å bli brukt i mange ikoniske strukturer i dag.

Kunst

Hvis du er en fan av kunst, er det høyst sannsynlig at du kan takke det gamle Roma for dette også. Under høyden av romerriket ble mange flotte kunstverk skapt. Dessverre har svært få romerske malerier overlevd til moderne tid på grunn av deres nedbrytelige natur. Vi er imidlertid så heldige å fortsatt ha mange eksempler på romersk skulptur. Den romerske stilen er preget av sin realisme og påvirkning fra gresk kultur. Du kan se eksempler på denne varige stilen i mange museer rundt om i verden.

Hvordan var livet i romerriket?

Livet i romerriket var et komplekst og dynamisk sosialt miljø. Mens noen aspekter av livet forble konstant gjennom århundrene, var andre i stadig utvikling som svar på skiftende påvirkninger fra både innenfor og utenfor imperiet. 

I kjernen av det romerske samfunnet var et klart hierarki med spesifikke rettigheter og plikter for hver klasse. Selv om politiske posisjoner var begrenset til medlemmer av overklassen ved fødsel eller anskaffelse, hadde alle innbyggere en stemme i styringen når de valgte tjenestemenn på forskjellige nivåer eller uttrykte meninger gjennom folkeavstemning. I tillegg var det klare skiller mellom sosial status, som forventninger og muligheter basert på kjønn, alder, ferdigheter, rikdom og familiebånd.

Videre anså romerne seg for å være svært siviliserte mennesker med god smak og estetikk. De var stolte av sine kunstneriske prestasjoner på tvers av ulike medier, inkludert arkitektur, skulptur, maleri og litteratur. Mye av det vi vet om det gamle Roma kommer ikke bare fra opptegnelser, men også fra verk produsert under denne sofistikerte gullalderen. 

Til tross for disse tegnene på raffinement, levde innbyggerne i en verden i stadig endring der livene deres ble evig forstyrret av krig og splid. Dette var et følge av maktkamp både internt og utenfor grensene deres. 

Ikke desto mindre, takket være varige innovasjoner som imponerende offentlig infrastruktur som veier og akvedukter, kan man argumentere at livet for romerske borgere holdt store løfter fordeler, også i urolige tider. Uavhengig av daglige realiteter er det imidlertid klart at disse innbyggerne levde aktive liv preget av en varig arv som fortsatt kan sees i dag.

Slaveri i romerriket

For mange av oss fremmaner ordet “slaveri” bilder av amerika og den atlantiske slavehandelen. Men slaveri er ikke innsnevret til amerikansk historie; det er et globalt fenomen med en lang og kompleks historie. I denne seksjonen skal vi ta en titt på hvordan slaveriet begynte i Roma, hvordan livene til romerske slaver var, og hvordan det avtok.

Opprinnelsen til romersk slaveri

De første romerske slavene var krigsfanger – de som ble tatt til fange i kamp og brakt tilbake til Roma som seierstrofeer. Etter hvert som Roma ble mektigere og begynte å erobre nye land, økte antallet slaver. Det samme gjorde antallet måter man kunne bli slave på; slavehandlere kjøpte fanger fra plyndringstokt og kriger, mens foreldre noen ganger solgte sine egne barn til slaveri for å betale ned gjeld.

Når de var blitt slaver, kunne en person bli frigjort av eieren, eller de kunne tjene sin frihet gjennom hardt arbeid eller god oppførsel. Det hendte faktisk at slaver kjøpte sin egen frihet, og noen ganger klarte de å oppnå stor velstand, slik som Marcus Venerius Secundio i Pompeii.

Livene til romerske slaver

Livet til en romersk slave var langt fra lett. De ble fratatt sin frihet og hadde ingen juridiske rettigheter; de kunne bli kjøpt og solgt, slått og misbrukt, og tvunget til å jobbe mange timer uten hvile.

Slaver utførte alle slags oppgaver i det romerske samfunnet, fra matlaging og rengjøring til jordbruk og produksjon. Noen var svært dyktige håndverkere eller lærere for velstående barn; andre jobbet i gruver eller jobbet med byggeprosjekter som veier og murer.

Til tross for deres forskjellige roller, ble alle slaver betraktet som eiendom først og mennesker dernest.

Slutten på romersk slaveri

Slutten på det romerske slaveriet var en gradvis prosess som foregikk omtrent fra det 1. til det 5. århundre e.Kr. Prosessen skal ha blitt fremskyndet når keiser Konstantin utstedte et påbud som erklærte at alle slaver skulle være frie.

Det er flere grunner til at Konstantin kan ha tatt denne avgjørelsen, men det er sannsynlig at han ble inspirert av sin kristne tro; kristendommen lærer tross alt bort at alle mennesker er like i Guds øyne.

Uansett hva Konstantins motiver måtte ha vært, markerte hans edikt et vendepunkt i historien – et som til slutt ville føre til avskaffelse av slaveri rundt om i den romerske verden.

Når var romerrikets fall?

Romerrikets fall skjedde i 476 e.Kr. når den germanske høvdingen Odoacer avsatte den siste romerske keiseren, Romulus Augustus. Fallet kan derimot ikke oppsummeres i én bestemt hendelse, men i en prosess som varte i flere hundre år – lengre enn mange riker eksisterer. 

Hvorfor ble Vest Romerriket svekket?

Det vestromerske riket ble svekket på en rekke forskjellige måter: 

• Overekspansjon og høye militærutgifter: I kjernen av denne nedgangen var imperiets overekspansjon og økende militærutgifter. Ettersom de utvidet seg, møtte romerne motstand fra de barbariske stammene som bodde utenfor grensene deres, noe som nødvendiggjorde økte militærutgifter for å forhindre ytterligere inngrep. Samtidig skjøt inflasjonen i været på grunn av konstant krigføring og regjeringskorrupsjon, noe som anstrengte økonomien ytterligere og begrenset Romas evne til å forsvare seg. 
• Korrupsjon: Problematisk var også det voldsomme maktmisbruket av romerske embetsmenn og keisere, som ofte plyndret provinser for egen personlig vinning. Lagt sammen bidro disse faktorene sterkt til Romas fall på 500-tallet e.Kr. Til slutt gjorde deres svakhet det altfor lett for utenlandske inntrengere som Attila og Odoacer å endelig få slutt på det en gang så store imperiet.

Hvorfor falt øst romerriket?

Øst romerrikets fall, med Konstantinopel (også kalt Bysants) i sentrum, har vært gjenstand for omfattende studier og debatt blant historikere gjennom årene. Selv om det er mange forskjellige teorier om hva som til slutt førte til dens nedgang og fall, er det ikke noe definitivt svar. 

Noen har hevdet at faktorer som militær konflikt og politisk ustabilitet spilte en stor rolle, mens andre har pekt på interne svakheter i imperiets struktur og ledelse. Den kanskje mest siterte årsaken til Konstantinopels fall var imidlertid Mehmet IIs ankomst på scenen. Mehmet ledet en kampanje mot Konstantinopel som resulterte i at byen ble erobret i 1453, og avsluttet mer enn tusen år med bysantinsk styre i regionen. 

Med dette avgjørende nederlaget fulgte ikke bare politiske endringer på nasjonalt nivå, men også kulturelle endringer som fikk vidtrekkende konsekvenser for både Konstantinopel og hele regionen. Slik sett kan Mehmet II betraktes som en av nøkkelfigurene som er ansvarlige for at øst romerriket falt.

Er romerriket demokratisk?

Det er generell enighet blant historikere om at romerriket ikke var et demokratisk samfunn. Snarere var de et oligarki som verdsatte sine borgeres militærtjeneste fremfor deres politiske meninger. 

Dette var tydelig på alle nivåer i det romerske samfunnet. For eksempel, mens romerske borgere hadde rett til å stemme og inneha verv, var denne retten i stor grad begrenset til medlemmer av overklassen som hadde betydelig eiendomsbeholdning og hadde råd til å bruke betydelige ressurser til offentlig tjeneste. 

I tillegg var de som engasjerte seg i politikk underlagt et rigid sett med lover som hardt straffet dissens og opprør mot imperialistisk autoritet. Totalt sett er det klart at selv om noen aspekter av Roma kan ha virket demokratiske på overflaten, var det i hovedsak et oligarkisk samfunn styrt av en liten eliteklasse for deres egen fordel.

Hvorfor var Roma oligarki?

Selv om romerriket ofte blir sett på som et monarki styrt av en keiser, var dette ikke alltid tilfelle. Faktisk er mange historikere enige om at romerriket var et oligarki fra starten til det falt. Det er flere ting som tyder på dette:

• Den sentraliserte strukturen til den romerske regjeringen ga enorm makt til en liten gruppe eliteborgere og politikere. For eksempel var disse personene i stand til å monopolisere nøkkelstillinger i både offentlige og forretningsmessige virksomheter som militær ledelse eller skatteinnkreving. 
• Videre var de i stand til å påvirke opinionen ved å kontrollere nyhetskanaler og manipulere informasjon gjennom propagandakampanjer. 
• Til slutt manipulerte disse elitene valg gjennom titulære kontorer for å opprettholde sin kontroll over det politiske systemet. 

Alle disse faktorene bidro til en stat som ble styrt av en liten minoritet i stedet for av en enkelt konge eller diktator. Dermed er det klart hvorfor mange historikere omtaler romerriket som et oligarki snarere enn som et monarki eller diktatur.

Var romerriket diktatur?

Mange har hevdet at Romerriket faktisk var et diktatur – en svært sentralisert stat styrt av grusomme ledere som undertrykte sine undersåtter og kontrollerte alle aspekter av livet deres. 

Selv om dette argumentet har en viss sannhet, er det også klart at romerne ikke helt passet inn i formen til et tradisjonelt diktatur. 

For eksempel, mens det tydeligvis var elementer av undertrykkelse i romersk styre (særlig med hensyn til slaveri), var det også mange demokratiske trekk som frie valg for visse verv og regelmessige offentlige diskusjoner om viktige spørsmål. 

Dessuten, til tross for sin enorme størrelse og maktkonsentrasjon i selve Roma, ble imperiet også delt inn i en rekke mindre regioner der lokale myndigheter hadde betydelig makt over sine egne saker. 

Så selv om romerriket klart hadde noen diktatoriske trekk ved siden av sine mer demokratiske aspekter, er det vanskelig å sette en merkelapp på det som et rent diktatur eller et strengt autoritært regime. I stedet for å se det som det ene eller det andre, kan vi heller se det som et sted langs et spekter mellom disse to ytterpunktene.

Kvinner i romerriket

Hva var kvinners rolle i romerriket? Dette er et spørsmål som har blitt stilt av mange historikere, arkeologer, og ikke minst studenter gjennom årene. Selv om det fortsatt er mye debatt rundt emnet, kan det ikke benektes at kvinners rolle i det gamle Roma var veldig forskjellig fra dagens samfunn. Nedenfor skal vi ta en kikk på noen av begrensningene til kvinner i det gamle Roma, og hvordan de fant måter å omgå dem.

1. Kvinner i det gamle Roma fikk ikke eie eiendom eller penger.
2. De fikk heller ikke ha jobber utenfor hjemmet.
3. Kvinner fikk ikke stemme eller delta i politikk.
4. Noen kvinner fant imidlertid måter å omgå disse restriksjonene på. For eksempel ville mange velstående kvinner låne penger til menn og deretter kreve renter på lånet.
5. Noen kvinner ble også forretningseiere til tross for at det teknisk sett var i strid med loven for dem å gjøre det.
6. Og selv om de ikke fikk lov til å inneha offentlige verv, klarte noen kvinner å øve innflytelse over romersk politikk ved å bli rådgivere for sine ektemenn eller fedre som deltok i politikk.

Mens kvinnens rolle i romerriket var veldig forskjellig fra i dag, er det klart at de fortsatt fant måter å utøve innflytelse og gjøre sin stemme hørt, til tross for de mange restriksjonene som ble lagt på dem. Gjennom sin oppfinnsomhet og besluttsomhet var romerske kvinner i stand til å skape sine egne muligheter og ha en betydelig innvirkning på det romerske samfunnet som helhet.

Kilder om romerriket

Det er begrenset med kildemateriale for romerriket som fortsatt eksisterer i dag. Altfor mange skrifter, pergamenter, og andre kilder har gått tapt gjennom kriger, brenninger av biblioteker, og tidens tann. Vi har derimot noen romerske kilder som historikere fortsatt lener seg på den dag i dag:

1. Livys “Ab urbe condita”

Livy’s “Ab urbe condita” er en av de viktigste kildene om romerrikets historie. Verket dekker perioden fra grunnleggelsen av Roma i 753 f.Kr. til Livius sin egen tid i det 1. århundre e.Kr. Mens mye av verket er basert på legender og myter, gir det et viktig perspektiv på tidlig romersk historie.

2. Julius Cæsars “Gallerkrigene”

Julius Cæsars “Gallerkrigene” er en beretning om hans militære kampanjer i Gallia fra 58-52 f.Kr. Verket inkluderer førstehåndsberetninger om Cæsars kamper samt en detaljert beskrivelse av det galliske samfunnet og kulturen. «Den galliske krigen» er en viktig kilde for å forstå den romerske erobringen av Gallia.

3. Virgils “Aeneiden”

Virgils “Aeneid” er et episk dikt som forteller historien om Aeneas, en trojansk prins som flyktet fra byen Troja etter dens fall til grekerne. Aeneas tok seg til slutt til Italia, hvor han grunnla byen Roma. “Aeneiden” gir en viktig mytisk opprinnelseshistorie for Roma.

4. Tacitus’ “Annaler”

Tacitus’ “Annaler” er en historie omromerriket fra 14-68 e.Kr. Verket dekker regjeringene til keiserne Tiberius, Claudius, Nero og Vespasian. Tacitus var senator i denne perioden, og hans arbeid gir et viktig innsideperspektiv på imperialistisk politikk og hoffliv i denne tidsperioden.

5. Suetonius’ “De tolv keiserene”

Suetonius’ “De tolv keiserene” er et biografisk verk som dekker livet til Julius Cæsar og de 11 keiserne som etterfulgte ham. Verket gir verdifull innsikt i personlighetene og regjeringene til disse herskerne.

6. Plutarchs “Parallelle liv”

Plutarchs “Parallelle liv” er en serie biografier som sammenligner kjente grekere og romere som hadde lignende liv eller prestasjoner. Verket inkluderer biografier om Julius Cæsar og Alexander den store, blant andre. Plutarchs arbeid gir verdifull innsikt i både gresk og romersk kultur og samfunn.

Romerriket bilder

Bilder av romerriket, romerske keisere, og romerske ruiner finnes det mange av. Enten du leter etter kjente malerier, museumsbilder, eller andre illustrasjoner, så finner du her en samling av romerriket bilder. De er alle uten opphavsrett, så du kan gjerne bruke dem i kreative prosjekter og presentasjoner.

Giovanni Paolo Panini: Innbilt galleri i Roma.

Historisk kart av det gamle Roma i første århundre fvt. Publisert i Italia i 1570. 

Pablo Salinas: Romerske festivaler ved Colosseum. Malt i første tiår av 1900-tallet.

Lorenzo A. Castro: Slaget ved Actium. Utgitt 1672. 

Sitér denne artikkelen: F. Osen. “Romerriket.” Romerriket.no. Hentet fra: https://romerriket.no/ (Lastet ned: Lesedato).

Romerriket.no er også tilgjengelig på følgende språk:

• Engelsk: romanempirehistory.com
• Svensk: romarriket.se
• Dansk: romertiden.dk
• Tysk: romischesreich.de
• Nederlandsk: romeinse-rijk.nl
• Italiensk: iromani.it

Sist oppdatert 6. september 2024 av Frode Osen