De licinske lover (Leges Liciniae Sextiae) var lover som ble fremmet av folketribunene Licinius Stolo og Sextius Lateranus i 367 f.Kr. De skapte et viktig vendepunkt i konflikten mellom plebeiere og patrisiere.
Lovene fastslo at én av de to konsulene måtte være plebeier; det ble satt en grense på hvor mye land en person kunne eie; og all gjeld ble fjernet. Dette styrket plebeiernes politiske posisjon og var et tidlig skritt mot større likestilling i den romerske republikken. Lovene ble møtt med motstand, men førte til betydelige endringer i maktbalansen.

Lisens: Public Domain (Offentlig eiendom) – Nicolas Poussin / Wikimedia Commons