Romerriket var det største imperiet i verden, og det var også et av de mest suksessrike. Romerne var i stand til å erobre mange land og gjøre dem til en del av sitt imperium. Suksessen deres varte ikke evig, da de til slutt falt fra makten.

Hovedstaden i Romerriket var Roma. Det var også den største byen, med en befolkning på rundt 1 million mennesker. Den ble grunnlagt i 753 f.Kr. av Romulus og Remus, som ble oppdratt av en ulvinne.

Romerriket varte i mer enn 1000 år. På sitt høydepunkt i 117 e.Kr. dekket det 5 millioner kvadratkilometer og hadde 50-90 millioner mennesker som bodde innenfor sine grenser. Imperiet strakte seg fra Spania til Irak og fra Storbritannia til Egypt.

Nedenfor finner du mange fakta om romerriket. God fornøyelse!

Hvem grunnla Roma?

hvem grunnla roma?

Roma ble grunnlagt av tvillingbrødrene Romulus og Remus den 21. april, år 753 f.kr., etter at de hadde kommet seg helskinnet gjennom alvorlige stridigheter, inkludert en intern konflikt med sin onkel Amulius, og en ekstern konflikt med sabinerne. Bildet ovenfor viser ulvinnen som ifølge legenden oppvartet Romulus og Remus.

Når var romertiden? 

Romertiden varte fra år 753 f.Kr. til år 476 e.Kr. Dette gjelder det vestromerske riket som man kjenner best fra historien, og som man forbinder med de ekte romerske idealene. Det østromerske riket varte i nesten tusen år til, helt frem til år 1453 når det osmanske riket erobret Konstantinopel. 

Hvem var romerne?

Romerne var borgerne i det gamle romerriket. Det kom på det samme om de bodde i Italia, Gallia, Germania, Britannia, eller Jerusalem – så lenge de hadde godkjent romernes tilbud om borgerskap mot beskatning, så ble de regnet som romerske borgere. Dette var en av imperiets fremste erobringstaktikker; ved å assimilere og anerkjenne samfunnene de overtok, bygget de allianser og tilhørighet. Alternativet var å knuse fiendene fullstendig ved å drepe alle innbyggerne og brenne ned byene, noe som hendte hvis de ikke godtok tilbudet om beskattelse mot frihet. 

Hvorfor ble romerriket så stort? 

hvorfor ble romerriket så stort?

Det finnes mange grunner til at romerriket ble så stort at det omkranset hele middelhavet. Og selv om det er vanskelig å peke ut kun én av dem som hadde mest betydning, så går det an å nevne flere som ihvertfall hadde stor betydning: 

  1. Imperialisme: Romerriket var et imperialistisk regime, som vokste ved å bruke makt til å overta nye områder og skattlegge dem. Dette frigjorde mye ressurser og mannestyrke, da romerne også hyret inn leiesoldater fra disse overtatte områdene. Noe som fører oss til neste punkt.
  2. Assimilering: Ettersom at romerne tok over nye områder, hadde de av vane å tilby de erobrede å bli en del av romerriket; så lenge de betalte skatt og bidro til statskassen, så ville de etter hvert kunne bli romerske borgere, og romerne ville sørge for deres sikkerhet i tilfelle de ble angrepet av nærliggende stammer. I stedet for å knuse fiendene sine, tok romerne dem inn i riket, og gjorde det dermed større og sterkere enn før (så lenge det lot seg gjøre å overtale de erobrede om å bli med; hvis ikke ble de alle henrettet, og byen deres brent ned).  
  3. Veier: Romerne la mye tid, arbeidskraft, og penger inn i å utbygge gode veier rundt i riket. Dette lot soldatene bevege seg raskt, noe som var svært nyttig for å komme seg fra sted til sted under krigføring, og for å slå ned opprør rundt i imperiet. 
  4. Ressurser: Den romerske hær var på ingen måte ubeseiret, og særlig ikke i de første århundrene siden grunnleggelsen av Roma. Hæren led flere betydelige nederlag, særlig mot kong Pyrrhos, som kom fra Hellas for å erobre Italia i begynnelsen av det 3. århundre f.Kr., og general Hannibal, som kom fra Kartago i Nord-Afrika for å knuse romerne i slutten av samme århundre. I slaget ved Cannae massakrerte Hannibal om lag 60,000-70,000 romere, inkludert konsulen Lucius Aemilius Paullus og 80 romerske senatorer. Med hensyn til antall liv som har gått tapt på én dag, så er Cannae et av de mest kostbare slagene i historien. Men til tross for slike knusende nederlag hadde den romerske krigsmaskinen evnen til å mobilisere og bygge seg opp igjen – og det med en stormende fart, gitt rikets utømmelige ressurser. 
  5. Flaks: Et element vi ikke kan glemme når vi ser på krigføring, og særlig romerrikets krigføring, er flaks. Det var flere ganger at imperiet var på kanten av ødeleggelse, for eksempel når Hannibal hadde knust mesteparten av den romerske hæren ved Cannae, men ikke hadde nok ressurser og menn til å utnytte seieren sin og marsjere mot Roma – dette grunnet manglende støtte fra hans egen side, imperiet Kartago. 

Listen ovenfor viser noen av de mest betydelige årsakene til at romerriket ble så stort. Samtidig finnes det mange andre ting som påvirket denne prosessen, i ulike grader.

Den romerske hæren

legion

Den romerske hæren spilte en stor rolle i utvidelsen av Romerriket. Romerne hadde en hær som besto av ca. 500 000 soldater på det meste, hvorav ca. 40% var kavaleri. Den romerske hæren var en høyt organisert og godt trent styrke som var delt inn i legioner.

Hva er en legion?

Legionen var en gruppe soldater som gjorde det enklere å organisere den romerske hæren i krig. Romerske legioner besto av rundt 5000 infanterisoldater, ble kommandert av en legat, og var delt inn i 10 kohorter. Kohorten hadde 6 årskull, hver med 80 menn. I tillegg var det 5 skvadroner kavaleri og en tropp på 300 lett infanteri. Størrelsen på romerske legioner, og oppdelingene innad dem kunne likevel variere basert på behov, og hvor mange soldater man hadde tilgjengelig.

Romerne samlet ikke sin første stående hær før rundt 400 f.Kr., selv om Roma i mange århundrer stolte på et stort antall borgerlegionærer for å dekke sine militære behov. Praksisen å samle en stående gruppe tropper fortsatte frem til den andre puniske krigen.

Militæret skyldte mye av sin suksess til måten det er organisert på, fra rangstrukturen helt ned til kommunikasjonsmåtene og opp til taktikken. Regimentene er organisert i to typer: permanente regimenter og reserveregimenter. Et permanent regiment er en enhet permanent stasjonert i en region i Roma, mens et reserveregiment er valgt fra kohorten eller legionen og midlertidig tildelt til å tjene andre steder i Roma. De permanente regimentene er ikke i tjeneste hele tiden og tjener kun utenfor hjemmestasjonen på bestemte tider.

Den viktigste delen av romerske legioner sitt utstyr var hjelmen. Den beskyttet hodet og nakken mot alle typer skader under kamp. Soldaten hadde også på seg rustning for å beskytte overkroppen, skuldrene, lårene, leggene og underarmene. Skjoldet beskyttet overkroppen mot slag mot fronten mens spydet tjente som et våpen i nærkamp.

Hvem kunne bli med i den romerske hæren?

Den romerske hæren var en svært mangfoldig organisasjon. Den inkluderte mennesker fra alle forskjellige samfunnslag, inkludert borgere og slaver. Innbyggere ble forventet å tjene i hæren i rundt 16 år, og slaver ble ofte rekruttert så unge som 14 år.

De fem gode keiserne

de fem gode keiserne

Betegnelsen «De fem gode keiserne,» eller «De fem store keiserne,» viser til fem romerske keisere som styrte fra år 96 til år 180 e.Kr:

  1. Nerva (96-98)
  2. Trajan (98-117)
  3. Hadrian (117-138)
  4. Antoninus Pius (138-161)
  5. Mark Aurel (161-180)

I 1776 omtalte historikeren Edward Gibbon denne perioden på om lag 85 år som den lykkeligste gjennom tidene, med ordene: «Hvis en mann ble gitt formålet å stadfeste perioden i verdenshistorien når menneskerasens tilstand var mest lykkelig og velstående, så måtte han, uten å nøle, utpeke den som strakte seg fra døden til Domitian til tiltredelsen av Commodus.» Domitian var keiser rett før Nerva, den første gode keiseren, og Commodus var keiser rett etter Mark Aurel, den siste gode keiseren. Han var også Mark Aurel sin sønn (og store skuffelse).

Romersk filosofi

Romersk filosofi var svært variert, og inkluderte blant annet stoisisme, epikurisme, og kynisme. Selv om flere av disse var greske og stammet fra antikkens Hellas, så ble de videreutviklet og ivrig praktisert av filosofisk interesserte romere. 

Hva er stoisisme? 

Stoisisme er en filosofi som går ut på at man kan få et liv med sinnsro hvis man lærer seg å beholde perspektiv når uønskede ting skjer. Dette var stoikeren Epiktet sin grunnsetning: “Noen ting er innenfor vår kontroll, og annet ikke.” Og den som vil være lykkelig bør bli veldig flink til å skille mellom hva de kan kontrollere – som de derfor bør bruke energi på – og det de ikke kan kontrollere – som de derfor ikke bør bruke energi på. Man kan ikke kontrollere været, verdensøkonomien, krig, eller hva noen andre sier og tenker, men man kan kontrollere hva man selv tenker, hvordan man ser ting, og hva man velger å gjøre. 

Stoisismen er kanskje den filosofien som var mest populær i romertiden, og som i moderne tid har fått gjenvunnet interesse blant ledere og soldater, men også blant helt vanlige folk, grunnet dets praktiske nytteverdi. 

De fleste stoiske tekster har dessverre blitt tapt, men det eksisterer fortsatt noen svært interessante og delvis eller helt komplette verk av stoikerne Marcus Aurelius, Epiktet, og Seneca den yngre. Disse verkene er henholdsvis Til meg selv (“Meditations”), Diskurser (“Discourses”), og Om livets korthet (“On the Shortness of Life”), og er meget relaterbare for enhver leser, også i dag.

Marcus Aurelius

mark aurel

Marcus Aurelius, også kjent som Mark Aurel, var en stoisk filosof og romersk keiser som levde mellom år 121 til 180 e.Kr., og regjerte mellom 160 til 181. Han er kanskje de mest unike stoikere og romerske keisere vi kjenner til i dag, gitt kombinasjonen mellom hans høye status som lederen for hele romerriket, og den ydmyke stoiske filosofien han praktiserte. Mens Marcus Aurelius levde var det romerske imperiet preget av krig og pest, og det er sannsynlig at han fant styrke i stoisismen. 

Hvordan fungerte slaveri i det gamle Roma?

Slaveri eksisterte i det gamle Roma fra byens tidligste dager, og var en av grunnpilarene til dens økonomi. Det er estimert at slavene utgjorde omtrent 10%, og muligens opptil 20%, av hele det romerske imperium sin befolkning. For det beregnede folketallet på 50 millioner i det første århundre vil det da ha vært mellom fem til ti millioner slaver.

Slavene hadde ingen rettigheter, og kunne bli mishandlet og solgt av eierne til enhver tid. Noen slaver ble derimot frigjort av mer medfølende eiere, og det finnes til og med tilfeller av at romerske borgere giftet seg med slavene sine. 

Institusjonen endret seg over tid, med slaver som utførte forskjellige typer arbeid og levde under forskjellige forhold. På sitt høydepunkt så slaveriet ut til å være en integrert del av det romerske samfunnet, men det var et system som aldri var stabilt og til slutt ville medvirke til republikkens kollaps.

Hvordan var livet i romerriket?

Livet i romerriket for en romersk statsborger var ikke lett. Det var både mange rettigheter og plikter som fulgte med statsborgerskap. For eksempel hadde borgere rett til å stemme, inneha offentlige verv, eie eiendom og inngå juridiske kontrakter. På den annen side måtte de også betale skatt og tjene i hæren ved behov.

Samtidig var det daglige livet i romerriket preget av lignende aktiviteter som vi kjenner til i dag. Om dagene var det et evig liv i gatene og markedene, og om kveldene var det vanlig for mange å “dra ut på byen,” drikke i barer, og kose seg.

Hva var de forskjellige sosiale klassene i det gamle Roma?

Det antikke romerske samfunnet hadde et trelagssystem med statsborgerskap. Det inkluderte patrisierne, som var velstående aristokrater; plebeierne, som var borgere i middelklassen; og slavene, som var mennesker uten noen rettigheter eller friheter.

Spartacus og slaveopprøret

spartacus

Spartacus var en trakisk slave som levde i det 1. århundre f.Kr. Han ledet et av romerrikets største slaveopprør; et slaveopprør som nesten bragte riket til dets kne. Det finnes flere sannsynlige hendelsesforløp i Spartacus sitt liv, basert på ulike kilder. Ifølge en av disse, dramatisert i serien «Spartacus: Blood and Sand,» så vokste Spartacus opp i gamle Trakia hvor han hadde en kone, Sura. Etter hvert blir begge tatt til fange av romerne, og Spartacus blir kjøpt av romeren Lentulus Batiatus, som var en lanista (eier av en gladiatorskole) i byen Capua. Etter hvert som at Spartacus kjempet seg opp til høy status som gladiator, sa Batiatus seg enig i å oppsøke hans kone – noe som kostet mye penger. Når Spartacus endelig fikk se kona si igjen, ble det etter hvert klart at hun var blitt knivstukket, etter ordre fra Batiatus, som mente at Spartacus ville miste kampgnisten hvis han fikk slå seg til ro med henne.

Spartacus dreper Batiatus, bryter seg ut med 40 andre gladiatorer, og samler seg over 2 år et beregnet antall på 70,000 slaver, som sammen utgjør en hær som nesten klarer å knuse det romerske regimet. Spartacus dør i et endelig slag mot rikmannen Marcus Crassus, og de 6,000 slavene som overlever blir korsfestet langs hele veien fra slagstedet til Roma.

Hva menes med at romerriket var imperialistisk? 

Man kan kalle romerriket imperialistisk fordi det brukte militærmakt, kolonisering, assimilering, og lignende virkemidler for å utvide imperiet sitt. Romerne var ikke fornøyd med bare å være den mektigste i Italia; de hadde troen på at de var forutbestemt til å styre verden, og satte derfor ut for å erobre den.

Hvem var keiser i romerriket da Jesus kom til Jerusalem?

Den romerske keiseren på tidspunktet for Jesu besøk i Jerusalem var Tiberius, stesønn av keiser Augustus. Tiberius anerkjente Jesus Kristus, men selv om han ville opphøye Jesus til guddom, så avslo senatet dette forslaget. På denne tiden hadde senatet mer makt enn keiseren i saker om hvem som skulle bli opphøyet og ikke.

Visste keiser Augustus at Jesus levde?

Det er fullstendig usannsynlig at Augustus visste om Jesus, da Jesus antagelig ble født rundt år 4 eller 6 f.Kr., og Augustus døde i år 14 e.Kr. Jesus ville altså vært kun 18-20 år gammel når Augustus døde. Følgende tyder kildene på at Jesus kun ble kjent for offentligheten når han var 30 år gammel, når Augustus allerede hadde vært død i mange år. Det gir ingen mening at en keiser skulle vite om en fattig jødisk mann som bodde i en provins, og mest sannsynlig jobbet som snekker.

Hva har vi arvet fra romerriket?

Romerriket har hatt stor innflytelse på den vestlige sivilisasjonen, og har påvirket oss på mange måter. Noen av tingene vi har arvet fra romerriket inkluderer:

  • et kalendersystem som er basert på den julianske kalenderen

  • språk: det latinske alfabetet

  • arkitektur: mange moderne bygninger – spesielt banker og offentlige bygg – er inspirert av romersk byggestil

  • religion: Kristendommen startet i Jerusalem, som var en provins i det romerske keiserriket

Den viktigste arven fra romerriket er kanskje at de har gitt oss ideen om en republikk. Den romerske ideen om republikanisme er det som har inspirert moderne demokratier som Amerika og Frankrike.

Hvem var de mest kjente romerne?

Romerne hadde en dyp innvirkning på den vestlige sivilisasjonen, og det er umulig å leve uten å bli berørt av dem. Her er noen av de mest kjente romerne som noen gang har levd:

  1. Julius Caesar – Han ble født inn i en velstående familie og ble diktator i Roma, og etablerte seg som en av de mektigste menneskene i historien.

  2. Augustus – Han ble født inn i en aristokratisk familie, først med navnet Octavian, og ble keiser av Roma etter å ha beseiret Mark Antony og Cleopatra i slaget ved Actium. Publius Cornelius Scipio Aemilianus – Han var den mest suksessrike romerske generalen i de puniske krigene, og beseiret Hannibal og fikk legendarisk status.

  3. Marcus Aurelius – Han var en romersk keiser fra 161 til 180 e.Kr., mest kjent for sitt filosofiske verk «Meditasjoner,” også kalt “Til meg selv.”

Den romerske republikken

Den romerske republikken var perioden i det gamle Roma mellom styrten av monarkiet i 509 f.Kr. og opprettelsen av det romerske keiserriket i 27 f.Kr.

Republikken begynte med en revolusjon som styrtet kong Tarquinius Superbus, som hadde regjert i mer enn 20 år. Den siste kongen var Lucius Tarquinius Collatinus, som ble styrtet kort tid etter sin forgjenger. Den romerske republikken tok slutt da keiser Augustus vant slaget ved Actium mot Mark Antony og Kleopatra.

Autoritære kilder om romerriket

Det er begrenset med kildemateriale for romerriket som fortsatt eksisterer i dag. Altfor mange skrifter, pergamenter, og andre kilder har gått tapt gjennom kriger, brenninger av biblioteker, og tidens tann. Vi har derimot noen romerske kilder som historikere fortsatt lener seg på den dag i dag:

  1. Gibbon, Edward (1788), The History of the Decline and Fall of The Roman Empire
  2. Caesar, Julius (58–49 fvt.), Gallerkrigen
  3. Plutarch, Lives of the Noble Grecians and Romans
  4. Livy, The History of Rome
  5. Suetonius (121 evt.), The Twelve Caesars

Romerriket bilder

Bilder av romerriket, romerske keisere, og romerske ruiner finnes det mange av. Enten du leter etter kjente malerier, museumsbilder, eller andre illustrasjoner, så finner du her en samling av romerriket bilder. De er alle uten opphavsrett, så du kan gjerne bruke dem i kreative prosjekter og presentasjoner.

Giovanni Paolo Panini: Innbilt galleri i Roma.

Historisk kart av det gamle Roma i første århundre fvt. Publisert i Italia i 1570. 

Pablo Salinas: Romerske festivaler ved Colosseum. Malt i første tiår av 1900-tallet.

Lorenzo A. Castro: Slaget ved Actium. Utgitt 1672.