En gladiator var en gammel romersk profesjonell som underholdt publikum på arenaen ved å kjempe til døden.
Opprinnelsen til gladiatorer er ikke klar. Det er mest sannsynlig at de var slaver, krigsfanger eller fordømte kriminelle. Gladiatorer ble opplært til å kjempe i en bestemt stil og med bestemte våpen. Deres rustninger og klær ble typisk stylet for å identifisere hvilken type gladiator de var.
Gladiatorer er ofte assosiert med romersk kultur, men praksisen fantes også i andre kulturer, som Hellas og Japan. Ordet «gladiator» kommer fra latin «gladius» som betyr sverd som gjenspeiler hvordan disse krigerne kjempet med sverd eller dolker i hånd-til-hånd kamp mot andre væpnede motstandere.
Gladiatorkampene på arenaen var et skue av blod og vold. Som en av de mest populære formene for underholdning i det gamle Roma, var ikke denne typen kamp for sarte sjeler. Våpnene som gladiatorer brukte var designet for å påføre maksimal skade. Romerne elsket å se disse kampene så mye at de ofte satset på hvem som skulle vinne kampen.
Populariteten til gladiatorer toppet seg under romertiden og begynte deretter å avta med deres fall fra makten.