Damnatio memoriae betyr «fordømmelse av minnet» og var en romersk praksis der en persons navn og bilde ble fjernet fra inskripsjoner og monumenter. Dette ble brukt mot personer som ble erklært forrædere eller uverdige, ofte etter døden. Det var en symbolsk straff som skulle viske ut individets eksistens fra historien.
Keisere som Nero og Geta ble utsatt for damnatio memoriae.