Innhold
Hva er et korstog?
Et korstog er en militær kampanje. Korstog ble opprinnelig kalt av paven for å kjempe mot muslimer i Det hellige land. De ble også kalt av konger og keisere til å frigjøre kristne land fra muslimsk kontroll.
Kristne korstog var de mest vanlige, men begrepet korstog refererer også til enhver langvarig og intens innsats mot et bestemt mål, vanligvis av moralistisk eller religiøs art.
Ordet “korstog” kommer fra det latinske ordet “crux” som betyr “kors”.
Hva var korstogene?
Korstogene var en serie militære kampanjer på 1000-, 1100- og 1200-tallet. De ble ført av europeiske kristne riddere for å gjenerobre Det hellige land fra muslimsk styre, for å gi dem tilbake til kristen kontroll. Det var korstog Jerusalem skulle settes fri av.
Opprinnelsen til middelalderen korstog er forankret i hendelsene i 969 e.Kr., da den bysantinske keiseren Romanus IV Diogenes ble tatt til fange av muslimske styrker i Syria, og utløste en arvekrise i Konstantinopel.
Det bysantinske riket var blitt svekket av år med krig mot sine arabiske naboer, mens muslimske styrker hadde vokst seg sterkere og mer selvsikre. De bysantinske keiserne appellerte til paven om militær hjelp, og paven innvilget umiddelbart deres anmodning, i bytte mot løftet om å gi tilbake erobrede territorier senere.
Hva er en korsfarer? (også kalt korsridder)
En korsfarer er en middelaldersk kristen kriger som kjempet i korstogene.
Hvem deltok i korstogene?
Både europeiske adelsmenn, riddere, bønder, og geistlige deltok i korstogene. Etter hvert som tiden gikk ble det klart at målet om å frigjøre Det hellige land var uoppnåelig, med mindre man blandet inn andre motiver i disse kampanjene. Et slikt motiv var økonomisk vinning for de som deltok i dem, så korstogene tiltrekket seg derfor interesse blant alle sosiale klasser.
Korstog middelalderen frembragte
Det er fire kjente korstog i Europa, og ett i Norge som fant sted i middelalderen. Disse kalles simpelthen for det første korstog, det andre korstog, det tredje korstog, det fjerde korstog, og det norske korstog.
Det første korstog
Det første korstog var en militærekspedisjon som varte fra 1096 til 1099, og ble organisert av pave Urban II, som ga oppfordringen til kristne om å frigjøre Det hellige land fra muslimsk kontroll.
Det andre korstog
Det andre korstog er det andre store korstoget til Det hellige land, og ble lansert av pave Eugenius III i 1145 som svar på fallet av Edessa og Antiokia til muslimske hærer.
I 1144 hadde Nur ad-Din, Zengid-sultanen fra Syria og Mesopotamia, gjenerobret Edessa fra korsfarerne og tatt til fange dens greve, Joscelin II. Han var da i stand til å få en allianse med keiser Manuel I Komnenos fra Bysants for et felles angrep på Jerusalem. Korsfarerne klarte ikke å fange Antiokia fra Nur ad-Din på grunn av mangel på ressurser og ble i stedet tvunget til å reise hjem.
Det tredje korstog
Det tredje korstog ble kalt til å gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra Saladin, den muslimske lederen som hadde tatt disse områdene fra de kristne. Det var mange slag, men Saladin var til slutt i stand til å ta tilbake Jerusalem i 1187.
Korsfarerne trakk seg deretter tilbake til Acre og Antiokia, hvor de skulle bli til 1192 da Richard I av England ankom med en ny hær. Richard klarte å ta Acre tilbake, men han mislyktes i å erobre Jerusalem nok en gang. Han dro deretter hjem med hæren sin, og etterlot seg en hær ledet av kong Guy av Jerusalem som ville forbli til 1217.
I 1229 beleiret Fredrik II av Tyskland byen med sin hær og erobret den, men han klarte ikke å ta citadellet i Acre. Byen ble gjenerobret av Saladin i 1187 og forble under muslimsk kontroll til den falt til kristne styrker 15. juli 1291.
Det fjerde korstog
Det fjerde korstog var et korstog som ble erklært av pave Innocent III i 1202. Målet med korstoget var nok en gang å gjenerobre Jerusalem, men korsfarerne ble beseiret av muslimene i 1204.
Det fjerde korstoget blir ofte sett på som et vendepunkt i historien fordi det markerte slutten på kristen dominans i Jerusalem. Det blir også sett på som en nøkkelhendelse fordi det førte til en økning i antisemittisme og gjorde kristne mer mistenksomme overfor hverandre.
Det norske korstog
Det norske korstog var en militærekspedisjon av det kristne Europa i middelalderen, og varte fra 1107 til 1110. Det ble initiert av pave Gregor VII og ledet av den norske kong Olaf II. Korstoget var vellykket i sine mål, da normannerne ble drevet ut av Sicilia, og tyrkerne ble presset tilbake til Anatolia. Det norske korstog har vært et spesielt interessant tema for historikere, da det er en av de få middelalderens kristne militære kampanjer som endte vellykket.