Blant greske guder er Hades-gud hovedsakelig kjent for å være herskeren over underverdenen og de døde. I romersk mytologi er hans motstykke Pluto.
I motsetning til de andre gudene som bodde på Olympen, var Hades’ domene underverdenen; et stort og dystert rike under jorden.
Til tross for at han ofte forbindes med døden og det makabre, er Hades sin rolle og karakter mer kompleks og nyansert enn hans vanlige fremstilling i populærkulturen.
I denne artikkelen går vi nærmere inn på Hades’ opprinnelse, attributter, myter, symboler og hans rolle i gresk religion og mytologi.
Innhold
Hades-gud sin opprinnelse og familie
Hades, også kjent som Plouton (som betyr “den velstående”), er sønnen til titanene Cronus og Rhea, noe som gjør ham til et medlem av den første generasjonen av olympiske guder. Han er eldstebroren til Zevs, gudenes konge, og Poseidon, havets gud.
Andre søsken inkluderer:
Da Hades-gud og brødrene hans ble født ble de svelget av deres far, Cronus, på grunn av en profeti om at et av barna hans en dag ville styrte ham.
De ble senere reddet av Zeus, som ledet et opprør mot Cronus og titanene, noe som resulterte i Titanomakiet, en ti år lang krig mellom olympierne og titanene.
Etter seieren trakk de tre brødrene – Zevs, Poseidon og Hades – lodd for å dele kosmos mellom seg. Zevs ble himmelens hersker, Poseidon tok kontroll over havet, og Hades fikk herredømme over underverdenen.
På bildet ovenfor kan du se denne prosessen som finner sted.
Hades og underverdenen
Underverdenen, som ofte blir referert til som «Hades», er et stort og skyggefullt rike som ligger under jorden. Det er dit sjelene til den avdøde ville gå etter døden.
Underverdenen beskrives vanligvis som et mørkt og trist sted, atskilt fra de levendes verden av elvene Styx, Acheron, Lethe, Phlegethon og Cocytus. Hver elv har sine egne unike egenskaper og symbolske betydninger:
- Styx: Hatets elv, som omkranser underverdenen.
- Acheron: Smerteelven, der fergemannen Charon transporterer sjeler over til inngangen til underverdenen.
- Lethe: Glemsomhetens elv, hvis vann fikk de dødes sjeler til å glemme sitt jordiske liv.
- Phlegethon: Ildens elv.
- Cocytus: Jamringens elv.
Hades’ rike blir ofte avbildet som et domssted, hvor sjeler sendes til forskjellige regioner basert på deres gjerninger i livet.
De dydige sjelene ville bli sendt til de elysiske marker, et paradislignende område, mens de ugudelige ville bli dømt til Tartarus, et sted for pinelse.
De som verken førte dydige eller onde liv bodde i Asphodelus-engene, et nøytralt område.
Underverdenen inkluderer også Hades-palasset, bevoktet av Cerberus, en trehodet hund som hindrer døde i å forlate og levende fra å komme inn.
Hades-gud i myter og fortellinger
Hades-gud fremstilles i en rekke greske myter. Til tross for den generelle oppfatningen om at han er en ond karakter, og at han ofte blir avbildet som streng, urokkelig og noen ganger fryktet, blir han egentlig ikke ansett som ond.
I motsetning til senere skildringer av Djevelen i kristen teologi ble ikke Hades sett på som et ondsinnet vesen, men snarere som en nødvendig del av den kosmiske orden, som presiderte over de døde og sørget for den riktige balansen mellom liv og død.
Hades forlot sjelden underverdenen og var som regel ikke involvert i guders og dødeliges anliggender. Imidlertid inkluderer flere sentrale myter ham som en nøkkelkarakter:
Bortføringen av Persefone
En av de mest kjente mytene som involverer Hades er bortføringen av Persefone, datteren til Demeter.
Ifølge myten ble Hades-gud forelsket i Persefone og bortførte henne mens hun plukket blomster, og tok henne med til underverdenen for å være hans kone.
Demeter, gudinnen for jordbruk og fruktbarhet, ble ødelagt av datterens forsvinning, og forårsaket en stor hungersnød ved å holde tilbake gavene sine fra jorden.
For å løse situasjonen grep Zevs inn, og det ble bestemt at Persefone skulle tilbringe deler av året med moren sin på jorden (vår og sommer) og den andre delen med Hades i underverdenen (høst og vinter).
Orfeus og Eurydike
En annen kjent myte som involverer Hades er den om Orfeus og Eurydike.
Orfeus, en talentfull musiker, steg ned i underverdenen for å bringe tilbake sin avdøde kone, Eurydice.
Musikken hans var så vakker at den myknet hjertene til Hades og Persefone, som gikk med på å la Eurydike vende tilbake til de levendes verden på én betingelse: Orfeus måtte ikke se tilbake på henne før de nådde overflaten.
Overvunnet av tvil og angst snudde derimot Orfeus seg for å se på Eurydike like før de nådde den øvre verden, og hun ble tapt for ham for alltid.
Herakles’ tolv storverk
Hades dukker også opp i myten om Herakles (Hercules) under hans tolv storverk, som innebar fangsten av Cerberus, underverdenens vokter.
Herakles søkte tillatelse fra Hades til å ta Cerberus til overflaten, og Hades gikk med på det, forutsatt at Herakles ikke brukte noen våpen for å undertrykke skapningen.
Herakles lyktes i brytekampen med Cerberus og brakte ham til overflaten, før han senere returnerte ham uskadd til Hades.
Symbolene og attributtene til Hades
Hades-gud forbindes med flere symboler som du kanskje har sett i forskjellige tegneserier, filmer eller andre skildringer av ham. Her er noen av hovedsymbolene som gjenspeiler hans styre over underverdenen og hans rolle i gresk mytologi:
- Mørkets hjelm (“Hades’ kappe”): En magisk hjelm gitt til Hades av kyklopene under Titanomakiet, som gjør brukeren usynlig. Hades brukte dette med stor effekt, både i kamp og for å opprettholde sin mystiske tilstedeværelse.
- Cerberus: Den trehodede hunden som vokter inngangen til underverdenen, og sørger for at de døde ikke forlater og de levende ikke kommer inn uten tillatelse.
- Staven: En todelt stav, lik Poseidons trefork, som ofte ble avbildet som et symbol på hans autoritet.
- Sypress-trær og narsiss-blomster: Planter forbundet med sorg og død, ofte tilknyttet Hades og underverdenen.
- Cornucopia: Også kjent som “overflodshornet”, viser dette symbolet til rikdommen og overfloden som kommer fra jorden, og gjenspeiler Hades’ tilknytning til rikdommene som finnes under jorden, for eksempel edle metaller og edelstener.
Tilbedelsen og kultene til Hades-gud
Hades var en gud som sjelden ble tilbedt på samme måte som de olympiske gudene som Zevs eller Athena.
Grekerne var generelt motvillige til å påkalle Hades’ navn direkte på grunn av frykten og overtroen rundt døden.
(Omtrent som Voldemort, som ofte blir referert til som han-som-ikke-må-bli-navngitt i bøkene og filmene om “Harry Potter”. J.K. Rowling ser ut til å ha funnet god inspirasjon i gresk mytologi for serien, blant annet i form av den trehodede vokterhunden Cerberus og usynlighetskappen.)
I stedet ble han ofte omtalt med eufemismer, som f.eks Plouton (den velstående), som understreket hans kontroll over jordens skjulte rikdommer.
Til tross for dette ble visse kulter og helligdommer dedikert til Hades-gud, spesielt i regioner som Elis, Epirus, og Eleusis.
Disse kultene var ofte knyttet til mysteriereligioner, som f.eks de eleusinske mysterier, som fokuserte på syklusen av liv, død og gjenfødelse, hvor Hades og Persefone spilte sentrale roller i ritualene.
På disse stedene ble det utført ritualer for å hedre Hades og for å søke gunst for den avdøde.
Hades i kunst, litteratur og moderne medier
Hades ble avbildet i mange former for gammel gresk kunst og litteratur.
I billedkunsten ble han ofte fremstilt som en mørkskjegget, kongelig figur med et dystert uttrykk, vanligvis iført krone eller hjelm.
Noen ganger vises han sammen med sin kone, Persefone, eller sammen med sin verge, Cerberus.
I motsetning til andre guder som ofte blir fremstilt i dynamiske og heroiske scener, er Hades’ bilder mer dempet, noe som gjenspeiler hans rolle som en hersker over de døde.
I litteraturen dukker Hades opp i verkene til diktere som f.eks Homer og Hesiod, og senere forfattere som Ovid og Virgil. Disse tekstene gir detaljerte beskrivelser av hans personlighet, myter og interaksjoner med guder og dødelige.
Hades’ image har utviklet seg i moderne tid, og han blir ofte feilfremstilt som en skurkefigur i likhet med den kristne djevelen.
Men i gresk mytologi var Hades aldri ond eller demonisk, som jeg nevnte litt tidligere i artikkelen; han var ganske enkelt den upartiske tilsynsmannen over de døde.
Samtidsskildringer i litteratur, film og videospill har variert, hvor noen verk forblir tro mot hans opprinnelige fremstilling som en mektig og gåtefull gud, mens andre legger vekt på en mer uhyggelig eller tragisk tolkning.
Som underverdenens gud var ikke Hades-gud sin rolle å straffe de døde, men å sikre balansen mellom liv og død i kosmos.
På denne måten var han ikke bare dødsguden, men hadde også flere sider ved seg selv som inspirerte både frykt og respekt blant de gamle grekerne.