Julius Cæsar historie og fakta 2022 (død, sitat, biografi)

julius cæsar

Ingen romer er mer berømt enn Julius Cæsar. Mange antikke navn har blitt glemt i evigheten, og kunne ikke hatt mindre interesse for moderne folk enn de allerede har. Julius Cæsar historie er derimot kjent for både skolebarn, kristne, og islamske rundt i verden – det er et av få navn som ser ut til å bli husket, uansett hvor mye tid som går.

Julius Cæsar død

Julius Cæsar døde den 15. mars 44 f.Kr., også kalt idus martiae (den 15. dagen i måneden mars). Han ble drept av andre statsmenn i en konspirasjon bestående av 60 senatorer. 

julius cæsar død

Også du min sønn brutus

Konspirasjonen som drepte Julius Cæsar ble blant annet ledet av hans nære venn Marcus Brutus, hvorfra vi får utsagnet «Også du min sønn Brutus.» Men inspirerte Julius Cæsar Shakespeare til å skrive at Cæsar sa dette, eller sa han det faktisk? Det er vanskelig å si. Konspiratørene knivstakk uansett Cæsar 23 ganger, og det var Brutus som ga det siste og mest dødelige stikket som drepte ham.

Det har senere blitt utredet at kun ett av stikkene var dødelig (sett bort fra den store blødningen som kom fra så mange punkturer på kroppen). Videre hadde assassinasjonen motsatt virkning av det konspiratørene ønsket. I stedet for å ende diktatur og enevelde, og komme tilbake til det gamle styresettet med Republikk, forseglet Julius Cæsars død skjebnens gang mot keiserdømmet, hvor én person kom til å styre det romerske imperium: Keiser Augustus.

Gaius Julius Cæsar

Gaius Julius Cæsar ble født i juli, år 100 f.Kr., og var en romersk general og statsmann. Dette var to posisjoner som romerne ikke gjorde noen forskjell på; de var på en måte ett og det samme, og innimellom måtte statsmenn ut i felten for å kjempe Romas kriger.

Ikke en rikmannssønn

Julius Cæsar kom fra slekten Julii Caesares, en patrisisk familie. Patriserne var Romas originale aristokrati, men Cæsar sin familie var på ingen måte rik, høytstående, eller snobbete. Til tross for at hans familiebakgrunn ikke tilsier at han hadde noen fordeler med å komme til makten – snarere tvert imot – ser det ut til at Cæsar var innstilt på å klatre opp i systemet fra tidlig av.

En av Cæsar sine tanter var gift med Gaius Marius, en selvskapt mann som hadde brøytet seg til toppen gjennom sine militærevner, og som hadde innført den omveltende innovasjonen om at det ikke lenger bare var rike familier som kunne rekrutteres i militæret, men også bortførte bønder av laveste rang.

Cæsar sin far, Gaius Cæsar, døde når Cæsar bare var 16 år gammel; hans mor, Aurelia, levde derimot lenger. Hun var en bemerkelsesverdig kvinne, og det er mye som tyder på at han hadde mye å takke henne for.

Tatt til fange av pirater

Rundt år 78 f.Kr., når han var i begynnelsen av tjueårsalderen, skulle Cæsar reise for å studere taleferdigheter (oratori) under en berømt professor, Molon. Underveis ble han tatt til fange av pirater. Dette er en av hendelsene som best skildrer Cæsar sin eksentriske karakter. Når han var på båten, krøkte han seg ikke ned som andre slaver ville gjort, og bet ting i seg – tvert imot. Han snudde seg mot piratene og begynte å gi dem ordre, på samme måte som en romersk general ville gjort. Han fortalte vitser, ga fornærmelser, og lovet dem personlig at han skulle komme tilbake og korsfeste dem alle når han slapp løs.

Dette lo de alle godt av, siden det virket lite trolig for dem at han ville kunne slippe løs. Det skulle vise seg å koste dem dyrt. For det var akkurat dette han gjorde; han rekrutterte en flåtestyrke, oppsøkte piratene, og korsfestet dem alle.

julius cæsar pirater

Gallerkrigen

Julius Cæsar erobret Gallia i årene 58 til 50 f.Kr. til tross for at romerne ikke hadde noen tilsynelatende bedre militærteknologi enn gallerne.

Når stilt opp mot hverandre var sannsynligvis en gallisk kavalerimann overlegen en romersk. Dette kunne derimot ikke gjøre opp for romernes overlegne evner innen strategi, taktikk, militærteknikk, og ikke minst – disiplin.

Mens gallerne (eller «barbarene», som romerne kalte alle ikke-romerske folkeslag) hoiet og brølte og løp vilt mot romerne, var det standard for Romas legionærer å kjempe som én enhet; å danne en vegg med sine høye, rektangulære skjold; og å metodisk avlaste sine frontkrigere med friske menn som hadde stått lenger bak – noe de kanskje sterkere og større barbarene fra nord sjelden klarte å stå imot over tid.

På det strategiske nivået hadde Roma også fordelen av å separat kunne håndtere de mange galliske høvdingdømmene. Cæsar erobret disse stykkevis, og når flere høvdinger hadde kommet sammen for å kjempe en forent krig mot romerne under lederen Vercingetorix i 52 f.Kr. var det for sent (se Slaget ved Alesia).

Jeg kom jeg så jeg vant – veni vidi vici

«Veni vidi vici,» er de kjente latinske ordene som forlot Cæsar sin munn etter at Gallerriket var underlagt Romas hæl. Om vi skal omgjøre veni vidi vici norsk, så betyr det «Jeg kom jeg så jeg vant.»

Hvor enn stort det var å erobre gallerriket, så var den gallerske krigen kun ett av midlene for Cæsars politiske ambisjoner. Han oppsamlet stor rikdom fra byttet, og brukte pengene på å skaffe politisk styrke i Roma.

Diktator

Senere i livet ble Gaius Julius Cæsar diktator, noe han kanskje er mest kjent for, etter å ha omveltet Republikken. Til tross for navnet hans, Cæsar – som etter hvert kom til å bety keiser, eller hersker – så beregnes han ikke som den første keiseren. Men han spilte det vi kan kalle den sentrale rollen i å innføre keiserdømmet i Roma, etter at det hadde vært et styresett med ett-årige konsuler i flere århundre.

Cæsar var ikke en direkte moralsk person; han brukte blant annet sin sjarm og innflytelse for både å forføre senatet – og en rekke artistokratiske kvinner. Likevel hadde han også mange andre kvaliteter og prestasjoner som fortsetter å fascinere lesere den dag i dag.

Julius Cæsar og Kleopatra

Forholdet mellom Julius Cæsar og Kleopatra er et av de mest kjente i historien. Julius Cæsar og Kleopatra ble elskere i forbindelse med at Kleopatra hadde bedt Cæsar invadere Egypt i år 47 f.Kr.

I Slaget ved Nilen slo de romersk-egyptiske styrkene til Cæsar og Kleopatra regjerende dronning Arsinoe IV og Kong Ptolemy XIII. Dermed sikret elskovsparet tronen av Egypt. De to hadde en godt dokumentert affære som naturligvis endte ved Cæsars død.

Etter Julius Cæsars død slo Kleopatra seg sammen med Mark Antony for å motarbeide Octavian (senere Augustus), men ble beseiret av ham i slaget ved Actium i 31 f.Kr.

Cæsarion

Etter hvert fødte Kleopatra en sønn, Cæsarion, som var hennes eneste barn av Cæsar. Cæsarion ble født den 23. juni i år 47 f.Kr., og hans fulle navn var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar. Han døde den 23. august i år 30 f.Kr.

Sitat Julius Cæsar

Nedenfor er en samling av Julius Cæsar sine mest kjente sitat.

Terningen er kastet (latin: alea iacta est, engelsk: the die is cast)

Jeg kom jeg så jeg vant (latin: veni vidi vici, engelsk: I came I saw I conquered)

Også du min sønn brutus (latin: et tu Brute, engelsk: you too Brutus)

Comments

No comments yet. Why don’t you start the discussion?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.