Cæsareopapisme: Østromerriket, keiserkirke, bysantinsk teokrati

Cæsareopapisme beskriver en styreform hvor den sekulære herskeren, typisk keiseren, også har overordnet myndighet over kirken.

I Østromerriket ble keiseren ansett som Guds stedfortreder på jorden og hadde stor innflytelse over bispeutnevnelser og kirkelig doktrine. Dette skapte et tett forhold mellom stat og kirke og bidro til utviklingen av det bysantinske teokratiet.

Frode Osen (29) skriver historieartikler for Lille norske leksikon. Han har en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo, med spesialisering i romersk keiserideologi. Han har også studert romersk arkeologi og historie i Roma, og har forsket på antikkens politiske symbolbruk. Frode står bak Romerriket.no, et av Norges mest besøkte nettsteder om Romerriket, mye brukt av både elever, studenter, lærere og historieinteresserte. Når han ikke skriver, leser han som regel HISTORIE-magasiner, Illustrert Vitenskap, eller klassiske tekster. Les mer om Frode her.
Slik siterer du denne artikkelen:
Romerriket.no, «Cæsareopapisme: Østromerriket, keiserkirke, bysantinsk teokrati», publisert 19. juni 2025, https://romerriket.no/caesareopapisme/.