I det gamle Roma var gladiatorer profesjonelle krigere som kjempet til døden foran mengder av tilskuere. Selv om de ofte var slaver, kriminelle eller krigsfanger, var noen gladiatorer frie menn som valgte å kjempe på arenaen for rikdom og berømmelse. Her er noen av de mest kjente gladiatorer i romersk historie.
Spartacus
Spartacus var en thrakisk slave som ble solgt til en ludus, eller gladiatorskole, i Capua, Italia. I 73 f.Kr. ledet han et slaveopprør mot den romerske republikken. Selv om opprørshæren hans til slutt ble beseiret, ble Spartacus en folkehelt for sin rolle i opprøret. Historien hans ble popularisert i 1960-filmen Spartacus med Kirk Douglas i hovedrollen.
Commodus
Commodus var romersk keiser fra 180-192 e.Kr. Han var en utrolig upopulær hersker og er kanskje mest kjent for sitt terrorvelde der han fikk tusenvis av mennesker drept, inkludert senatorer og høytstående embetsmenn. Han likte også å kjempe som gladiator på arenaen og antas å ha drept over 500 dyr under offentlige spill. Det sies derimot at keiser Commodus sannsynligvis jukset til mange eller alle av sine seire mot både dyr og mennesker. Commodus erklærte seg selv Hercules og endret navnet på Roma til Colonia Commodiana.
Flamma
Flamma var en syrisk gladiator som kjempet i over 30 kamper før han ble drept på arenaen i en alder av 28. I løpet av sin karriere vant Flamma 21 ganger på knockout og 10 ganger ved underkastelse. Han kjempet både som en retiarius (en type gladiator som kjempet med et nett og et trepigget spyd) og som en secutor (en type gladiator som kjempet med et sverd og skjold). Flamma trakk seg fra kamp etter å ha blitt alvorlig skadet på arenaen, men ble overtalt til å returnere for en siste kamp som endte med hans død.
Spartacus, Commodus og Flamma var altså tre av de mest kjente gladiatorene i romersk historie, som er berømt for sine opptredener i arenaen.