Edikt: Kunngjøring, rettspraksis, keiserlig lov

I Romerriket var et edikt en offisiell kunngjøring fra en embetsmann, som en praetor eller keiser. Ediktene hadde lovgivende kraft og ble ofte brukt til å regulere rettspraksis eller gi midlertidige bestemmelser.

Keiserlige edikter fikk særlig betydning i keisertiden, da de fungerte som en direkte form for lovgivning. Et kjent eksempel er Milano-ediktet fra 313 e.Kr., som innførte religionsfrihet for kristne i imperiet.

Latinsk bokside med gjengivelse av Milano-ediktet utstedt av Konstantin og Licinius i 313 e.Kr.
Trykt latinsk versjon av Milano-ediktet (313 e.Kr.), slik det er gjengitt av Eusebius. Ediktet ble kunngjort av keiserne Konstantin og Licinius og ga full religionsfrihet i Romerriket, med særlig betydning for kristendommens legalisering.
CC BY-SA 4.0 – Eusebius av Cæsarea / Wikimedia Commons

Frode Osen (29) skriver historieartikler for Lille norske leksikon. Han har en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo, med spesialisering i romersk keiserideologi. Han har også studert romersk arkeologi og historie i Roma, og har forsket på antikkens politiske symbolbruk. Frode står bak Romerriket.no, et av Norges mest besøkte nettsteder om Romerriket, mye brukt av både elever, studenter, lærere og historieinteresserte. Når han ikke skriver, leser han som regel HISTORIE-magasiner, Illustrert Vitenskap, eller klassiske tekster. Les mer om Frode her.
Slik siterer du denne artikkelen:
Romerriket.no, «Edikt: Kunngjøring, rettspraksis, keiserlig lov», publisert 20. juni 2025, https://romerriket.no/edikt/.