Crimen falsi refererte i romersk rett til forbrytelser som innebar falskhet, særlig forfalskning av dokumenter, vitnemål eller segl. Det ble sett på som en alvorlig krenkelse av rettssystemet og tilliten i samfunnet.
Straffene kunne inkludere bøter, pisking, eksil eller i grove tilfeller dødsstraff. Rettslig behandling skjedde vanligvis under ledelse av en praetor.