Generated by All in One SEO v4.9.10, this is an llms.txt file, used by LLMs to index the site.

# Romerriket

Norges nettleksikon om Romerriket

## Sitemaps

- [XML Sitemap](https://romerriket.no/sitemap.xml): Contains all public & indexable URLs for this website.

## Innlegg

- [Artikler](https://romerriket.no/artikler/) - You need to add a widget, row, or prebuilt layout before you'll see anything here. :)
- [Antikken: En oversikt](https://romerriket.no/antikken/) - Antikken er en lang og interessant tidsperiode, og omfatter alt fra de tidlige bronsealdersamfunnene Mykene og Kreta til den ofte mytologiserte verdenen i antikkens Hellas og Roma. Generelt kan imidlertid perioden sies å begynne med de første sivilisasjonene på fastlands-Hellas og slutte med det vestromerske imperiets fall i 476 e.Kr. Bli med på en kort
- [Claudius 2. Gothicus: Soldatkeiser, gotere, pest](https://romerriket.no/claudius-2-gothicus/) - Claudius Gothicus beseiret goterne og ble hyllet som Romas frelser.
- [Clodia: Adel, skandaler, Catullus](https://romerriket.no/clodia/) - Clodia var en karismatisk og skandaløs kvinne, kjent fra diktene til Catullus.
- [Publius Clodius Pulcher: Folketribun, populist, vold](https://romerriket.no/publius-clodius-pulcher/) - Clodius var en radikal tribun som styrte Roma med bander og lover.
- [Constans: Keiser, kristendom, trekeiserstyre](https://romerriket.no/constans/) - Constans var sønn av Konstantin og støttet kristendommen før han ble styrtet.
- [Kleopatra: Dronning og Cæsars elsker](https://romerriket.no/kleopatra/) - Kleopatra var en egyptisk dronning som er kjent for sin skjønnhet, intelligens og politiske dyktighet. Hun ble født i 69 f.Kr. og styrte Egypt i over 20 år. I løpet av livet fikk hun mange fiender og allierte. Hun var Julius Cæsars elsker, senere Mark Antonys kone, og fikk barn med begge mennene. Historien hennes
- [Julius Cæsar: Fakta, død, sitat, og biografi](https://romerriket.no/romere/julius-caesar/) - Julius Cæsar var en romersk general og statsmann, og en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i romersk historie. Han var med på å omvelte republikken, bygge romerriket til en mektig styrke, og utvide imperiets territorium med sine militære kampanjer. Cæsar var også en dyktig politiker, og reformene hans bidro til å forbedre effektiviteten til regjeringen.
- [Oppslagsverk om Romerriket: Artikler fra A til Å](https://romerriket.no/oppslagsverk/) - Utforsk et voksende leksikon med artikler om Romerriket – fra keisere og slag til lover, religion og hverdagsliv. Alt ordnet alfabetisk fra A til Å.
- [Usurpator: Keiser, maktovertakelse, krise](https://romerriket.no/usurpator/) - En usurpator var en person som tok makten i Romerriket uten legitim rett, ofte gjennom militær støtte.
- [Julius Civilis: Batavere, opprør, Gallia](https://romerriket.no/julius-civilis/) - Julius Civilis ledet batavernes opprør mot Roma under et kaotisk år i 69 evt.
- [Cinna: Folkeparti, alliert, Marius](https://romerriket.no/cinna/) - Cinna var alliert med Marius og tok makten i Roma før han ble drept av egne soldater.
- [Cincinnatus: Diktator, republikk, ideal](https://romerriket.no/cincinnatus/) - Cincinnatus var bonden som ble diktator, reddet Roma og frivillig gikk tilbake til jordbruket.
- [Cato den eldre: Moral, Roma, senatet](https://romerriket.no/cato-den-eldre/) - Cato den eldre var Romas moralske vokter og talsmann for tradisjon og spartansk livsstil.
- [Catilina: Konspirasjon, Cicero, republikk](https://romerriket.no/catilina/) - Catilina forsøkte å styrte republikken og ble stanset av Cicero.
- [Cassiodorus: Goter, embedsmann, historiker](https://romerriket.no/cassiodorus/) - Cassiodorus kombinerte romersk tradisjon med gotisk styre og bevarte kunnskap gjennom klosterliv.
- [Carus: Keiser, tokt til Persia, død](https://romerriket.no/carus/) - Carus døde under felttoget mot Persia etter en kort, men aktiv keisertid.
- [Carinus: Keiser, krise, 200-tallet](https://romerriket.no/carinus/) - Carinus styrte i krisetid og ble drept av egne soldater, noe som åpnet vei for Diokletian.
- [Gaius Canuleius: Lov, ekteskap, plebeiere](https://romerriket.no/gaius-canuleius/) - Gaius Canuleius sørget for at plebeiere og patrisiere fikk lov til å gifte seg.
- [Camillus: Republikken, gallerne, reformer](https://romerriket.no/camillus/) - Camillus var en republikansk helt som reddet og gjenreiste Roma etter gallernes angrep.
- [Calpurnia: Cæsar, drøm, advarsel](https://romerriket.no/calpurnia/) - Calpurnia var Julius Cæsars kone og forsøkte å advare ham før attentatet.
- [Britannicus: Claudius, Nero, forgiftet](https://romerriket.no/britannicus/) - Britannicus ble drept av Nero for å sikre makten etter Claudius’ død.
- [Berenike: Titus, jødekrig, kjærlighet](https://romerriket.no/berenike/) - Berenike var Titus sin elskerinne, men ble sendt bort av hensyn til hvordan han fremstod som keiser.
- [Avitus: Vestromersk keiser, Gallia, kort styre](https://romerriket.no/avitus/) - Avitus var en gallisk keiser med visigotisk støtte, men ble raskt avsatt.
- [Aurelian: Keiser, stabilisering, Palmyra](https://romerriket.no/aurelian/) - Aurelian gjenforente Romerriket og slo ned på utbryterriker som Palmyra.
- [Arminius: Teutoburgerskogen, germaner, Roma](https://romerriket.no/arminius/) - Arminius knuste tre romerske legioner og stoppet Romas ekspansjon øst for Rhinen.
- [Ariovist: Germaner, Cæsar, Gallia](https://romerriket.no/ariovist/) - Ariovist ble beseiret av Julius Cæsar og var en viktig del av den galliske krigen.
- [Arcadius: Østromerriket, keiser, 400-tallet](https://romerriket.no/arcadius/) - Arcadius var den første keiseren som styrte Østromerriket som en selvstendig enhet.
- [Arbogast: General, opprør, Vestromerriket](https://romerriket.no/arbogast/) - Arbogast var en frankisk general som forsøkte å styre Vestromerriket gjennom en marionettkeiser.
- [Appius Claudius Caecus: Via Appia, censur, tidlig Roma](https://romerriket.no/appius-claudius-caecus/) - Appius Claudius Caecus bygde Via Appia og styrket Romas demokratiske institusjoner.
- [Antonia den yngre: Augustus, Claudius, keiserfamilie](https://romerriket.no/antonia-den-yngre/) - Antonia den yngre var mor til keiser Claudius og en nøkkelperson i keiserfamilien.
- [Antinoos: Hadrian, elsket, kult](https://romerriket.no/antinoos/) - Antinoos var Hadrians favoritt og ble guddommeliggjort etter sin død.
- [Ancus Marcius: Konge, havn, religion](https://romerriket.no/ancus-marcius/) - Ancus Marcius skal ha grunnlagt Ostia, erobret områder og styrket religion i Roma.
- [Ammianus Marcellinus: Historiker, senantikken, Romerrikets fall](https://romerriket.no/ammianus-marcellinus/) - Ammianus Marcellinus dokumenterte senantikken med øyenvitneskildringer.
- [Agrippina den eldre: Germanicus, mor, eksil](https://romerriket.no/agrippina-den-eldre/) - Agrippina den eldre var Germanicus sin kone og mor til keiser Caligula.
- [Menenius Agrippa: Folketribun, Secessio plebis, fabel](https://romerriket.no/menenius-agrippa/) - Agrippa Menenius dempet klassekonflikt mellom plebeierne og patrisierne med en legendarisk fabel i 494 fvt.
- [Agricola: Britannia, guvernør, romersk ekspansjon](https://romerriket.no/agricola/) - Agricola utvidet romersk makt i Britannia og ble skrevet inn i historien av sin svigersønn Tacitus.
- [Flavius Aetius: Hunere, Vestromerriket, slaget ved Chalons](https://romerriket.no/flavius-aetius/) - Flavius Aetius beseiret Attila og regnes som Vestromerrikets siste store general.
- [Aemilius Paullus: Makedonia, Pydna, konsul](https://romerriket.no/aemilius-paullus/) - Aemilius Paullus slo Makedonia ved Pydna i 168 fvt. og avsluttet den tredje makedonske krigen.
- [Zama: Scipio, Hannibal, punerkrig](https://romerriket.no/zama/) - Zama var stedet for det avgjørende slaget mellom Roma og Kartago i 202 f.Kr.
- [Volubilis: Mauretania, bystatus, UNESCO](https://romerriket.no/volubilis/) - Volubilis var en viktig romersk by i Mauretania, nå i Marokko.
- [Volskere: Italikere, konflikter, republikken](https://romerriket.no/volskere/) - Volskerne var en førromersk stamme i Latium og rivaler til Roma.
- [Vicus: Bosetning, bydeler, administrasjon](https://romerriket.no/vicus/) - En vicus var en landsby eller bydel i Romerriket, ofte med egne institusjoner.
- [Utica: Fønikere, Cato, Nord-Afrika](https://romerriket.no/utica/) - Utica var en fønikisk og senere romersk by i Nord-Afrika, kjent for Catos selvmord.
- [Umbrere: Italikere, språk, romanisering](https://romerriket.no/umbrere/) - Umbrerne var et italisk folk som bodde i Sentral-Italia før romersk ekspansjon.
- [Tributum: Skatt, republikk, økonomi](https://romerriket.no/tributum/) - Tributum var en direkte skatt som romerske borgere betalte i republikkens tid.
- [Tribus: Stammer, stemmerett, organisasjon](https://romerriket.no/tribus/) - Tribus var en administrativ og politisk inndeling av det romerske folket.
- [Folketribun: Plebeiermakt, veto, republikk](https://romerriket.no/folketribun/) - Folketribunen var en viktig embetsmann som beskyttet plebeiernes rettigheter i republikken.
- [Tribun: Folketribun, veto, militærtribun](https://romerriket.no/tribun/) - Tribun var en tittel for både militære og politiske embetsmenn i Romerriket.
- [Tolvtavleloven: Lovverk, republikk, bronsetavler](https://romerriket.no/tolvtavleloven/) - Tolvtavleloven var Romas første offentlige lovverk, vedtatt rundt 450 fvt.
- [Tetrarki: Augusti, caesares, krisestyring](https://romerriket.no/tetrarki/) - Tetrarkiet var et styresett der fire keisere delte makten i Romerriket.
- [Tetrark: Diokletian, keiser, maktdeling](https://romerriket.no/tetrark/) - Tetrark var tittelen på én av fire keisere som styrte Romerriket samtidig under tetrarkiet.
- [Sybaris: Magna Graecia, luksus, ruiner](https://romerriket.no/sybaris/) - Sybaris var en gresk by i Sør-Italia kjent for sin luksus og velstand.
- [Splitt og hersk: Strategi, allianser, kontroll](https://romerriket.no/splitt-og-hersk/) - Splitt og hersk var en strategi brukt av romerne for å kontrollere erobrede folk.
- [Senoner: Gallere, Allia, Roma](https://romerriket.no/senoner/) - Senonerne var en gallisk stamme som plyndret Roma i 390 fvt.
- [Senat: Rådsforsamling, aristokrati, politikk](https://romerriket.no/senat/) - Senatet var en av de viktigste institusjonene i Romerriket, særlig under republikken.
- [Senantikken: Diokletian, kristendom, transformasjon](https://romerriket.no/senantikken/) - Senantikken betegner overgangen mellom antikken og middelalderen (ca. 284–600 evt.).
- [Samnium: Fjellregion, Sabellere, romanisering](https://romerriket.no/samnium/) - Samnium var et fjellrikt område i Sør-Italia bebodd av samnitter.
- [Samnitter: Krigerfolk, Italia, Romas rivaler](https://romerriket.no/samnitter/) - Samnitter var et krigersk folk i det sørlige Italia som førte flere kriger mot Roma.
- [Sabinere: Italikere, legender, religion](https://romerriket.no/sabinere/) - Sabinere var et italisk folk nordøst for Roma og sentrale i tidlig romersk historie.
- [Romerrikets historie: Republikken, imperium, arv](https://romerriket.no/romerrikets-historie/) - Romerrikets historie spenner fra bystatens grunnleggelse til Østromerrikets fall.
- [Romanisering: Latin, kultur, assimilering](https://romerriket.no/romanisering/) - Romanisering betegner spredningen av romersk kultur, språk og levesett i provinsene.
- [Raetia: Alper, provins, Augustus](https://romerriket.no/raetia/) - Raetia var en romersk provins i Alpene som omfattet deler av dagens Sveits, Østerrike og Tyskland.
- [Quadriga: Vogn, seier, triumf](https://romerriket.no/quadriga/) - Quadriga var en firehestet strids- eller kappløpsvogn i det antikke Roma.
- [Punere: Karthago, fønikere, rivaler](https://romerriket.no/punere/) - Punerne var innbyggerne i Karthago, etterkommere av fønikerne og Romas store rivaler.
- [Publicani: Skatteinnkreving, republikk, entreprenører](https://romerriket.no/publicani/) - Publicani var private skatteinnkrevere og entreprenører i den romerske republikken og keisertid.
- [Proskribere: Fiendeliste, Sulla, borgerrett](https://romerriket.no/proskribere/) - Å proskribere innebar å offentlig utpeke personer som fiender av staten i Romerriket.
- [Prokonsul: Guvernør, provins, imperium](https://romerriket.no/prokonsul/) - En prokonsul var en tidligere konsul som ble utnevnt til guvernør i en romersk provins.
- [Prinsipat: Tidlig keisertid, maktbalanse, Augustus](https://romerriket.no/prinsipat/) - Prinsipat var den første fasen av keiserdømmet i Romerriket, etablert av Augustus.
- [Princeps: Augustus, republikk, keisertittel](https://romerriket.no/princeps/) - Princeps var tittelen keiseren brukte i den tidlige romerske keisertiden.
- [Pretorianere: Livvakt, keiser, maktspill](https://romerriket.no/pretorianere/) - Pretorianerne var keiserens elitegarde i Romerriket, kjent for sin makt og innflytelse.
- [Prefektur: Diokletian, regioner, byråkrati](https://romerriket.no/prefektur/) - Et prefektur var en administrativ enhet i Romerriket fra Diokletians reformer og utover.
- [Prefekt: Embetsmann, keiser, administrasjon](https://romerriket.no/prefekt/) - Prefekt var en høyere embetsmann i den romerske administrasjonen, særlig under keisertiden.
- [Potestas: Embetsmakt, republikk, jus](https://romerriket.no/potestas/) - Potestas betegnet den lovlige makten en embetsmann hadde i Romerriket.
- [Populares: Folkeforsamling, Cæsar, reformer](https://romerriket.no/populares/) - Populares var en politisk fraksjon i den romerske republikken som appellerte til folket.
- [Pontifex maximus: Religionsleder, keiser, presteskap](https://romerriket.no/pontifex-maximus/) - Pontifex maximus var den høyeste religiøse lederen i Romerriket.
- [Pomerium: Bygrense, Roma, ritual](https://romerriket.no/pomerium/) - Pomerium var den hellige grensen rundt byen Roma, definert ved religiøs rite.
- [Picenum: Italia, Pompeius, jordbruk](https://romerriket.no/picenum/) - Picenum var et område i det sentrale Italia, senere innlemmet i Romerriket som provins.
- [Peregrinus: Fremmed, borgerskap, assimilering](https://romerriket.no/peregrinus/) - Peregrinus var betegnelsen på en utlending i Romerriket uten romersk borgerskap.
- [Patron: Klient, lojalitet, sosial struktur](https://romerriket.no/patron/) - En patron i Romerriket var en beskytter som tilbød hjelp mot lojalitet fra klienter.
- [Pater patriae: Ærestittel, Augustus, symbolmakt](https://romerriket.no/pater-patriae/) - Pater patriae betyr "fedrelandets far" og var en ærestittel i Romerriket.
- [Pannonia: Donau, provins, festninger](https://romerriket.no/pannonia/) - Pannonia var en viktig romersk provins ved Donaugrensen.
- [Pamfylia: Anatolia, provins, kulturmøte](https://romerriket.no/pamfylia/) - Pamfylia var en romersk provins i sørlige Lilleasia.
- [Palmyra: Ørkenby, handel, Zenobia](https://romerriket.no/palmyra/) - Palmyra var en viktig karavane- og handelsby i den romerske provinsen Syria.
- [Ostia: Havneby, handel, ruiner](https://romerriket.no/ostia/) - Ostia var Romas havneby og et viktig handels- og forsyningssenter i antikken.
- [Oskere: Italikere, Campania, samnitter](https://romerriket.no/oskere/) - Oskerne var et italisk folk i Sør-Italia før Romerrikets ekspansjon.
- [Assimilering: Definisjon, og dets rolle i romerrikets ekspansjon](https://romerriket.no/assimilering/) - Assimilering er prosessen der en person eller gruppe adopterer andres skikker og ideer. Når det gjelder Romerriket, tillot assimilering å blande ulike kulturer og religioner til en sammenhengende helhet.
- [Optimater: Senatet, elite, republikk](https://romerriket.no/optimater/) - Optimater var det konservative aristokratiske partiet i den romerske republikken.
- [Onager: Kastemaskin, beleiring, militærteknologi](https://romerriket.no/onager/) - Onageren var en romersk beleiringsmaskin brukt til å kaste prosjektiler mot fiendtlige murer.
- [Numantia: Keltiberere, motstand, beleiring](https://romerriket.no/numantia/) - Numantia var en befestet by i Hispania som motsto romerne i over 20 år.
- [Noricum: Østerrike, jern, provins](https://romerriket.no/noricum/) - Noricum var en romersk provins i dagens Østerrike og Slovenia.
- [Nobiles: Eliten, konsul, republikk](https://romerriket.no/nobiles/) - Nobiles var den romerske elitens ledende samfunnsklasse i senrepublikken.
- [Municipium: Byrett, borgerskap, romanisering](https://romerriket.no/municipium/) - Municipium betegnet en by med delvis romersk status og rettigheter.
- [Messapier: Apulia, sjøfolk, før-romersk](https://romerriket.no/messapier/) - Messapierne var et før-romersk folk i Sør-Italia, nært beslektet med illyrerne.
- [Mese: Konstantinopel, paradegate, byplan](https://romerriket.no/mese/) - Mese var hovedgaten i Konstantinopel, Østromerrikets hovedstad.
- [Maximinus Daia: Tetrarki, kristenforfølgelse, nederlag](https://romerriket.no/maximinus-daia/) - Maximinus Daia var en keiser i den østlige delen av Romerriket på 300-tallet.
- [Mauretania: Nord-Afrika, provins, berberkrigere](https://romerriket.no/mauretania/) - Mauretania var en romersk provins i Nord-Afrika, delt i to under keisertiden.
- [Manipel: Legion, republikk, militærstruktur](https://romerriket.no/manipel/) - Manipel var en taktisk enhet i den romerske republikkens hær.
- [Mamertinerfengselet: Forum Romanum, fanger, kristendom](https://romerriket.no/mamertinerfengselet/) - Mamertinerfengselet var et berømt fengsel i det antikke Roma.
- [Magistratus: Embetsmenn, republikk, imperium](https://romerriket.no/magistratus/) - Magistratus var fellesbetegnelsen for valgte embetsmenn i Romerriket.
- [Lusitania: Portugal, provins, Emerita Augusta](https://romerriket.no/lusitania/) - Lusitania var en romersk provins i dagens Portugal og vestlige Spania.
- [Limes: Grense, forsvar, Hadrians mur](https://romerriket.no/limes/) - Limes betegnet Romerrikets befestede grenser mot fiendtlige områder.
- [Liktor: Fasces, autoritet, embetsmenn](https://romerriket.no/liktor/) - Liktorer var embetsmennenes livvakter og symboler på autoritet i Roma.
- [Licinske lover: Plebeiere, konsul, reform](https://romerriket.no/licinske-lover/) - Licinske lover var reformlover fra 367 f.Kr. som ga plebeiere større rettigheter.
- [Lex: Romersk lov, Tolvtavleloven, jus](https://romerriket.no/lex/) - Lex er latin for lov og betegner lover i romersk rettssystem.
- [Leptis Magna: Libya, Severus, arkitektur](https://romerriket.no/leptis-magna/) - Leptis Magna var en av de største byene i romerske Nord-Afrika.
- [Legionær: Soldat, gladius, romersk hær](https://romerriket.no/legionaer/) - En legionær var en profesjonell soldat i den romerske hæren.
- [Legat: Hærfører, provins, keiserlig administrasjon](https://romerriket.no/legat/) - En legat var en høytstående romersk embetsmann og militær kommandør.
- [Latinere: Italikere, språk, Romas opprinnelse](https://romerriket.no/latinere/) - Latinerne var et italisk folk i Latium og stamfedre til romerne.
- [Latifundium: Jordbruk, slaveri, jordreform](https://romerriket.no/latifundium/) - Latifundium var store jordeiendommer i Roma eid av eliten og drevet med slavearbeid.
- [Laodikeia: Frygia, kristendom, handel](https://romerriket.no/laodikeia/) - Laodikeia var en rik romersk by i Frygia, kjent for sin kristne menighet.
- [Lanuvium: Latium, Juno, municipium](https://romerriket.no/lanuvium/) - Lanuvium var en by i Latium med religiøs og politisk betydning i Roma.
- [Lambèse: Numidia, legion, Nord-Afrika](https://romerriket.no/lambese/) - Lambèse var en viktig romersk militærbase i Nord-Afrika.
- [Kvestor: Økonomi, magistrat, cursus honorum](https://romerriket.no/kvestor/) - Kvestor var en lavere embetsmann med ansvar for økonomi og administrasjon.
- [Konsul: Embete, republikken, imperium](https://romerriket.no/konsul/) - Konsul var den høyeste årlige embetsmannen i republikken Roma.
- [Konkubinat: Familie, ekteskap, keisertid](https://romerriket.no/konkubinat/) - Konkubinat var et lovregulert samliv uten formelt ekteskap i antikkens Roma.
- [Corfinium: Forbundsfellekrig, samnitter, alternativt Italia](https://romerriket.no/corfinium/) - Corfinium lå i regionen Abruzzo og var en strategisk by for samnitter og andre allierte folkeslag under forbundsfellekrigen (91–88 f.Kr.). Den ble kortvarig hovedstad i det foreslåtte alternative Italia, med egen senat og embetsverk. Etter Romas seier ble byen innlemmet i republikken. I dag er Corfinium kjent for sine ruiner og innskrifter fra denne epoken.
- [Klient: Patron, lojalitet, romersk samfunn](https://romerriket.no/klient/) - En klient var en borger som stod i et avhengighetsforhold til en rikere patron.
- [Keltiberere: Hispania, keltere, motstand](https://romerriket.no/keltiberere/) - Keltibererne var en gruppe stammer i det indre av Hispania som kjempet mot Roma.
- [Italikere: Latinerne, sabinere, romersk integrasjon](https://romerriket.no/italikere/) - Italikerne var de forskjellige folkeslagene i Italia før romersk dominans.
- [Italica: Hispania, Trajan, Hadrian](https://romerriket.no/italica/) - Italica var en romersk by i Hispania og fødebyen til keiser Trajan.
- [Isauria: Lilleasia, opprør, keiser Zeno](https://romerriket.no/isauria/) - Isauria var et fjellområde i Lilleasia kjent for sin motstand mot romersk kontroll.
- [Interregnum: Maktvakuum, senatet, valg](https://romerriket.no/interregnum/) - Interregnum var perioden mellom to regjerende ledere i Romerriket eller republikken.
- [Imperator: Triumf, keisertittel, militær makt](https://romerriket.no/imperator/) - Imperator var en tittel som opprinnelig ble gitt til seirende generaler i republikken.
- [Illyria: Adriaterhavet, provins, rekruttering](https://romerriket.no/illyria/) - Illyria var navnet på et område i det vestlige Balkan som ble romersk provins.
- [Illyrere: Balkan, stammer, romanisering](https://romerriket.no/illyrere/) - Illyrerne var en gruppe stammer i det vestlige Balkan som ble innlemmet i Romerriket.
- [Idus: Romersk kalender, 15. mars, Cæsars død](https://romerriket.no/idus/) - Idus var en betegnelse i den romerske kalenderen, mest kjent fra "idus Martiae", dagen for attentatet på Julius Cæsar.
- [Iberia: Halvøy, fønikere, Hispania](https://romerriket.no/iberia/) - Iberia var navnet romerne brukte om den iberiske halvøy før og etter erobringen.
- [Homo novus: Republikken, Cicero, sosial mobilitet](https://romerriket.no/homo-novus/) - Homo novus betegner den første i en slekt som oppnår embete i den romerske republikken.
- [Herniker: Latium, allianser, latinisering](https://romerriket.no/herniker/) - Hernikerne var et italisk folk i Latium som kjempet mot Roma før de ble underlagt.
- [Henna: Sicilia, Ceres, romersk tempel](https://romerriket.no/henna/) - Henna var en hellig by på Sicilia, kjent for sin tilknytning til gudinnen Ceres.
- [Heduerne: Gallia, allierte, Cæsar](https://romerriket.no/heduerne/) - Heduerne var en mektig gallisk stamme som samarbeidet med romerne under gallerkrigen.
- [Geter: Donau, Dakia, Trajan](https://romerriket.no/geter/) - Geterne var et indoeuropeisk folk i området mellom Donau og Svartehavet.
- [Gens: Slekt, nomen, sosial struktur](https://romerriket.no/gens/) - Gens var en romersk slekt, en sosial enhet der medlemmene delte felles navn og forfedre.
- [Gallia Transalpina: Narbonensis, Sør-Frankrike, ekspansjon](https://romerriket.no/gallia-transalpina/) - Gallia Transalpina var en tidlig romersk provins vest for Alpene, senere kalt Gallia Narbonensis.
- [Gallerkrigen: Julius Cæsar, Gallia, Commentarii](https://romerriket.no/gallerkrigen/) - Gallerkrigen var Julius Cæsars felttog for å underlegge Gallia mellom 58-50 f.Kr.
- [Gallia Cisalpina: Nord-Italia, Mediolanum, romersk integrering](https://romerriket.no/gallia-cisalpina/) - Gallia Cisalpina var området sør for Alpene som ble innlemmet i Roma tidlig.
- [Gallere: Keltere, Gallia, assimilering](https://romerriket.no/gallere/) - Gallerne var et keltisk folk som levde i Vest-Europa og ble erobret av Roma.
- [Gallia](https://romerriket.no/romerske-provinser/gallia/) - Gallia og gallerne er noe de fleste er kjent med fra serien om Asterix og Obelix. Men hvem var egentlig disse folkene, og hvor holdt de til? I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på historien til Gallia, inkludert hvordan den ble erobret av Roma og senere ble en del av det frankiske riket. Hvilket
- [Galatia: Keltere, Lilleasia, Paulus](https://romerriket.no/galatia/) - Galatia var en region i Lilleasia som var bosatt av gallere og senere ble en romersk provins.
- [Gadara: Dekapolis, Menippos, tidlig kristendom](https://romerriket.no/gadara/) - Gadara var en gresk-romersk by i Dekapolis, kjent for sin kultur og filosofi.
- [Gabii: Latium, Tarquinius, bymurer](https://romerriket.no/gabii/) - Gabii var en viktig by i Latium, nært knyttet til Romas tidlige historie.
- [Frigiven: Libertus, manumissio, sosial mobilitet](https://romerriket.no/frigiven/) - En frigiven var en tidligere slave som ble løslatt og fikk begrensede rettigheter.
- [Forbundsfeller: Socii, traktater, statsutvikling](https://romerriket.no/forbundsfeller/) - Forbundsfellene var Italias folk som hadde avtaler med Roma, men uten statsborgerskap.
- [Forbundsfellekrigen: Borgerkrig, statsborgerskap, Italia](https://romerriket.no/forbundsfellekrigen/) - Forbundsfellekrigen var en konflikt mellom Roma og deres italiske allierte om statsborgerskap.
- [Sulla: Forbundsfellekrig, borgerkrig, diktatur og proskripsjoner](https://romerriket.no/sulla/) - Lucius Cornelius Sulla, bedre kjent som kun Sulla, var en ruvende skikkelse i den sene romerske republikk, hvis handlinger satte et uutslettelig preg på romersk politikk og samfunn. Sulla ble født i 138 fvt. Hans liv spenner seg over en periode med enorme politiske omveltninger, og hans oppgang til makten og påfølgende styre som diktator
- [Foederati: Allierte, tropper, senantikken](https://romerriket.no/foederati/) - Foederati var allierte folkeslag som tjente i Romerrikets hær.
- [Flavius: Dynasti, Vespasian, Domitian](https://romerriket.no/flavius/) - Flavius var et romersk familienavn, særlig kjent fra keiserfamilien til Vespasian.
- [Felix: Stattholder, Judea, Paulus](https://romerriket.no/felix/) - Felix var romersk stattholder i Judea og omtales i Det nye testamentet.
- [Faustina: Keiserfamilie, templer, mynter](https://romerriket.no/faustina/) - Faustina var navnet på to romerske keiserinner, mor og datter.
- [Romerriket kort fortalt: Historie, liv, keisere og arv](https://romerriket.no/romerriket/) - Romerriket kort fortalt gir deg en rask, strukturert innføring i romersk historie; fra Romas grunnleggelse til imperiets fall. Du får overblikk over keisere, hverdag, religion og arv, med lenker til over 100 fordypningsartikler på Romerriket.no. Romerriket var en av verdenshistoriens mest innflytelsesrike sivilisasjoner. Fra en liten by ved elven Tiber vokste det frem et imperium
- [Fasti: Kalender, embetsmenn, religiøse dager](https://romerriket.no/fasti/) - Fasti var romerske kalendere som listet opp merkedager og embetsmenn.
- [Fascia: Klesdrakt, bånd, dagligliv](https://romerriket.no/fascia/) - Fascia var bånd eller stoffstrimler brukt som del av romersk påkledning.
- [Fasces: Embetsmakt, liktorer, symbol](https://romerriket.no/fasces/) - Fasces var et romersk symbol på makt og autoritet, brukt av embetsmenn.
- [Farsalos: Borgerkrig, Cæsar, Pompeius](https://romerriket.no/farsalos/) - Farsalos var stedet for det avgjørende slaget mellom Cæsar og Pompeius i 48 f.Kr.
- [Fabius: Gens Fabia, Hannibal, senatet](https://romerriket.no/fabius/) - Fabius var en romersk slekt kjent for flere fremtredende politikere og generaler.
- [Faber: Håndverker, bygging, collegium](https://romerriket.no/faber/) - Faber var det latinske ordet for håndverker eller smed i Romerriket.
- [Etruskere: Bystater, kulturarv, romersk påvirkning](https://romerriket.no/etruskere/) - Etruskerne var et folk i Midt-Italia med stor innflytelse på tidlig romersk kultur.
- [Etruria: Midt-Italia, etruskerne, romersk ekspansjon](https://romerriket.no/etruria/) - Etruria var hjemlandet til etruskerne og lå i dagens Toscana.
- [Etnark: Hersker, regionstyre, Judea](https://romerriket.no/etnark/) - Etnark var en tittel for en hersker over et folkeslag i Romerrikets østlige provinser.
- [Equites: Ridderstand, administrasjon, samfunnsklasse](https://romerriket.no/equites/) - Equites var den romerske ridderstanden, plassert mellom senatet og plebeierne.
- [Ekvere: Fjellfolk, Latium, krig med Roma](https://romerriket.no/ekvere/) - Ekverne var et italisk folk i det sentrale Italia og tidlige rivaler til Roma.
- [Eksil: Forvisning, straff, borgerrett](https://romerriket.no/eksil/) - Eksil var en straff i Romerriket hvor en borger ble forvist fra Roma eller imperiet.
- [Edil: Offentlig orden, markeder, underholdning](https://romerriket.no/edil/) - Edilene var romerske embetsmenn med ansvar for offentlige bygninger og arrangementer.
- [Edikt: Kunngjøring, rettspraksis, keiserlig lov](https://romerriket.no/edikt/) - Et edikt var en offentlig kunngjøring eller befaling fra en romersk embetsmann eller keiser.
- [Duumviri: Lokale embetsmenn, kolonier, domsmyndighet](https://romerriket.no/duumviri/) - Duumviri var to embetsmenn som styrte byer og kolonier i Romerriket.
- [Dougga: Nord-Afrika, provinsby, UNESCO](https://romerriket.no/dougga/) - Dougga er en velbevart romersk by i dagens Tunisia.
- [Dominatet: Keisermakt, byråkrati, senromersk tid](https://romerriket.no/dominatet/) - Dominatet var betegnelsen på det sene keiserriket, preget av sterk sentralmakt.
- [Diokese: Administrasjon, senantikken, Diokletian](https://romerriket.no/diokese/) - Diokese var en mellomstor administrativ enhet i det sene Romerriket, innført under keiser Diokletian rundt 300 e.Kr. De ble opprettet for å forbedre styringen og lå mellom provinser og prefekturer. Hver diokese ble ledet av en vicarius. Systemet ble videreført i kristen kirkelig administrasjon, hvor begrepet fortsatt brukes i dag om bispedømmer.
- [Det vestromerske rike: Oppløsning, 476, invasjoner](https://romerriket.no/det-vestromerske-rike/) - Det vestromerske riket var den vestlige delen av Romerriket etter 395 og falt i 476.
- [De tre Horatier: Lojalitet, romerske dyder, moralhistorie](https://romerriket.no/de-tre-horatier/) - De tre Horatier er en legendarisk fortelling om lojalitet og offervilje i Roma.
- [Det illyriske kongedømmet: Adriaterhavet, illyrere, romersk erobring](https://romerriket.no/det-illyriske-kongedommet/) - Det illyriske kongedømmet lå ved østkysten av Adriaterhavet og bestod av ulike stammer som ble forent under konger som Agron og Teuta. Illyrerne utfordret romerske interesser gjennom piratvirksomhet og kriger. Etter tre kriger ble kongedømmet erobret og omgjort til en romersk provins i 168 f.Kr. Området ble viktig for romersk militærstrategi på Balkan.
- [Defensor civitatis: Lokalt vern, senantikken, biskopens forløper](https://romerriket.no/defensor-civitatis/) - Defensor civitatis var en lokal embetsmann i senantikkens Roma med ansvar for å beskytte byens innbyggere mot overgrep fra myndigheter og embetsverk. Han kunne føre saker, bistå med juridisk rådgivning og varsle overgrep. Rollen oppsto i det sene keiserdømmet da sentralmakten ble svakere, og behovet for lokal representasjon økte. Stillingen ble etter hvert absorbert av
- [Decemviri: Tolvtavleloven, republikk, lovgivere](https://romerriket.no/decemviri/) - Decemviri var en gruppe på ti menn som i 451–450 f.Kr. fikk absolutt myndighet til å nedskrive lover for Roma. Resultatet ble de tolv tavlers lov (tolvtavleloven), grunnlaget for romersk rett. Den første gruppen fungerte godt, men den andre ble anklaget for maktmisbruk, særlig under Appius Claudius. Decemviratet ble oppløst etter folkelig misnøye, og republikanske
- [Damnatio memoriae: Minnesletting, straff, monumenter](https://romerriket.no/damnatio-memoriae/) - Damnatio memoriae betyr «fordømmelse av minnet» og var en romersk praksis der en persons navn og bilde ble fjernet fra inskripsjoner og monumenter. Dette ble brukt mot personer som ble erklært forrædere eller uverdige, ofte etter døden. Det var en symbolsk straff som skulle viske ut individets eksistens fra historien. Keisere som Nero og Geta
- [Dakia: Trajan, provins, gullgruver](https://romerriket.no/dakia/) - Dakia var en romersk provins nord for Donau, hovedsakelig i dagens Romania. Den ble erobret av keiser Trajan i 106 e.Kr. etter to kriger mot dakere. Provinsen var rik på gull og sølv, noe som gjorde den verdifull for Roma. Den ble befestet med veier, byer og militære leirer. Dakia ble oppgitt i 271 e.Kr.
- [Cæsareopapisme: Østromerriket, keiserkirke, bysantinsk teokrati](https://romerriket.no/caesareopapisme/) - Cæsareopapisme beskriver en styreform hvor den sekulære herskeren, typisk keiseren, også har overordnet myndighet over kirken. I Østromerriket ble keiseren ansett som Guds stedfortreder på jorden og hadde stor innflytelse over bispeutnevnelser og kirkelig doktrine. Dette skapte et tett forhold mellom stat og kirke og bidro til utviklingen av det bysantinske teokratiet.
- [Curulis: Embetsmakt, elfenbensete, republikken](https://romerriket.no/curulis/) - Curulis eller kurulestolen var et sammenleggbart sete med elfenbensramme som symboliserte høy embetsmakt i Roma. Den ble brukt av konsuler, pretorer, sensorer og andre med imperium. Å få sitte på kurulestolen i offentlige sammenhenger var et tegn på status og myndighet. Symbolet ble videreført i kunst og obelisksokler, og hadde seremonielt og praktisk preg.
- [Crimen maiestatis: Majestetsfornærmelse, keisertid, politisk undertrykkelse](https://romerriket.no/crimen-maiestatis/) - Crimen maiestatis, eller majestetsfornærmelse, var en alvorlig forbrytelse i Romerriket, særlig under keisertiden. Den kunne inkludere kritikk av keiseren, handlinger mot staten eller forræderi. Loven ble ofte brukt politisk for å fjerne motstandere. Straffen var som regel døden eller eksil. Anklager om crimen maiestatis førte ofte til frykt og undertrykkelse i det romerske senatet og
- [Crimen falsi: Forfalskning, vitnemål, rettspraksis](https://romerriket.no/crimen-falsi/) - Crimen falsi refererte i romersk rett til forbrytelser som innebar falskhet, særlig forfalskning av dokumenter, vitnemål eller segl. Det ble sett på som en alvorlig krenkelse av rettssystemet og tilliten i samfunnet. Straffene kunne inkludere bøter, pisking, eksil eller i grove tilfeller dødsstraff. Rettslig behandling skjedde vanligvis under ledelse av en praetor.
- [Crimen: Forbrytelse, romersk rett, straffesaker](https://romerriket.no/crimen/) - I romersk rett var crimen et juridisk begrep for en alvorlig forbrytelse. Crimina kunne omfatte mord, tyveri, forræderi og majestetsfornærmelse. De ble behandlet av praetor og spesialdomstoler. Romersk strafferett skilte mellom crimina publica (offentlige saker) og privata (private søksmål). Straffene kunne være bøter, eksil eller dødsstraff, avhengig av alvorlighetsgrad og sosial status.
- [Cottii Regnum: Klientrike, Alpene, Augustus](https://romerriket.no/cottii-regnum/) - Cottii Regnum var et lite kongedømme i Alpene styrt av kong Cottius, som inngikk en allianse med Augustus. Kongedømmet fungerte som et klientrike under romersk kontroll og ble kjent for fredelig integrasjon. Cottius fikk blant annet bygge Augustus-buen i Susa. Området ble senere innlemmet i det romerske provinssystemet som Alpes Cottiae.
- [Corona: Æreskrans, laurbær, militære utmerkelser](https://romerriket.no/corona/) - I romersk kultur symboliserte corona ulike typer æreskranser som ble gitt for militær tapperhet eller offentlige tjenester. Laurbærkransen var den mest kjente, brukt ved triumf og av keisere. Det fantes spesifikke varianter som corona civica (borgerskapskrans) og corona muralis (for å bestige bymurer). Kransen var et sterkt symbol på ære og anerkjennelse i det romerske
- [Cori: Latinsk by, volskere, Herkules-tempelet](https://romerriket.no/cori/) - Cori, tidligere kjent som Cora, var en latinsk by i området Latium. Den spilte en rolle i Romas tidlige ekspansjon og var bebodd av volskere. Cori ble en del av det romerske forbundssystemet og beholdt visse lokale privilegier. Byen er i dag kjent for sine godt bevarte antikke templer, inkludert Herkules-tempelet.
- [Cora: Latium, volskere, latinsk forbund](https://romerriket.no/cora/) - Cora, dagens Cori i Italia, var en antikk by i Latium bebodd av volskere. Byen var en av de latinske byene som Roma inngikk forbund med under ekspansjonen på 500–400-tallet f.Kr. Cora beholdt lokal selvstyre, men inngikk i det romerske forbundssystemet. Byen er i dag kjent for sine bevarte templer og brolagte gater fra antikken.
- [Convivium: Selskapsmiddag, domus, sosial status](https://romerriket.no/convivium/) - Et convivium var en formell romersk selskapsmiddag hvor gjester samlet seg for å spise, drikke og diskutere. Middagene ble holdt i domus blant patrisierne og kunne ha politiske eller kulturelle formål. Romerne fulgte ritualer for plassering, servering og samtale. Convivium skilte seg fra mer folkelige fester og reflekterte sosial status og utdanning.
- [Conubium: Ekteskap, borgerrett, romersk lov](https://romerriket.no/conubium/) - Conubium betegnet retten til å inngå lovlig ekteskap i henhold til romersk lov, vanligvis forbeholdt romerske borgere. Ekteskap inngått med conubium ga barna borgerrett og sosial status. Uten conubium ble et forhold betraktet som uformelt, og barna fikk ikke automatisk borgerstatus. Retten til conubium kunne også gis til andre folk eller provinser gjennom traktater.
- [Contio: Taler, opinion, politisk arena](https://romerriket.no/contio/) - En contio var en offentlig samling i det gamle Roma der embetsmenn eller oratorer talte til folket uten at det ble stemt. Formålet var å informere, overtale eller forberede velgere før en formell beslutning i folkeforsamlingen. Contiones kunne også brukes til å fremme lover, kritisere motstandere eller bygge politisk støtte. De var viktige arenaer for
- [Consularis: Tidligere konsul, rang, senatet](https://romerriket.no/consularis/) - Consularis var betegnelsen på en tidligere konsul i Romerriket. Tittelen medførte høy prestisje og kunne gi tilgang til videre embeter som prokonsul eller guvernør. I senrepublikken og keisertiden ble begrepet også brukt som rangbetegnelse i det administrative hierarkiet. En consularis hadde ofte sete i senatet og ble betraktet som en erfaren og innflytelsesrik statsmann.
- [Confarreatio: Ekteskap, patrisier, religiøs seremoni](https://romerriket.no/confarreatio/) - Confarreatio var en seremoniell og religiøs form for ekteskap blant patrisierne i det gamle Roma. Seremonien ble ledet av pontifex maximus og flamen dialis, og krevde en spesiell kake laget av spelt. Ekteskapet ga sterkere juridiske bånd enn andre former og ble ofte brukt i presteskapet.
- [Commercium: Handelsrett, romersk jus, kontrakter](https://romerriket.no/commercium/) - Commercium var et rettslig prinsipp i romersk jus som ga personer rett til å handle og inngå avtaler under romersk lov. Det var en sentral del av det romerske rettssystemet og ble brukt i både ius civile og ius gentium. Uten commercium kunne ikke en person inngå gyldige kontrakter etter romersk rett.
- [Colonus: Leilending, jordbruk, føydal forløper](https://romerriket.no/colonus/) - En colonus var en leilending i Romerriket som dyrket jord eid av en større jordeier. Systemet vokste frem etter hvert som slaveriet avtok, og mange tidligere slaver ble coloni. Selv om de teknisk sett var frie, var mange colonii bundet til jorden og hadde begrensede rettigheter. Dette systemet var en forløper til føydalismen i middelalderen.
- [Collegium: Laug, forening, romersk samfunn](https://romerriket.no/collegium/) - Et collegium i Romerriket var en form for forening eller laug, der medlemmene ofte delte yrke, kult eller sosiale interesser. Det fantes collegia for håndverkere, soldater, kultutøvere og til og med slaver. Noen fungerte som sosiale nettverk, mens andre hadde religiøse eller begravelsesfunksjoner. Collegia hadde ofte egne lover og kunne eie eiendom.
- [Clavus: Tunikastriper, senatorrang, kleskode](https://romerriket.no/clavus/) - Clavus var en dekorativ stripe vevd inn i tunikaen for å signalisere bærerens rang. Senatorer bar en bred purpurfarget stripe (latus clavus), mens riddere bar en smalere versjon (angustus clavus). Denne kleskoden var et viktig symbol på samfunnsstatus og tilhørighet, og viser den romerske elitens fokus på synlig hierarki og ære.
- [Cispius: Esquilinerhøyden, Roma, byutvikling](https://romerriket.no/cispius/) - Cispius var den nordlige delen av Esquilinerhøyden, en av Romas syv høyder. Området fikk navn etter en legendarisk figur, Cispius Laevus. Det var et tett befolket strøk med både velstående villaer og enklere boliger. Esquilinerhøyden generelt var kjent for sine parker, templer og monumentalarkitektur, og hadde en sentral plass i byens utvikling i keisertid.
- [Cispadanske Gallia: Po-sletten, romersk koloni, jordbruk](https://romerriket.no/cispadanske-gallia/) - Cispadanske Gallia er betegnelsen på området sør for elven Po i Nord-Italia. Det var en viktig del av Romas tidlige ekspansjon og ble etablert som romersk koloni etter krigene med galliske stammer. Området var rikt på jordbruk og befolkning og ble tidlig romersk i språk og struktur. Senere ble det en integrert del av Italia.
- [Cisalpinske Gallia: Nord-Italia, gallere, Julius Cæsar](https://romerriket.no/cisalpinske-gallia/) - Cisalpinske Gallia betegner området sør for Alpene og nord for Appenninene, i det som i dag er Nord-Italia. Regionen ble erobret av Roma på 200-tallet f.Kr. og kolonisert. Den spilte en sentral rolle i krigene mot gallere og senere som utgangspunkt for Julius Cæsars felttog i Gallia. Etter hvert ble området fullt integrert i republikken.
- [Circenses: Hesteløp, Circus Maximus, offentlig underholdning](https://romerriket.no/circenses/) - Circenses refererer til hesteløp og annen underholdning som fant sted i arenaer som Circus Maximus. Løpene var blant de mest populære offentlige begivenhetene i Roma og ble ofte sponset av keisere og magistrater. Løpene ble arrangert i fraksjoner (rød, grønn, blå, hvit), og sjåførene kunne bli helter. Circenses var en del av strategien for å
- [Centuria (folkeforsamling): Comitia centuriata, eiendomsklasser, stemmerett](https://romerriket.no/centuria-folkeforsamling/) - I den romerske republikken ble borgerne delt inn i centurier som del av comitia centuriata. Hver centuria representerte en bestemt samfunnsklasse, bestemt av eiendom og alder. Systemet ga de rikeste størst politisk innflytelse, ettersom stemmegivning foregikk etter klasseinndeling. Ordningen reflekterte den konservative og hierarkiske strukturen i republikken.
- [Capitis deminutio: Juridisk status, borgerrett, romersk rett](https://romerriket.no/capitis-deminutio/) - Capitis deminutio var et romersk juridisk begrep som betegnet tap eller endring av en persons rettslige status. Det fantes tre nivåer: maxima (tap av frihet, f.eks. ved å bli slave), media (tap av borgerrett), og minima (endring av familieforhold, som ved adopsjon). Slike endringer kunne ha alvorlige konsekvenser for en persons rettigheter og sosiale stilling.
- [Capite censi: Fattige borgere, Marius-reformer, romersk hær](https://romerriket.no/capite-censi/) - Capite censi, eller "de som kun ble talt etter hodet", var de aller fattigste romerske borgerne. De eide ingen jord og ble opprinnelig ikke regnet som soldatmateriale siden de ikke hadde råd til våpen. Under reformene til Gaius Marius på 100-tallet f.Kr. ble også capite censi innrullert i hæren, noe som endret Romas militære og
- [Candidatus: Valg, toga candida, republikken](https://romerriket.no/candidatus/) - Candidatus var betegnelsen på en romersk borger som stilte til valg for et offentlig embete. Navnet kommer fra den hvite togaen (toga candida) kandidaten bar som et symbol på ærlighet og åpenhet. Candidati søkte folkets stemmer i republikanske valg og måtte ofte gjøre seg synlige i forum, holde taler og søke støtte fra mektige personer
- [Campi Raudii: Marius, kimbrere, Vercellae](https://romerriket.no/campi-raudii/) - Campi Raudii var slettene ved Vercellae i Nord-Italia der den romerske generalen Gaius Marius beseiret kimbrerne i 101 f.Kr. Slaget var avgjørende i forsvaret av Roma mot germanske inntrengere. Marius samarbeidet med konsul Quintus Lutatius Catulus, og seieren styrket hans posisjon politisk og militært. Kampen ved Campi Raudii markerte slutten på de germanske invasjonene som
- [Caesarea Philippi: Tiberius, Pan-kult, evangeliene](https://romerriket.no/caesarea-philippi/) - Caesarea Philippi var en by nord i romersk Judea, nær Golan-høydene, og et viktig religiøst og politisk sted i antikken. Byen var kjent for sin kult for guden Pan og ble senere omdøpt av Herodes Filip for å hedre keiser Tiberius. Caesarea Philippi omtales i evangeliene som stedet der Peter erklærte Jesus som Messias. Byen
- [Caecilius: Plebeier, gens, senrepublikken](https://romerriket.no/caecilius/) - Slekten Caecilius var en plebeisk gens i Roma med mange kjente medlemmer, særlig Gaius Marius, som ble valgt til konsul hele syv ganger. Caecilierne spilte en viktig rolle i Romas politiske liv i senrepublikken. De bar ofte tilnavn som Metellus, og mange medlemmer oppnådde høye embeter. Slektens historie viser hvordan plebeiere kunne oppnå makt i
- [Bulla: Amulett, barndom, romersk kultur](https://romerriket.no/bulla/) - En bulla var en liten amulettkapsel som romerske gutter fikk ved fødselen og bar rundt halsen som beskyttelse mot onde ånder. Den ble laget av lær, gull eller bronse, avhengig av familiens status. Guttene bar bullaen til de ble voksne, vanligvis til de tok på seg toga virilis. For jenter var tilsvarende beskyttelse ofte en
- [Bruttiene: Sør-Italia, punerkrigene, Bruttium](https://romerriket.no/bruttiene/) - Bruttiene var et folk i Sør-Italia som holdt til i området Bruttium (dagens Calabria). De var nært knyttet til samnittene og kom ofte i konflikt med Roma. Under den andre punerkrigen støttet de Hannibal etter hans seier ved Cannae. Som straff mistet de mye av sin selvstendighet etter krigen. Regionen ble senere viktig for romersk
- [Breviarium imperii: Provinser, administrasjon, senromersk tid](https://romerriket.no/breviarium-imperii/) - Breviarium imperii var en kortfattet oversikt over Romerrikets provinser, byer, ressurser og militære enheter. Dokumentet skulle hjelpe keisere og høye embetsmenn med å forstå rikets struktur. Det er kjent fra senantikken og tilskrives ofte keiser Valentinian I eller senere byråkrater. Breviariet gir innsikt i hvordan romerne systematiserte og kontrollerte sitt vidstrakte imperium i en tid
- [Breviarium: Lovsamling, senantikken, romersk rett](https://romerriket.no/breviarium/) - Breviarium (latin for "kortfattet oversikt") ble brukt som betegnelse på samlinger av lover, administrativ praksis eller historiske hendelser. Et kjent eksempel er Breviarium Alaricianum, en vestgotisk lovsamling basert på romersk rett. Slike dokumenter ble vanlige i senromersk og post-romersk tid som hjelpemiddel i forvaltning og utdanning. Breviaria bidro til å bevare og formidle romersk kultur
- [Borgerkrans: Æresbevisning, corona civica, militær tapperhet](https://romerriket.no/borgerkrans/) - Borgerkransen, eller corona civica, var en høy æresutmerkelse i det romerske militærvesenet. Den ble tildelt en soldat som reddet livet til en romersk borger i kamp og drepte fienden på romersk jord. Kransen var laget av eikeblader og ble anerkjent som et tegn på eksepsjonelt mot. Den som mottok den, fikk æresplass ved offentlige tilstelninger
- [Belgica Secunda: Gallia, romersk provins, Trier](https://romerriket.no/belgica-secunda/) - Belgica Secunda var en romersk provins i det nordlige Gallia, dannet i senantikken da provinsen Gallia Belgica ble delt. Den omfattet deler av dagens Belgia og Nord-Frankrike. Administrativt senter var i Augusta Treverorum (Trier). Provinsen var viktig for handel og forsvar langs den nordlige grensen, og inngikk i den senromerske provinsinndelingen.
- [Baltia: Østersjøen, ravhandel, mytisk geografi](https://romerriket.no/baltia/) - Baltia var ifølge antikke kilder som Plinius den eldre og Ptolemaios en mystisk øy i nord, antatt å ligge i Østersjøen. Den ble forbundet med ravhandel og folkeslag som gutonere og svebere. Det er usikkert om øya noen gang har eksistert, men den viser romernes fascinasjon med nordområdene. Baltia kan være en tidlig referanse til
- [Auster: Vindgud, sørvind, romersk meteorologi](https://romerriket.no/auster/) - Auster var navnet på den varme sørvinden i romersk tradisjon og ble også dyrket som en vindgud. Han ble sett på som bringer av fuktighet, tåke og regn, og hans navn er roten til det vitenskapelige uttrykket for sørvind, 'austral'. Sammen med andre vindretninger ble Auster avbildet i vindroser og på kart i antikken, og
- [Ausoner: Italikere, Sør-Italia, førromersk kultur](https://romerriket.no/ausoner/) - Ausonerne var et gammelt folk i Sør-Italia, nært beslektet med andre italikere som latinerne og oskerne. De nevnes av antikke kilder som bosatt i områder rundt Campania og Latium før Romas ekspansjon. Deres navn ble noen ganger brukt generelt om folk i Italia. Ausonerne ble til slutt assimilert inn i den romerske kulturen gjennom krig,
- [Auriga: Vognkjører, hesteløp, Circus Maximus](https://romerriket.no/auriga/) - En auriga var en vognkjører i det antikke Roma, spesielt kjent fra hesteløpene i Circus Maximus. Disse løpene, kalt ludi circenses, var blant de mest populære underholdningsformene i Romerriket og tiltrakk seg titusener av tilskuere. Aurigaene kjørte lette stridsvogner trukket av to eller fire hester (biga eller quadriga), ofte i livsfarlige konkurranser hvor fart, presisjon
- [Augusta Raurica: Germania, byutvikling, romersk provins](https://romerriket.no/augusta-raurica/) - Augusta Raurica ble grunnlagt rundt 44 f.Kr. ved Rhinen, nær dagens Basel, og var en viktig romersk by i provinsen Germania Superior. Byen hadde teater, forum og templer og var et administrativt og kommersielt sentrum. Ruinene er i dag et av de best bevarte arkeologiske områdene i Sveits.
- [Athenaeum: Hadrian, utdanning, romersk filosofi](https://romerriket.no/athenaeum/) - Athenaeum var et lærdomssenter grunnlagt av keiser Hadrian på 100-tallet e.Kr. i Roma. Institusjonen var viet høyere utdanning innen filosofi, litteratur og retorikk. Den fungerte både som skole og diskusjonsforum for den romerske eliten. Athenaeum viser hvor høyt utdanning og kultur ble verdsatt i den romerske overklassen.
- [Arvernerne: Gallisk stamme, Vercingetorix, Alesia](https://romerriket.no/arvernerne/) - Arvernerne var en av de mektigste stammene i Gallia og spilte en ledende rolle i motstanden mot romersk ekspansjon. Deres mest kjente leder var Vercingetorix, som samlet galliske stammer til opprør mot Julius Cæsar. Etter nederlaget ved Alesia ble stammen underlagt Romerriket, men beholdt en viss lokal identitet.
- [Aries: Beleiringsmaskin, romersk hær, militærteknologi](https://romerriket.no/aries/) - Aries var en militær beleiringsmaskin brukt til å bryte ned murer og porter under angrep. Den bestod av en tung bjelke med metallhode, ofte utformet som et vædderhode, og ble svingt fram og tilbake av soldater under skjerming. Den var et viktig verktøy i romersk beleiringsteknikk og ble brukt sammen med tårn og katapulter.
- [Aqua et igni interdicere: Forvisning, borgerrett, straff](https://romerriket.no/aqua-et-igni-interdicere/) - Å bli nektet "aqua et igni" (vann og ild) var en formell måte å forvise en borger fra Roma. Den som ble rammet, ble fratatt retten til å bo i byen og motta gjestfrihet. Dette var ofte en straff for politisk fiender eller forbrytere, og kunne bli foreslått av senatet eller folkeforsamlingen. Å bli forvist
- [Apolloneia: Gresk koloni, Illyria, Augustus](https://romerriket.no/apolloneia/) - Apolloneia var en gresk koloni grunnlagt i Illyria på 500-tallet f.Kr. Byen utviklet seg til et viktig sentrum for handel, kultur og militær kontroll i regionen. Den lå ved en strategisk ferdselsåre og ble senere integrert i Romerriket. Augustus fikk sin første militære trening her. Apolloneia er et godt eksempel på den hellenske kulturens spredning
- [Antoninus Pius](https://romerriket.no/romerske-keisere/antoninus-pius/) - Antoninus Pius var romersk keiser fra 138 til 161 e.Kr. og tilhørte det nerva-antoninske dynastiet. Han etterfulgte Hadrian og ble etterfulgt av Marcus Aurelius. Hans regjeringstid var preget av stabilitet, fred og økonomisk vekst. Antoninus er kjent for sin respekt for senatet, sin administrative dyktighet og for å ha unngått store militære konflikter. Han styrket
- [Ambarvalier: Jordbruk, suovetaurilia, religiøs renselse](https://romerriket.no/ambarvalier/) - Ambarvalier var en romersk religiøs seremoni knyttet til jordbruk og avlinger. Den innebar en prosesjon rundt åkerlandet, hvor man ofret et svin, en sau og en okse – et ritual kjent som suovetaurilia. Hensikten var å rense jorden og blidgjøre gudene for å få en god høst. Seremonien ble ledet av huseieren eller prester, og
- [Concilium plebis: Plebeiere, lovgivning, folketribun](https://romerriket.no/concilium-plebis/) - Concilium plebis var plebeiernes folkeforsamling i det romerske republikanske systemet.
- [Comitia tributa: Tribus, lovvedtak, plebeiermakt](https://romerriket.no/comitia-tributa/) - Comitia tributa var en romersk folkeforsamling der stemmegivning skjedde etter stammeinndeling (tribus).
- [Comitia curiata: Curiae, adopsjon, tidlig republikk](https://romerriket.no/comitia-curiata/) - Comitia curiata var den eldste romerske folkeforsamlingen, basert på slektsgrupper kalt curiae.
- [Comitia centuriata: Krig, konsulvalg, formueklasser](https://romerriket.no/comitia-centuriata/) - Comitia centuriata var en romersk folkeforsamling basert på militær inndeling i centuriae.
- [Comitia: Folkeforsamlinger, republikken, stemmestruktur](https://romerriket.no/comitia/) - Comitia betegner folkeforsamlingene i det romerske republikanske systemet.
- [Centuria (militær enhet): Legion, centurion, hærstruktur](https://romerriket.no/centuria/) - Centuria var en administrativ og militær inndeling av det romerske folket og hæren.
- [Centurion: Offiser, legion, romersk disiplin](https://romerriket.no/centurion/) - Centurion var offiser i den romerske hæren, ansvarlig for en centuria.
- [Censor: Embete, census, moraltilsyn](https://romerriket.no/censor/) - Censor var en romersk embetsmann med ansvar for folketelling og moralvurdering.
- [Carrhae: Crassus, Partia, nederlag](https://romerriket.no/carrhae/) - Slaget ved Carrhae i 53 f.Kr. var et stort romersk nederlag mot parterne.
- [Cannae: Hannibal, punerkrigene](https://romerriket.no/cannae/) - Slaget ved Cannae i 216 f.Kr. var et katastrofalt romersk nederlag mot Hannibal.
- [Brennus: Gallerkrig, Roma, Vae victis](https://romerriket.no/brennus/) - Brennus var en gallisk høvding som ledet plyndringen av Roma i 390 f.Kr.
- [Bononia: Bologna, Via Aemilia, romersk by](https://romerriket.no/bononia/) - Bononia var en romersk koloni og viktig by i Nord-Italia, i dag kjent som Bologna.
- [Bituriger: Gallia, opprør, Bourges](https://romerriket.no/bituriger/) - Bituriger var en gallisk stamme sentralt i Gallia, kjent fra Cæsars felttog.
- [Bibracte: Haeduer, oppidum, Gallerkrigen](https://romerriket.no/bibracte/) - Bibracte var en befestet gallisk by og viktig under Gallerkrigen.
- [Belgere: Galliske stammer, motstand, Gallerkrigen](https://romerriket.no/belgere/) - Belgerne var en gruppe galliske stammer i nordlige Gallia som motsto romersk erobring.
- [Batavere: Germansk folk, opprør, Julius Civilis](https://romerriket.no/batavere/) - Bataverne var et germansk folk som både samarbeidet med og gjorde opprør mot Romerriket.
- [Bacchanalia: Bacchus, mysteriekult, romersk sensur](https://romerriket.no/bacchanalia/) - Bacchanalia var opprinnelig greske mysteriekulter til ære for Bacchus som senere ble forbudt i Roma.
- [Augusta: Keiserdyrkelse, bynavn, romersk ekspansjon](https://romerriket.no/augusta/) - Augusta var et bynavn gitt til mange romerske byer til ære for keiseren.
- [Augur: Spådom, fugletegn, religiøs autoritet](https://romerriket.no/augur/) - Augurer var romerske prester som tolket varsler fra fugler og naturen.
- [Arretium: Etruria, keramikk, romersk by](https://romerriket.no/arretium/) - Arretium var en viktig etruskisk og senere romersk by, kjent for keramikk.
- [Apostata: Julian, hedendom, kristendommens motstander](https://romerriket.no/apostata/) - Apostata betyr "frafallen". Keiser Julian fikk tilnavnet Apostata fordi han forsøkte å gjeninnføre hedendommen i Romerriket.
- [Alpis Poenina: Store Sankt Bernhard, romervei, militær ekspansjon](https://romerriket.no/alpis-poenina/) - Alpis Poenina var det romerske navnet på dagens Store Sankt Bernhard-passet i Alpene.
- [Alpis Graia: Fjellpass, strategi, romersk infrastruktur](https://romerriket.no/alpis-graia/) - Alpis Graia er et gammelt navn på en viktig alpepassasje brukt av romerne og tidligere keltere.
- [Almuetribun: Folketribun, vetorett, plebeiernes rettigheter](https://romerriket.no/almuetribun/) - Almuetribun var en folketribun med rett til å fremme plebeiernes interesser i det romerske senatet.
- [Allobroger: Gallere, romanisering, Catilina-sammensvergelsen](https://romerriket.no/allobroger/) - Allobrogerne var en gallisk stamme som ble underlagt Romerriket og spilte en rolle i romersk politikk.
- [Alesia: Julius Cæsar, Gallia, beleiring](https://romerriket.no/alesia/) - Slaget ved Alesia i 52 f.Kr. var et avgjørende nederlag for gallerne under Vercingetorix mot Julius Cæsar.
- [Alba Longa: Mytologi, opprinnelse, Latium](https://romerriket.no/alba-longa/) - Alba Longa var en mytisk by i Latium og regnes som Romas forløper i legenden om Romulus og Remus.
- [Ala: Ryttere, auxilia, romersk hær](https://romerriket.no/ala/) - Ala var en rytteravdeling i den romerske hæren, ofte rekruttert blant allierte og provinser.
- [Aktion: Slagsted, Octavian, Nikopolis](https://romerriket.no/aktion/) - Aktion var et viktig sted i Hellas, kjent for slaget ved Actium i 31 f.Kr.
- [Agrippina: Keiserinner, Nero, maktkamp](https://romerriket.no/agrippina/) - Agrippina den eldre og Agrippina den yngre var innflytelsesrike kvinner i keisertidens Roma.
- [Ager publicus: Offentlig jord, jordreformer, Gracchus-brødrene](https://romerriket.no/ager-publicus/) - Ager publicus var offentlig jord i Roma som kunne leies ut til borgere.
- [Agathyrser: Barbarer, Transilvania, etnografi](https://romerriket.no/agathyrser/) - Agathyrserne var et thrakisk-skythisk folk nevnt av Herodot, kjent for sin luksuriøse livsstil.
- [Aerarium: Statskasse, senatet, keisertiden](https://romerriket.no/aerarium/) - Aerarium var den romerske statskassen og ble kontrollert av senatet og kvestorene.
- [Aelia Capitolina: Jerusalem, Hadrian, jødisk opprør](https://romerriket.no/aelia-capitolina/) - Aelia Capitolina var det romerske navnet på Jerusalem etter at keiser Hadrian grunnla en ny by på ruinene av den ødelagte jødiske hovedstaden i 135 e.Kr. etter Bar Kokhba-opprøret. Hadrian forbød jøder å bosette seg i byen og reiste et tempel til Jupiter på Tempelhøyden. Navnet kombinerer Hadrians slektsnavn Aelius med henvisning til Jupiter Capitolinus.
- [Adrianopel: Slag, gotere, Romerrikets fall](https://romerriket.no/adrianopel/) - Slaget ved Adrianopel ble utkjempet 9. august 378 e.Kr. mellom romerske styrker ledet av keiser Valens og gotiske invasjonsstyrker. Det fant sted nær dagens Edirne i Tyrkia. Det endte med et knusende nederlag for romerne og regnes som et forvarsel om Romerrikets fall. Keiser Valens ble drept sammen med store deler av den østlige hæren.
- [Ad bestias: Henrettelse, ville dyr, Colosseum](https://romerriket.no/ad-bestias/) - Ad bestias, latin for «til dyrene», var en form for henrettelse i Romerriket der dødsdømte ble kastet til ville dyr som løver eller bjørner, ofte i amfiteatre som Colosseum. Denne metoden ble brukt både som straff og underholdning, og var en del av de såkalte venationes (dyrejakter og -kamper). Kristne martyrer og kriminelle ble ofte
- [Actium: Sjøslag, Octavian, borgerkrig](https://romerriket.no/actium/) - Slaget ved Actium ble utkjempet 2. september 31 f.Kr. mellom Octavian (senere Augustus) og styrkene til Marcus Antonius og Kleopatra. Slaget fant sted utenfor kysten av Hellas ved byen Actium. Det var et avgjørende sjøslag som markerte slutten på den romerske borgerkrigen og begynnelsen på keisertiden. Antonius og Kleopatra ble beseiret og flyktet til Egypt,
- [Acta: Offentlige opptegnelser, forum, propaganda](https://romerriket.no/acta/) - Acta refererte i antikkens Roma til ulike former for offisielle opptegnelser. Mest kjent er Acta Diurna, som betyr «daglige hendelser»; en slags forløper til avisen. Disse dokumentene ble offentliggjort på tavler i Forum Romanum og inneholdt nyheter, kunngjøringer, domsavsigelser og senatsvedtak. Keiserlige acta ble også brukt til å publisere dekreter og lover. Acta Diurna ble
- [Rubicon: Elv i Italia, definisjon, Julius Cæsar og fakta](https://romerriket.no/rubicon/) - Rubicon-elven, som ligger i det nordøstlige Italia, er en relativt beskjeden vannvei som har spilt en vesentlig rolle i historien, spesielt under Julius Cæsars tid. Denne ydmyke elven er gjennomsyret av betydning, både i dens geografiske og historiske sammenheng. I denne artikkelen utforsker vi Rubicon-elvens definisjon, dens sentrale rolle i livet til Julius Cæsar, og
- [Aeneas: Aeneiden, myte, grunnlegger av Roma, og fakta](https://romerriket.no/aeneas/) - Aeneas, også kalt Aineias eller Æneas, er en kjent skikkelse i oldtidens mytologi. Han spilte en sentral rolle i Aeneiden, et tidløst episk dikt tilskrevet den romerske poeten Vergil. Denne mytologiske helten blir ikke bare hedret for sine eventyr under den trojanske krigen, men også som den legendariske grunnleggeren av Roma. I denne artikkelenser vi
- [Triumf: Betydning, historie, romersk, og eksempler](https://romerriket.no/triumf/) - Ordet "triumf" refererer til en stor seier eller suksess oppnådd etter en vanskelig kamp eller utfordring. Det er ofte assosiert med en følelse av glede, mestring og stolthet som følger med å overvinne hindringer eller oppnå en betydelig målsetning. "Triumf" kan også brukes som et verb for å beskrive handlingen med å oppnå en seier
- [Den romerske hæren: Struktur, grader, navn, utstyr og fakta](https://romerriket.no/den-romerske-haeren/) - Den romerske hæren, ofte hyllet som en av de mest formidable militærstyrkene i historien, satte et uutslettelig preg på den antikke verden gjennom sin eksepsjonelle disiplin, intrikate organisering og urokkelige effektivitet. Denne omfattende artikkelen gir en grundig oppsummering av den romerske hæren, og omfatter dens hierarkiske struktur, omhyggelig utformede utstyr, strenge treningsregimer, daglige rutiner og
- [Iliaden](https://romerriket.no/iliaden/) - Iliaden er et episk dikt som forteller historien om en ti år lang beleiringen av Troja. Beleiringen blir utført av en koalisjon greske stater, og følger kampene og intrigene mellom kongehusene i Troja og Mykene. Selv om historien bare dekker noen få uker i krigens siste år, fanger den opp all tragedien og heltemotet knyttet
- [Forum Romanum: Historie, plassering, bygninger og fakta](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/forum-romanum/) - Forum Romanum står som et tidløst vitnesbyrd om storheten og den kulturelle betydningen av Romerriket. Dette arkeologiske stedet er plassert i hjertet av den moderne byen Roma, Italia, og tilbyr besøkende en unik mulighet til å gå tilbake i tid og utforske restene av et en gang blomstrende sentrum for politisk, sosialt og religiøst liv.
- [Diktatur (definisjon, land med diktatur, kjente diktatorer)](https://romerriket.no/diktatur/) - Begrepet "diktatur" defineres som en "styreform der en person eller en liten gruppe besitter absolutt makt uten effektive konstitusjonelle begrensninger."
- [Konstantin den store: Biografi, barn, mynt og statue](https://romerriket.no/romerske-keisere/konstantin-den-store/) - Konstantin den store (på engelsk Constantine the Great), også kjent som Flavius ​​Valerius Constantinus, var en sentral skikkelse i romersk historie, og arven hans fortsetter å forme vår verden i dag. Han er mest kjent for sin rolle i å konvertere romerriket til kristendommen og etablere det bysantinske riket. I denne artikkelen skal iv se
- [Akilles: Historie, den trojanske krig, død og fakta](https://romerriket.no/akilles/) - Akilles, den legendariske greske helten, er en figur hvis navn gir gjenklang gjennom historien. Fortellingen hans er dypt sammenvevd med den episke trojanske krigen, en konflikt som har inspirert utallige verk av litteratur, kunst og drama. I denne artikkelen fordyper vi oss i Akilles liv og gjerninger, og utforsker hans bakgrunn, hans rolle i den
- [Scipio Africanus: Fakta, slag, og arv](https://romerriket.no/scipio-africanus/) - Scipio Africanus, også kjent som Publius Cornelius Scipio Africanus, var en av antikkens Romas mest hedrede og innflytelsesrike militærledere. Han spilte en nøkkelrolle i den andre puniske krigen, der han ble berømt for sin suksess med å beseire den kartagiske generalen Hannibal. Scipio Africanus var ikke bare en militærstrateg, men også en diplomat, og han
- [Romulus: Grunnlegger av Roma, første konge av Roma, og arv](https://romerriket.no/romulus/) - Denne artikkelen utforsker Romulus sin regjeringstid og de første årene av Roma under hans styre, og undersøker byens ekspansjon, dens regjering og den varige virkningen av dens første konge.
- [Herculaneum: Italia, historie, arkeologisk park, og kart](https://romerriket.no/herculaneum/) - Herculaneum ligger langs den pittoreske kystlinjen i Sør-Italia, og er en fengslende arkeologisk skatt som tilbyr et unikt vindu inn i den gamle fortiden. Selv om Herculaneum ofte blir overskygget av sin mer berømte nabo, Pompeii, har byen sin egen rike historie, fantastiske ruiner og et vell av historisk innsikt som venter på å bli
- [Fakta om Romerriket (spørsmål og svar)](https://romerriket.no/fakta-om-romerriket/) - Under antikken strakk Romerriket seg over et stort område av Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Betraktet som et av de mektigste imperiene i historien, er det også blant de mest studerte av historikere på grunn av dets enorme innflytelse som fortsatt påvirker oss i dag. I dette blogginnlegget skal vi utforske en rekke fakta om Romerriket,
- [Keiser Augustus: Romerrikets første keiser](https://romerriket.no/romerske-keisere/keiser-augustus/) - Keiser Augustus var romerrikets første keiser. Han ble født den 23. september i år 63 f.Kr., ble keiser i 27 f.Kr., og døde i år 14 e.Kr.
- [Pompeii (vulkan, vulkanutbrudd, Roma)](https://romerriket.no/pompeii/) - Pompeii, eller Pompei, er en by i Italia som ble ødelagt og begravd i vulkanutbruddet av en aktiv vulkan i 79 e.Kr. Byen var en blomstrende romersk koloni inntil den ble ødelagt av vulkanen. Nedenfor skal vi se mer på vulkanutbruddet i Pompeii, tidskapselen utbruddet skapte, og Pompeii sin glemte naboby. Vulkanutbruddet i Pompeii Vesuv
- [Stoisisme (fakta om stoikerne og stoisk ro)](https://romerriket.no/stoisisme/) - Stoisisme er en gammel gresk filosofi som legger vekt på å leve i henhold til naturen. Stoisismen ble grunnlagt i Athen av Zeno av Citium.
- [Akvedukt (romersk, Segovia, Pont du Gard, m.m.)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/akvedukt/) - Hva er en akvedukt, og hva bærer den? En akvedukt er en struktur som frakter vann fra ett sted til et annet. Akvedukter har eksistert i århundrer og har blitt brukt i mange forskjellige sivilisasjoner. En akvedukt er ikke bare en kanal som fører vann over land uten bruk av pumper - den inkluderer også
- [Korstog (The Crusades, hva var det, hvem deltok, m.m.)](https://romerriket.no/korstog/) - Et korstog er en militær kampanje. Korstog ble kalt av paven for å gjenerobre Jerusalem; av konger og keisere for å frigjøre kristne land fra muslimsk styre.
- [Pantheon (kuppel konstruktion, Roma, arkitektur)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/pantheon/) - Pantheon er et tempel som opprinnelig ble bygget for alle gudene i det gamle Roma. Romerne hadde mange guder, så de trengte mye plass for å romme dem alle.
- [Romulus og Remus (sagn og historie)](https://romerriket.no/romulus-og-remus/) - Romulus og Remus er Romas grunnleggere ifølge romersk mytologi, og to av de mest kjente navnene i romerrikets historie. Deres sagn er viden kjent.
- [Konstantinopel (Konstantin, fall, vikinger, og mer)](https://romerriket.no/konstantinopel/) - Konstantinopel var hovedstaden i romerriket, senere kun østromerriket. Det var også kjent som Bysants. Byen ble grunnlagt av den romerske keiseren Konstantin I i 330 e.Kr., og varte i mer enn 1000 år, før den ble erobret av det osmanske riket i 1453 e.Kr. Konstantin: Konstantinopel sin grunnlegger I 324 e.Kr. fikk Konstantin I en
- [Kristendommen: En kort historie](https://romerriket.no/kristendommen/) - Kristendommen er en av de største og mest innflytelsesrike religionene i verden, med over 2,2 milliarder følgere over hele verden. Men hvordan ble denne religionen til? Hva er dens opprinnelse? Og hvordan utbredde den seg? Les videre for å finne ut mer om kristendommens historie. Kristendommen: Opprinnelse Kristendommens opprinnelse kan spores tilbake til det 1.
- [Jesus: Et historisk blikk](https://romerriket.no/jesus/) - Når de fleste tenker på Jesus, tenker de på en guddommelig skikkelse som ble født i en stall, utførte mirakler og deretter døde på et kors. Selv om dette anses som sant, er det så mye mer bak historien om Jesus. I dette innlegget vil vi ta et historisk blikk på Jesu liv og utforske
- [Hadrians mur (Hadrian’s Wall historie, kart, m.m.)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/hadrians-mur/) - Hvis du noen gang har lest eller hørt om romerriket på skolen, så kjenner du sikkert til Hadrians mur. Men hva er det egentlig? Og hvorfor er det så viktig? Nedenfor skal vi se nærmere på historien og betydningen til dette berømte romerske landemerket. Hva og hvor er Hadrians mur? Hadrians mur ligger i England,
- [Det osmanske rike (ottomanske riket)](https://romerriket.no/det-osmanske-rike/) - Det osmanske rike var et av de største imperiene i verdenshistorien. På sitt høydepunkt kontrollerte det et territorium som strakte seg fra Nord-Afrika til Balkan og fra den arabiske halvøy til Kaukasus. Imperiet ble grunnlagt på slutten av 1200-tallet av tyrkiske stammemenn som feide ut av Sentral-Asia og raskt erobret et stort område. I løpet
- [Pax Romana: Romerrikets gullalder](https://romerriket.no/pax-romana/) - Pax Romana, latinsk for "romersk fred," står som en bemerkelsesverdig æra i romersk historie, og er preget av nesten to århundrer med relativ fred, stabilitet og ekspansjon. Denne perioden, til tross for ulike opprør og konflikter, og konkurranse med mektige naboer som Partia, står som et bevis på den vedvarende innflytelsen til Romerriket. Pax Romana
- [Circus Maximus (Roma, fakta)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/circus-maximus/) - Circus Maximus er en stor, oval veddeløpsbane, og en av de mest kjente strukturene i det gamle Roma. Det var en av de første stadionene noensinne som ble bygget som hadde en halvsirkelform, og som hadde en permanent sittegruppe i stein for tilskuere. Nedenfor finner du en rekke fakta om Circus Maximus. Hva ble Circus
- [Romerske guder: Komplett oversikt](https://romerriket.no/romerske-guder/) - Dykk inn i Romerrikets fascinerende og unike religion, fra kjente romerske guder som Jupiter, Mars og Venus, til mytene og legendene som formet antikkens Roma.
- [Keiser Diokletian: Splittelse, reformer, palass og kristenforfølgelse](https://romerriket.no/romerske-keisere/diokletian/) - Introduksjon til den romerske keiseren Diokletian Kort overblikk Gaius Aurelius Valerius Diocletianus, kjent som Diokletian (på engelsk Diocletian), var en romersk keiser som regjerte fra 284 til 305 e.Kr. Han ble født i regionen Dalmatia (dagens Kroatia) på slutten av det 3. århundre, og hadde en ydmyk opprinnelse som sto i sterk kontrast til det
- [Hunerne, Kong Attila, og deres herjinger i Europa](https://romerriket.no/hunerne/) - Hunerne var et nomadefolk som bodde i Sentral-Asia. De invaderte Europa, romerriket, og det nære østen, hvor de erobret store områder. Hunerne var opprinnelig et nomadefolk som bodde i Sentral-Asia, som hadde byttet hester for kinesisk silke før de slo seg ned i regionen Mongolia. Hunerne var blitt underslått av kineserne, og var dyktige til
- [10 beste Marcus Aurelius quotes (sitater)](https://romerriket.no/marcus-aurelius-quotes/) - 1. "Du har makt over sinnet ditt - ikke utvendige hendelser. Innse dette, og du vil finne styrke." 2. "Den beste hevnen er å være annerledes enn ham som utførte skaden." 3. "Døden smiler til oss alle, så alt en mann kan gjøre er å smile tilbake."
- [Romertall 1-10](https://romerriket.no/romertall-1-10/) - [table id=2 /] Mer om romertall finner du her: https://romerriket.no/romertall/
- [Zevs, gud for himmel og torden, kongen av gudene (Jupiter)](https://romerriket.no/greske-guder/zevs/) - Blant greske guder var Zevs gud og konge for dem alle, og han satt godt til på tronen sin oppe på toppen av Olympus-fjellet. Hans motstykke i romersk mytologi var Jupiter, og den norrøne guden Tor hadde også mange likhetstrekk med ham. Foreldrene var Cronus og Rhea, og han begynte sin oppstigning til makten med
- [Romerske veier bandt imperiet sammen](https://romerriket.no/romerske-veier/) - Romerske veier gjorde ikke bare handel og transport lettere, men de bidro også til å spre romersk kultur over hele imperiet. Romerriket var tross alt et av de største imperiene i historien. På sitt høydepunkt strakte det seg fra England til Nord-Afrika og fra Spania til Midtøsten. Dette enorme imperiet ble delvis muliggjort av det
- [Østromerriket (tidslinje, fall, og mer)](https://romerriket.no/ostromerriket/) - Østromerriket, også kalt det bysantinske riket, var fortsettelsen av Romerriket i dets østlige provinser under senantikken og middelalderen. Det endte med Konstantinopels fall i 1453 e.Kr. Selv om det hadde mistet noen av sine vestlige territorier, fortsatte det østlige romerske riket å eksistere i nesten 1000 år etter Romas fall i 476 e.Kr. Her er
- [Vesuv (utbrudd, vulkan, aktivitet)](https://romerriket.no/vesuv/) - I de tidlige morgentimene den 24. august 79 e.Kr. brøt Vesuv ut med en slik kraft at den ødela de nærliggende romerske byene Pompeii og Herculaneum. Eksplosjonen var så kraftig at den kastet steiner og aske høyt opp i luften, som deretter falt tilbake ned på byene og begravde dem under metervis med rusk. I
- [De syv romerske konger](https://romerriket.no/romerske-konger/) - Fra grunnleggelsen i 753 f.Kr. til 509 f.Kr. ble Roma styrt av en rekke konger. Disse monarkene var ansvarlige for å sette scenen for byens makt og herredømme som kom under den romerske republikkens periode, da Roma ble et av verdens største imperier. Den legendariske Romulus regnes for å være Romas grunnlegger, mens Lucius Tarquinius
- [Julius Cæsar og Kleopatra](https://romerriket.no/julius-caesar-og-kleopatra/) - De sier at historien er skrevet av seierherrene. Hvis det er tilfelle, så er det ikke rart at historien om Julius Cæsar og Kleopatra har blitt fortalt gang på gang. Tross alt er historien deres legende. Som en fortelling om kjærlighet, krig, svik og tragedie har historien om Julius Caesar og Kleopatra fengslet lyttere i
- [Odysseen](https://romerriket.no/odysseen/) - Odysseen er et av de to store antikke greske episke diktene som tilskrives Homer. Det er delvis en oppfølger til Iliaden, det andre homeriske eposet. Odysseen er grunnleggende for den moderne vestlige kanon; det er det nest eldste bevarte verket i vestlig litteratur, mens Iliaden er det eldste. Forskere mener at Odysseen ble komponert nær
- [Antikkens Hellas](https://romerriket.no/antikkens-hellas/) - Når vi tenker på antikkens Hellas, dukker det ofte opp bilder av tapre krigere, fantastisk kunst og storslått arkitektur. Antikkens Hellas er kjent som fødestedet til den vestlige sivilisasjonen, og er en tidsperiode som ofte studeres av historiestudenter. Her er en kort oversikt over antikkens Hellas, inkludert dets viktigste perioder og historiske personer. Den arkaiske
- [Land i antikken](https://romerriket.no/land-i-antikken/) - Antikkens historie er full av store imperier og mektige land. Fra de egyptiske pyramidene til den spartanske hæren er det mange aspekter av fortiden som har formet verden vi lever i i dag. Her er fire av de viktigste landene og imperiene i antikkens historie. Egypt Egypt var et av de tidligste imperiene, og var
- [Roma](https://romerriket.no/roma/) - Roma er en by med en rik og historie som strekker seg tilbake til 753 f.Kr. I løpet av sin årtusen lange eksistens har Roma fungert som hovedstaden i et av tidenes største imperier, vært sentrum for både religiøs og politisk makt, og innledet noen av verdens mest innflytelsesrike kunst og kultur. La oss ta
- [Britannia](https://romerriket.no/romerske-provinser/britannia/) - Historien til det romerske England, da kjent som Britannia, er fascinerende og kompleks. Fra 43 e.Kr. til 410 e.Kr. ble landet styrt av Roma, en periode kjent som Romerriket. I dette innlegget skal vi utforske hvordan livet var i det romerske Storbritannia, og hvordan det formet landets historie. Den romerske invasjonen av Britannia I 43
- [Renessansen](https://romerriket.no/renessansen/) - Renessansen, som strakte seg fra omtrent 1300- til 1600-tallet, var en periode med store forandringer og oppdagelser. Det var en tid da Europa kom ut av middelalderens grep og begynte å utforske nye ideer innen kunst, litteratur, vitenskap, teknologi og filosofi. Under middelalderen så Europa en nedgang på disse områdene, sammenlignet med storhetstiden i antikkens
- [Marcus Crassus](https://romerriket.no/marcus-crassus/) - Marcus Licinius Crassus (ca. 115-53 f.Kr.) var en fremtredende romersk general, statsmann og en av de rikeste mennene i det antikke Roma. Han spilte en betydelig rolle i den sene romerske republikken i den turbulente perioden kjent som det første triumviratet. Her er noen viktige poeng om Marcus Crassus: Formue og karriere: Crassus huskes blant
- [Lucius Annaeus Seneca](https://romerriket.no/lucius-annaeus-seneca/) - Lucius Annaeus Seneca, ofte bare kjent som Seneca, var en betydningsfull romersk filosof, forfatter og statsmann som levde fra ca. 4 f.Kr. til 65 e.Kr. Han er best kjent for sitt arbeid innenfor stoisismen, en av de mest innflytelsesrike filosofiske retningene i antikkens verden. Seneca var en skarp tenker og en dyktig skribent, og hans
- [Crixus: Den ubeseirede galleren](https://romerriket.no/crixus/) - Crixus, kanskje best kjent fra serien Spartacus: Blood and Sand (som undertegnede sterkt kan anbefale til de som liker episke kamper og slag), var en gallisk gladiator og militærleder som spilte en avgjørende rolle i den tredje slavekrigen. Denne konflikten, som også går under navnet Spartacus-opprøret, står som en av de mest betydningsfulle slaveopprørene i
- [Greske guder og gudinner: Komplett oversikt](https://romerriket.no/greske-guder/) - Antikkens Hellas var fylt med et pantheon av greske guder, som hver hadde et særegent herredømme og betydning i folkets liv. Fra epoken med bystater til toppen av den hellenistiske perioden ble disse gudene tilbedt, respektert og sammenvevd med dagliglivet, styresettet og ritualene som var vanlige på den tiden. For å avdekke den fascinerende kulturen
- [Afrodite gudinne for kjærlighet og skjønnhet (Venus)](https://romerriket.no/greske-guder/afrodite/) - Blant greske guder har Afrodite-gudinnen makt over kjærlighet, skjønnhet og begjær. Hennes fortryllende tilstedeværelse og fengslende myter har vevd en varig arv i gresk mytologi og kultur, så vel som i romersk mytologi, hvor hun er kjent som Venus gudinne for kjærlighet og begjær. Født fra havskummet og Uranus sine kastrerte kjønnsorganer er Afrodite æret
- [Hermes gud for handel, budbringere og reise (Merkur)](https://romerriket.no/greske-guder/hermes-gud/) - Blant greske guder var Hermes gud for budbringere og reisende. Han er assosiert med vidd, list og allsidighet, og hans motstykke i romersk mytologi er Merkur. I denne artikkelen utforsker vi mytologien, egenskapene, symbolene og den kulturelle innvirkningen til Hermes, og kaster lys over guden som kanskje er mest kjent for sine bevingede sandaler! Mytologien
- [Den romerske republikk (romerriket, styresett og fakta)](https://romerriket.no/romerske-republikk/) - Den romerske republikken var en periode der Roma ble styrt av en folkevalgt gruppe som ble kalt Senatet. Republikken begynte i 509 f.Kr., da Romas første konge, Lucius Tarquinius Superbus, ble styrtet av det romerske folket. Republikken varte til 27 f.Kr., da romerriket ble opprettet. I denne artikkelen finner du svar på alt du trenger
- [Romertall: Oversikt, kalkulator og fakta](https://romerriket.no/romertall/) - Romertall er et tallsystem som stammer fra romerriket. Det ble først utviklet av gamle romere, og den første bruken av romertall dateres til rundt år 500 f.Kr.
- [Caracallas termer: Roma, bilder (Terme di Caracalla)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/caracallas-termer/) - Caracallas termer, eller Thermae Antoninianae på latin, er et interessant stykke romersk arkitektur, bygget mellom 211 og 216 e.Kr. under keiser Septimius Severus og Caracallas regjeringstid. Det er et av de største og mest imponerende eksemplene på romerske offentlige bad (thermae). Caracalla blir ofte husket for sitt hensynsløse styre, men hans regjeringstid (211-217 e.Kr.) så
- [Konstantinbuen: Roma, Italia, bilder, guide](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/konstantinbuen/) - Konstantinbuen er et viktig stykke romersk arkitektur, siden den er blant de best bevarte monumentene i det gamle Roma. Det ligger rett ved siden av Colosseum langs Via Triumphalis, og ble reist for å minnes keiser Konstantin den store sin seier over Maxentius i slaget ved Milvian Bridge (312 e.Kr.). Det er den største av
- [Hadrians villa (Villa Adriana): Tivoli, Roma, arkitektur](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/hadrians-villa/) - Hadrians villa, også kjent som Villa Adriana på italiensk, er et flott arkeologisk sted som ligger i Tivoli, en by i Lazio-regionen i Italia, omtrent 30 kilometer nordøst for Roma. Villaen, bygget tidlig i det 2. århundre e.Kr. av den romerske keiseren Hadrian, er et av de mest imponerende og best bevarte eksemplene på romersk
- [Romersk arkitektur: Et raskt overblikk med vakre bilder](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/) - Romersk arkitektur er noe helt for seg selv, eller hva? Enten vi ser på Pantheon, Colosseum eller Forum Romanum, er det vanskelig å unngå å føle seg litt inspirert av det de gamle romerne var i stand til å bygge for tusenvis av år siden. Ikke bare det. Mange av disse strukturene står fortsatt i
- [Hades, gud for underverdenen i gresk mytologi (Pluto)](https://romerriket.no/greske-guder/hades-gud/) - Blant greske guder er Hades-gud hovedsakelig kjent for å være herskeren over underverdenen og de døde. I romersk mytologi er hans motstykke Pluto. I motsetning til de andre gudene som bodde på Olympen, var Hades' domene underverdenen; et stort og dystert rike under jorden. Til tross for at han ofte forbindes med døden og det
- [Marcus Aurelius: Filosof, den siste av de fem gode keiserne](https://romerriket.no/romerske-keisere/marcus-aurelius/) - Marcus Aurelius var en romersk keiser som regjerte fra år 161 til 180 evt. Han er mest kjent for Meditations, hans dagbok om hvordan man kan leve et godt liv.
- [Persefone, gudinne for våren og underverdenen (Proserpine)](https://romerriket.no/greske-guder/persefone/) - Blant greske guder står Persefone ved krysset mellom liv og død, og legemliggjør dualitetene i den naturlige verden. I romersk mytologi er hun kjent som Proserpine. Som datter av Zevs og Demeter flettes Persefones historie sammen med de skiftende årstidene, mysteriene til underverdenen og livssyklusene og gjenfødelsen. I denne artikkelen utforsker vi Persefones mytologi, symbolikk,
- [Hefaistos, gud for ild og håndverk (Vulkan)](https://romerriket.no/greske-guder/hefaistos/) - Blant gamle greske guder ble Hefaistos tilbedt for sitt enestående håndverk og teknologiske dyktighet. Hans motstykke i romersk mytologi var Vulkan. Som sønn av Zevs og Hera spilte Hefaistos en sentral rolle blant de olympiske gudene. I denne artikkelen går vi inn på den rike historien rundt Hefaistos mytologi og utforsker hans fødsel, rolle blant
- [Hera, gudinne for ekteskap, familie og fødsel (Juno)](https://romerriket.no/greske-guder/hera/) - Blant greske guder er Hera gudinne tilknyttet ekteskap og familie. Hennes motstykke i romersk mytologi er Juno. Som en av de tolv olympiske gudene spiller Hera en viktig rolle i det guddommelige hierarkiet, noe vi ser gjennom de mange fortellingene om både guder og dødelige hvor hun er med. I denne artikkelen går vi nærmere
- [Athene, gudinne for visdom, håndverk og krigføring (Minerva)](https://romerriket.no/greske-guder/athene-gudinne/) - Blant greske guder er Athene gudinne for visdom, strategi og styrke. Hennes opprinnelse er dypt forankret i fortellingene om gresk mytologi, og hennes påvirkning på de kultur, filosofi og kunst gjør henne til en viktig figur. I romersk mytologi var hun kjent som Minerva. I denne artikkelen skal vi gå litt nærmere inn på de
- [Dionysos, gud for vin, nytelse og festligheter (Bacchus)](https://romerriket.no/greske-guder/dionysos/) - Blant greske guder var Dionysos dedikert til vin, nytelse, festligheter og vegetasjon. I romersk mytologi var han kjent som Bacchus. Skildringen av Dionysos varierte, da han noen ganger ble vist som en eldre, skjeggete gud, andre ganger som en feminin, langhåret ungdom med en lang kappe, prydet med en krans av eføyblader på hodet. Dionysos
- [Julius Cæsar død](https://romerriket.no/julius-caesar-dod/) - Den 15. mars i år 44 f.Kr. ble den romerske diktatoren Julius Cæsar myrdet av en gruppe av sine egne senatorer. Dette forræderiet ville forandre forløpet av romersk historie for alltid. I dette blogginnlegget skal vi ta en titt på hendelsene som førte til Cæsars død, selve attentatet, og kjølvannet av denne skjebnesvangre dagen. Oppbygningen
- [Kjente gladiatorer i det gamle Roma](https://romerriket.no/kjente-gladiatorer/) - I det gamle Roma var gladiatorer profesjonelle krigere som kjempet til døden foran mengder av tilskuere. Selv om de ofte var slaver, kriminelle eller krigsfanger, var noen gladiatorer frie menn som valgte å kjempe på arenaen for rikdom og berømmelse. Her er noen av de mest kjente gladiatorer i romersk historie. Spartacus Spartacus var en
- [Gamle oppfinnelser](https://romerriket.no/gamle-oppfinnelser/) - Det er fascinerende å tenke på hvordan gamle oppfinnelser førte til goder som vi nå tar for gitt. For eksempel var de gamle romerne ansvarlige for mange innovasjoner som fortsatt er i bruk i dag. De kom opp med buen, som er en nøkkelkomponent i moderne arkitektur. De oppfant også betong, som er det vanligste
- [Jødedommen](https://romerriket.no/jodedommen/) - Jødedommen er en av de eldste monoteistiske religionene i verden. Den oppsto i Midtøsten for over 3500 år siden, og i dag er det rundt 14 millioner jøder over hele verden. Her er en kort oversikt over jødedommens historie. Opprinnelse Opprinnelsen til jødedommen kan spores tilbake til Abraham, som regnes for å være faren til
- [Idrett i antikken](https://romerriket.no/idrett-i-antikken/) - Idrett var svært utbredt i antikken, og en viktig del av gammel romersk kultur. I likhet med grekerne trodde romerne at fysisk aktivitet var nødvendig for et sunt sinn og kropp. Imidlertid var romersk idrett mer brutal. Bokse- og brytekamper resulterte ofte i alvorlige skader, og til og med dødsfall var ikke uvanlig. Den mest
- [Slaveri](https://romerriket.no/slaveri/) - Slaveri er et system der mennesker blir behandlet som eiendom som skal kjøpes og selges, og tvinges til å jobbe. De fleste er kjent med slaveriet av mørkhudede mennesker i Amerika, men slaveri av forskjellige etnisiteter har eksistert i nesten alle samfunn siden antikken, og var vanlig i antikkens Hellas, Roma, Egypt, Det osmanske riket,
- [Nemesis, hevnens gudinne i romersk mytologi](https://romerriket.no/romerske-guder/nemesis/) - Blant romerske guder hadde Nemesis makt over gjengjeldelse i form av guddommelig rettferdighet, balanse og hevn. Hun var først og fremst kjent i gresk mytologi, men ble også integrert i romersk religion og kultur, med noen tilpasninger. Historiene som omtalte Nemesis kom ofte med påminnelser om at gudene hadde kontroll over menneskenes skjebne, og at
- [Poseidon gud for havet, jordskjelv og hester (Neptun)](https://romerriket.no/greske-guder/poseidon-gud/) - Blant greske guder var Poseidon gud for havets rike og jordskjelv. Som en av de tolv olympierne spiller han en viktig rolle i det guddommelige hierarkiet, og står likestilt med guddommer som Zevs og Athena. I romersk mytologi var han kjent som Neptun. I denne artikkelen skal vi fordype oss i de ulike aspektene ved
- [Guden Pan i gresk mytologi (Faunus)](https://romerriket.no/greske-guder/guden-pan/) - Blant greske guder var guden Pan en halvt menneskelig, halvt geitgud som var assosiert med naturen, villmarken og de rustikke lydene av musikk. I romersk mytologi var han kjent som Faunus. I denne artikkelen fordyper vi oss i de forskjellige aspektene ved Pan, og se spesifikt på hans mytologi, attributter, tilbedelse og kulturelle betydning i
- [Kronos gud for tid, og titanenes konge (Saturn)](https://romerriket.no/greske-guder/kronos/) - Blant greske guder er Kronos-guden titanenes konge og tidens hersker. I romersk mytologi er han kjent som Saturn. Kronos ble født av de opprinnelige gudene Uranus og Gaia, og er legemliggjørelsen av skjebnen. Historien hans, sammenflettet med episke kamper og familiestrider, fanger essensen av det gamle greske verdensbildet. Kronos er den yngste blant de tolv
- [Ares gud for krig i gresk mytologi, Mars i romersk mytologi](https://romerriket.no/greske-guder/ares-gud/) - Blant greske guder er Ares gud for krig en kompleks og gåtefull skikkelse. Han legemliggjør den kaotiske naturen til krig og konflikt, og hans motstykke blant romerske guder er guden Mars. Som sønn av Zevs og Hera har Ares en fremtredende posisjon i gresk mytologi, og hans myter og attributter gir dyp innsikt i den
- [Keiser Nero: Biografi, Romas brann og kristenforfølgelse](https://romerriket.no/romerske-keisere/nero/) - Keiser Nero, den siste av de julio-claudiske keiserne, er fortsatt en av de mest kontroversielle og gåtefulle skikkelsene i romersk historie. Han ble født i 37 e.Kr. som Lucius Domitius Ahenobarbus', og hans regjeringstid fra 54 til 68 e.Kr. var preget av både kulturelle prestasjoner og politisk uro. I denne artikkelen fordyper vi oss i
- [Demokratiet i Athen](https://romerriket.no/demokratiet-i-athen/) - Ordet "demokrati" kommer fra de greske ordene "demos" (folk) og "kratia" (makt eller styre). Så demokrati betyr bokstavelig talt «folkemakt». I den antikke verden var det to hovedtyper regjering: monarkier (styre av én person) og oligarkier (styre av noen få mennesker, som i Roma). Begge disse regjeringene hadde sine problemer. I monarkier misbrukte herskeren ofte
- [Romertall til tall: Enkelt verktøy](https://romerriket.no/romertall-til-tall/) - Her kan du enkelt konvertere romertall tall til tall og omvendt. Bare skriv inn et romertall eller vanlig (arabisk) tall i tekstboksen og klikk på "Omgjør til romertall" eller "Omgjør til vanlige tall," basert på hvilket svar du leter etter. Skriv inn et romertall eller vanlig tall: Omgjør til romertall Omgjør til vanlig tall
- [Romersk mytologi: Enkel innføring](https://romerriket.no/romersk-mytologi/) - Romersk mytologi er et uendelig fengslende emne, gjennomsyret med historisk verdi og fylt med fortellinger om guder, gudinner, helter og skurker. I århundrer har det inspirert forfattere til å spinne episke historier og diktere til å lage lidenskapelige vers. Enten du leter etter en hobby eller bare er interessert i å oppdage noe nytt, kan
- [Sol Invictus: “Den ubeseirede sol” i romersk religion](https://romerriket.no/romerske-guder/sol-invictus/) - Sol Invictus, den ubeseirede sol, er en fascinerende guddom i pantheonet til gamle romerske guder. Tilbedelsen av Sol Invictus hadde en betydelig plass i hjertene og sinnene til folket i Roma. I denne artikkelen fordyper vi oss i opprinnelsen, egenskapene og den kulturelle innvirkningen til Sol Invictus, og kaster lys over en guddom hvis utstråling
- [Luna, månens gudinne](https://romerriket.no/romerske-guder/luna/) - I tusenvis av år har Luna-gudinnen vært hedret av kulturer verden over for hennes representasjon som en guddommelig beskytter og lysbringer. Gjennom denne artikkelen skal vi se nærmere på hennes mystiske legende - fra antikkens Hellas, Roma, Babylon, Egypt, Mesopotamia og flere steder rundt om i verden. Introduksjon av Luna Luna er en mektig og
- [Pomona gudinne for hager og frukttrær](https://romerriket.no/romerske-guder/pomona/) - Legenden om gudinnen Pomona har gått i arv gjennom århundrer. Pomona er kjent som den romerske gudinnen som hersker over hager og frukttrær, og representerer overflod og jordlig fruktbarhet. I denne artikkelen dykker vi ned i å forstå hva som gjør denne gudinnen så spesiell ved å se på hennes opprinnelse, betydning og krefter. Introduksjon
- [Keiser Galba og året med de fire keiserne](https://romerriket.no/romerske-keisere/galba/) - Når vi tenker på romerske keisere kan det hende at navnet Galba ikke resonerer like høyt som noen av hans mer berømte forgjengere, men hans fascinerende historie gir et unikt innblikk i kampene Romerriket sto overfor for å holde seg gående. I denne artikkelen legger vi ut på en liten reise gjennom livet, politikken og
- [Libertas, frihetsgudinnen](https://romerriket.no/romerske-guder/libertas/) - Hvis du noen gang har sett frihetsgudinnen, har du allerede blitt litt kjent med gudinnen Libertas. Som et symbol på frihet, mot, uavhengighet og besluttsomhet har hun inspirert mennesker siden antikken. Hun ble adoptert av grunnleggerne av USA i 1776 som et emblem for amerikansk frihet under den revolusjonære krigen, og har representert frihet under
- [SPQR: Senatus Populusque Romanus, opprinnelse og betydning](https://romerriket.no/spqr/) - SPQR er et akronym for «Senatus Populusque Romanus» og er et latinsk uttrykk som betyr «Senatet og Romas folk». Begrepet er oftest assosiert med romerriket.
- [Gladiator](https://romerriket.no/gladiator/) - En gladiator var en gammel romersk profesjonell som underholdt publikum på arenaen ved å kjempe til døden. Opprinnelsen til gladiatorer er ikke klar. Det er mest sannsynlig at de var slaver, krigsfanger eller fordømte kriminelle. Gladiatorer ble opplært til å kjempe i en bestemt stil og med bestemte våpen. Deres rustninger og klær ble typisk
- [Spartacus](https://romerriket.no/spartacus/) - Spartacus ble født rundt 103 f.Kr. i Thrakia, og hans fødselsnavn er ukjent. Han ble tatt som slave av romerne, og kjøpt av Lentulus Batiatus, som eide en gladiatorskole. Her ble Spartacus opplært til å bli en meget effektiv kriger, og en av de beste gladiatorene i Roma. Hva gjorde Spartacus? Spartacus var en thrakisk
- [Toga: Opprinnelse, typer og betydning](https://romerriket.no/toga/) - Togaen har en spesiell plass innen romersk historie og kultur som en av de mest ikoniske plaggene i Romerriket. Dette tradisjonelle plagget, et stort stykke klede drapert og viklet rundt kroppen, er ikke bare et symbol på romersk identitet, men også en fremvisning av autoritet, statsborgerskap og samfunnsroller. I denne artikkelen ser vi nærmere på
- [Bysants](https://romerriket.no/bysants/) - Bysants, eller Byzantium, var senteret for det bysantinske riket, også kalt østromerriket. Riket ble grunnlagt av Konstantin den store i 330 e.Kr., og varte i over 1000 år. Det bysantinske riket ble opprettet av Konstantin den store etter hans seier i slaget ved Milvian Bridge i 312. Han etablerte en ny hovedstad i Bysants, senere
- [Tiber](https://romerriket.no/tiber/) - Tiber er en elv i det sentrale Italia, og den tredje lengste i landet. Elven sitt opphav er Appenninene, renner 406 kilometer gjennom landet, og kommer inn i Middelhavet ved Ostia, omtrent 25 kilometer fra Roma. Tiberen var en gang kjent som grensen mellom Etruria og Latium. Etruskerne brukte elven til transport og jordbruk. Romerne
- [Latin](https://romerriket.no/latin/) - Latin er et språk som ble snakket av gamle romere. Latin var en stor del av romerriket, og det ble en samlende kraft for mennesker over hele Europa. Det hadde dyp innvirkning på europeiske språk, som engelsk, fransk og spansk. Det romerske språket Latin ble først snakket i Latium, et område i det sentrale Italia,
- [Imperium](https://romerriket.no/imperium/) - Et imperium er en type stat som har omfattende kontroll over landet, menneskene og ressursene i store områder. Ordet "imperium" kommer fra det latinske ordet imperium som betyr "kommando." Imperienes historie kan spores tilbake til antikken. I det gamle Roma var en keiser en hersker som hadde fullstendig og absolutt makt. Romerriket var et av
- [Kartago](https://romerriket.no/kartago/) - Kartago er en gammel by i Tunisia. Det var hovedstaden i det puniske imperiet og er kjent for de puniske krigene mot romerriket, spesielt med general Hannibal i front. Kartago ble grunnlagt av fønikere fra Tyrus, og dets folk var etterkommere av kanaaneere. Byen lå på kysten av Nord-Afrika, og ble et av de rikeste
- [Plebeier](https://romerriket.no/plebeier/) - En plebeier er en person fra de lavere sosiale klassene i det gamle Romas standssystem. Ordet stammer fra det latinske "plebs" som betyr "det vanlige folk." Plebeiere fikk ikke delta i det romerske senatet og fikk ikke lov til å bruke visse antrekk, for eksempel lilla-stripete klær. Den plebeiiske historien strekker seg langt tilbake til
- [Tiberius](https://romerriket.no/romerske-keisere/tiberius/) - Tiberius var den andre romerske keiseren og medlem av det julio-claudianske dynastiet. Han regjerte fra 14 til 37 e.Kr. Tiberius var sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia, hvor sistnevnte også er kjent som Julia Augusta. Livia ble etter hvert keiser Augustus tredje kone, og dermed en kvalifisert tronarving. Tiberius liv var preget av en
- [Vergil](https://romerriket.no/romere/vergil/) - Vergil, eller Publius Vergilius Maro, er en poet fra romerriket som levde i det 1. århundre f.Kr. Han er mest kjent for sitt episke dikt, Aeneiden, som forteller historien om Aeneas, en trojaner som reiste til Italia og ble stamfar til Romulus og Remus. I Aeneiden omtaler Vergil seg selv som "den første som la
- [Troja](https://romerriket.no/troja/) - Troja er en gammel by i Anatolia, og dets innbyggere, trojanerne, ble sett på som en av de mektigste og mest innflytelsesrike folkeslagene i den tiden. Legenden sier at denne byen ble angrepet av en gresk hær ledet av Agamemnon, noe som førte til den trojanske krigen. Alt dette skal ha funnet sted i det
- [Trojansk hest](https://romerriket.no/trojansk-hest/) - En trojansk hest er i moderne forstand et ondartet dataprogram som opptrer nyttig, men egentlig er skadelig. Historien om hvordan begrepet oppstod forteller om en trehest som ble etterlatt utenfor Trojas porter av greske soldater under den trojanske krigen, og er svært populær i gresk mytologi. Historien har også en nær forbindelse med den mytologiske
- [Plutarch](https://romerriket.no/plutarch/) - Plutarch, eller Plutark, var en gresk historiker, filosof og biograf. Han ble født i Chaeronea, Hellas, 1. januar 46 e.Kr, og døde i 120 e.Kr., 75 år gammel. Han er kjent for sine parallelle liv, som er biografier om greske og romerske ledere. Foreldrene til Plutarch var velstående og han fikk en utmerket utdannelse som
- [Livia](https://romerriket.no/romere/livia/) - Livia var kona til Augustus, den første keiseren av Roma. Hun hadde en sterk og avgjørende innvirkning på romerriket. Livia Drusilla ble født i 38 f.Kr. av Marcus Livius Drusus Claudianus, en romersk konsul og princeps senatus, og Livia Ocellina. Faren hennes døde da hun var fire år gammel, så hun ble oppdratt av moren.
- [Patrisier](https://romerriket.no/patrisier/) - En patrisier er et medlem blant eliteklassen i det gamle Roma. Patrisier-klassen var sammensatt av aristokrati og velstående familier som eide store eiendommer, et konsept som ble kalt "latifundia” på latin. De hadde hele den politiske makten i standssystemet, mens plebeier-klassen besto av småbønder, håndverkere og handelsmenn, som lenge ikke hadde noen politisk påvirkning. Patrisierne
- [Den tarpeiske klippe](https://romerriket.no/tarpeiske-klippe/) - Den tarpeiske klippe (engelsk: Tarpeian Rock) var en klippe hvor kriminelle ble kastet ned og henrettet fra i romerriket. Det var fra denne klippen Lucius Tarquinius Superbus, den siste kongen av Roma, beordret henrettelsen av sin datter og hennes mann, som ble sagt å ha konspirert mot ham. Den tarpeiske klippe er også kjent for
- [Ortodoks kristendom](https://romerriket.no/ortodoks-kristendom/) - Ortodoks kristendom er en type kristendom som praktiseres av østlige ortodokse kristne. Det oppsto i det østlige romerske riket, som også var kjent som det bysantinske riket.
- [Triumvirat](https://romerriket.no/triumvirat/) - Et triumvirat er en gruppe på tre personer eller ting. Det første triumviratet besto av Julius Cæsar, Pompeius og Crassus. Ordet "triumvir" stammer fra det latinske ordet "trium", som betyr tre, og verbet "vir", som betyr å gjøre. I det gamle Roma var en triumvir en av tre menn som delte makten i regjeringen for
- [Palatinerhøyden](https://romerriket.no/palatinerhoyden/) - Palatinerhøyden er en av de syv åsene i Roma. Det er sentrum av det gamle Roma og var stedet for mange viktige historiske begivenheter. Den ble bosatt så tidlig som 1000 f.Kr. av latinere, etruskere og sabinere. Romerne erobret den i 293 f.Kr. og bygde et palass på toppen av det. Palatinerhøyden har vært hjemsted
- [Norrøn mytologi (og dets forbindelse med romerriket)](https://romerriket.no/norron-mytologi/) - Norrøn mytologi er samlingen av mytologiske fortellinger som tilhører det skandinaviske folkene, og stammer fra germanerne. Disse fortellingene ble først skrevet ned av Snorre Sturlason på Island fra 1200-tallet, og forteller om en verden bebodd av mange guder og gudinner. Norrøn mytologi er en undergruppe av germansk hedenskap, som også inkluderer angelsaksisk hedenskap. Dermed har
- [Germania](https://romerriket.no/romerske-provinser/germania/) - Germania er en latinsk betegnelse for en region i Sentral-Europa, bebodd av germanske stammer. Ordet er avledet fra Germani, som betyr "naboer.” Cæsar var den første som brukte begrepet, og det kan derfor sies at det viser til romerriket sine naboer. Begrepet har blitt brukt historisk for å referere til et mye større område enn
- [Hvem grunnla Roma?](https://romerriket.no/hvem-grunnla-roma/) - Roma er en av de eldste og mest berømte byene i menneskehetens historie. I århundrer var det sete for romerriket, et av de største og mektigste imperiene i verden. Men hvem grunnla Roma? Svaret kan overraske deg. Det er to hovedteorier om grunnleggelsen av Roma. En krediterer byen til Romulus og Remus, to brødre som
- [Marcus Tullius Cicero](https://romerriket.no/romere/marcus-tullius-cicero/) - Marcus Tullius Cicero var en romersk filosof, politiker, advokat, orator og akademiker som levde i det 1. århundre f.Kr. Han er ansett for å være en av de største romerske statsmenn og talere gjennom tidene, og hans enorme mengde arbeid hadde en dyp innflytelse på vestlig filosofi. Cicero ble født inn i en velstående familie
- [Odin](https://romerriket.no/odin/) - Odin er en norrøn gud som stammer fra germansk mytologi. Navnet hans stammer fra Woden, som var mest utbredt blant germanerne i romertiden. I norrøn mytologi er han gudenes allfader og far til Thor. Han er typisk avbildet som en gammel mann med langt skjegg, iført en kappe og en bredbremmet hatt. Han blir ofte
- [Miklagard](https://romerriket.no/miklagard/) - Miklagard var navnet som ble gitt til Bysants av vikingene, og det ble raskt et viktig stoppested for norrøne handelsmenn. Byen het senere Konstantinopel, og i dag Istanbul. Miklagard, eller Miklagarðr, som ligger ved krysset mellom to store handelsruter, var hjemmet til et stort samfunn av vikinger som tjenestegjorde i Væringergarden (engelsk: the Varangian Guard),
- [Vikingtiden](https://romerriket.no/vikingtiden/) - Vikingtiden er en periode i europeisk historie som spenner over slutten av 800- til begynnelsen av 1000-tallet. Den er preget av den omfattende ekspansjonen av vikingfolket, som reiste på tvers av Europa og utover, og etablerte bosetninger og handelsruter. Vikingene var også kjent for sin dyktighet som krigere, og de deltok ofte i raid og
- [Varangian Guard (Væringgarden)](https://romerriket.no/varangian-guard/) - The Varangian Guard (Væringgarden) var den østlige romerske keiserens personlige livvakt. Deres historie er nært sammenvevd med historien om vikingkontakt med østromerriket. På slutten av 900-tallet ankom en gruppe vikinger (kjent som væringer) ledet av høvdingen Rurik til Konstantinopel og tilbød sine tjenester som leiesoldater til keiseren. Imponert over deres kampferdigheter, rekrutterte keiseren dem til
- [Vikingene](https://romerriket.no/vikingene/) - Vikingene sin historie er en historie om erobring og utforskning. I århundrer vi omtaler som vikingtiden, terroriserte disse voldsomme krigerne Europa, og seilte vidt og bredt i sine langskip på jakt etter plyndringsgods. Men vikingene var også dyktige handelsmenn og håndverkere, og deres reiser førte dem langt utover Skandinavias kyster. Faktisk hadde vikingene omfattende kontakt
- [Væring (vikingene som var den østromerske keiserens livvakt)](https://romerriket.no/vaering/) - På slutten av 700-tallet e.Kr. begynte en ny gruppe leiesoldater fra Skandinavia å gjøre sin tilstedeværelse kjent i det bysantinske riket. Disse mennene, kjent som væringer, ble raskt fremtredende på grunn av deres dyktighet i kamp og deres vilje til å kjempe for alle som kunne betale dem. Historien til væringene er meget interessant, fra
- [Keiser Caligula: Gal eller misforstått?](https://romerriket.no/romerske-keisere/caligula/) - I århundrer har den romerske keiseren Caligula blitt fremstilt som en galning som ikke brydde seg om annet enn orgier, vold og opprørende maktdemonstrasjoner. Men er dette nøyaktig? Eller er Caligula et offer for historisk revisjonisme? I dag skal vi utforske begge sider av argumentet for å prøve å få en bedre forståelse av mannen
- [Vespasian](https://romerriket.no/romerske-keisere/vespasian/) - Vespasian var keiser i romerriket fra 69 til 79 e.Kr., og hans ettermæle ble sikret når han som romersk keiser påbegynte Colosseum. Han ble født i en landsby nær Roma kalt Falacrinae. Familien hans var lavtstående, og farens høyeste embete var en lokal sorenskriver. Ikke desto mindre forfulgte Vespasian en vellykket karriere i det romerske
- [Titus](https://romerriket.no/romerske-keisere/titus/) - Titus var romersk keiser fra 79 til 81 e.Kr. Han var en svært effektiv hersker og militær leder, men hans regjeringstid var også preget av stor tragedie, da han var ansvarlig for ødeleggelsen av Jerusalem og døden til tusenvis av jøder. Titus Flavius Vespasianus ble født i Roma i 39 e.Kr., sønn av keiser Vespasian
- [Trajan](https://romerriket.no/romerske-keisere/trajan/) - Trajan var en romersk keiser som regjerte fra 98-117 e.Kr. Han ble født i Italica i Spania og hans fulle navn var Marcus Ulpius Traianus. Trajan var den første keiseren som ikke ble født i Italia, og han var også den første keiseren som kom fra en provins utenfor Italia. Som keiser er Trajan mest
- [Hadrian](https://romerriket.no/romerske-keisere/hadrian/) - Keiser Hadian var en av de viktigste skikkelsene i det gamle Roma. Han regjerte fra 117-138 e.Kr., og under hans tid som keiser fullførte han mange bemerkelsesverdige byggeprosjekter, inkludert Pantheon og Hadrians mur. Han var også en stor militær leder, og fortsatte keiser Trajan sin arv med å utvide grensene for romerriket. I tillegg var
- [Commodus: Keiser, og en sentral skikkelse i Romas nedgang](https://romerriket.no/romerske-keisere/commodus-keiser/) - Keiser Commodus var sønn av Marcus Aurelius, en av de mest respekterte og berømte romerske keiserne. Da Aurelius døde i 180 e.Kr., etterfulgte Commodus ham og viste seg raskt å være en helt annen type hersker. Med sin overtakelse av tronen endte han den 200 år lange perioden med relativ fred og velstand i romerriket
- [Septimius Severus](https://romerriket.no/romerske-keisere/septimius-severus/) - Septimius Severus var romersk keiser fra 193 til 211, og ble født 11. april i år 145. Selv om han ble født i den afrikanske provinsen Leptis Magna, hadde familien hans opprinnelig kommet fra Italia. Severus' liv markeres av stor militær suksess. Han tjenestegjorde ved Romas Donau-grense og steg raskt gjennom gradene, og ble til
- [Caracalla](https://romerriket.no/romerske-keisere/caracalla/) - Caracalla var en av de mest notoriske keiserne i Roma. Han var kjent for sin grusomhet og sin tilbøyelighet til vold. Han etterfulgte sin far, Septimius Severus, som keiser i 211 e.Kr. Han regjerte i seks år til sin død i 217 e.Kr. Caracalla er mest kjent for den Antoninske konstitusjonen, også kjent som Edict
- [Hannibal](https://romerriket.no/hannibal/) - Hannibal var en kartagisk general som levde i det 3. og 2. århundre f.Kr. Han er mest kjent for å lede en hær over Alpene for å angripe Roma under den andre punerkrigen. Selv om han til slutt ble beseiret, blir hans vågale kampanje fortsatt studert av militærstrateger i dag. Hannibal ble født i Kartago,
- [Alexander Severus](https://romerriket.no/romerske-keisere/alexander-severus/) - Alexander Severus var romersk keiser fra 222 til 235 e.Kr., og den siste keiseren i det severanske dynastiet. Han ble født i 208 e.Kr. og døde i 235 e.Kr. Alexander prøvde å forbedre økonomien ved å senke skatter og redusere inflasjonen, men disse reformene var ikke nok til å stoppe den økonomiske krisen i Roma
- [Valentinian I](https://romerriket.no/romerske-keisere/valentinian-i/) - Valentinian I var en romersk keiser fra 364 til 375, og hadde en betydelig innvirkning på romerrikets historie. Han er kjent for sine militære prestasjoner, som blant annet inkluderte å beseire vestgoterne i 367. I år 367 beseiret Valentinian I vestgoterne i kamp, og markerte en av Romas mest betydningsfulle seire over denne germanske stammen.
- [Theodosius](https://romerriket.no/romerske-keisere/theodosius/) - Theodosius I, også kalt Theodosius den store, var keiser av romerriket fra 379 til 395. Han var den siste keiseren som regjerte over både øst og vest, og var en dyktig militærsjef. Theodosius ble født i 347 e.Kr., og døde i 395 e.Kr. Theodosius I hadde også en vellykket regjeringstid, da han sørget for at
- [Romerne](https://romerriket.no/romerne/) - Romerne var et middelhavsfolk som kom til makten på den italienske halvøya på 700-tallet f.Kr. I løpet av de neste århundrene utvidet de sitt territorium til å omfatte store deler av Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Den romerske sivilisasjonen var et av de mest innflytelsesrike og mektige imperiene i sin tid. Romerne var et flittig folk,
- [L = romertall 50](https://romerriket.no/l-romertall-50/) - L er romertallet for 50.
- [500 romertall = D](https://romerriket.no/500-romertall-d/) - D er romertallet for 500.
- [Romertall 1000 = M](https://romerriket.no/romertall-1000/) - M er romertallet for 1000.
- [IV romertall = 4](https://romerriket.no/iv-romertall/) - IV er romertallet for 4.
- [Romertall 100 = C](https://romerriket.no/romertall-100/) - C er romertallet for 100.
- [Romertall 6 = VI](https://romerriket.no/romertall-6/) - VI er romertallet for 6.
- [Romertall 5 = V](https://romerriket.no/romertall-5/) - V er romertallet for 5.
- [1500 romertall = MD](https://romerriket.no/1500-romertall/) - MD er romertallet for 1500.
- [20 romertall = XX](https://romerriket.no/20-romertall/) - XX er romertallet for 20.
- [Romertall 551 = DLI](https://romerriket.no/romertall-551/) - DLI er romertallet for 551.
- [XI romertall = 11](https://romerriket.no/xi-romertall/) - XI er romertallet for 11.
- [495 romertall = CDXCV](https://romerriket.no/495-romertall/) - CDXCV er romertallet for 495.
- [IX romertall = 9](https://romerriket.no/ix-romertall/) - IX er romertallet for 9.
- [Romertall 40 = XL](https://romerriket.no/romertall-40/) - XL er romertallet for 40.
- [Romertall 501 = DI](https://romerriket.no/romertall-501/) - DI er romertallet for 501.
- [Romertall 8 = VIII](https://romerriket.no/romertall-8/) - VIII er romertallet for 8.
- [Romertall 7 = VII](https://romerriket.no/romertall-7/) - VII er romertallet for 7.
- [Romertall 10 = X](https://romerriket.no/romertall-10/) - X er romertallet for 10.
- [Romertall 1-100](https://romerriket.no/romertall-1-100/) - [table id=3 /] Flere romertall finner du her: https://romerriket.no/romertall/
- [Romertall 555](https://romerriket.no/romertall-555/) - DLV er romertallet for 555.
- [Romertall 2501](https://romerriket.no/romertall-2501/) - MMDI er romertallet for 2501.
- [Det tysk-romerske riket: En kort historie](https://romerriket.no/det-tysk-romerske-riket/) - Det tysk-romerske riket var en politisk enhet som eksisterte i Sentral-Europa fra 962-1806. Det var preget av en sterk germansk innflytelse og en rekke mindre stater forenet under en enkelt hersker. Selv om imperiets eksakte opprinnelse er omdiskutert, er det klart at det gjennomgikk vesentlige endringer i løpet av mer enn 800 år med eksistens.
- [Den romerske legion: Imperiets ryggrad](https://romerriket.no/legion/) - Den romerske legion var den største og mektigste militærstyrken i oldtidens verden. Legionen var ryggraden i den romerske hæren, og muliggjorde romerrikets ekspansjon. Ordet legion kommer fra latin, som betyr “en stor gruppe soldater.” De første romerske legionene ble opprettet i republikkens tidlige dager. På imperiets tid var det over 25 legioner, med over 5000
- [Neptun gud over vann og hav](https://romerriket.no/romerske-guder/neptun-gud/) - Hvis du er fascinert av greske og romerske guder, så vil muligens Neptun gud av vann og hav bli en av dine favoritter! Som havets hersker ble han sett på som både mektig og mystisk. Med sin trefork som et nøkkelsymbol knyttet til hans makt og suverenitet over havets store dyp, er han en interessant
- [Livet i romerriket: Et lite innblikk](https://romerriket.no/livet-i-romerriket/) - Har du noen gang lurt på hvordan livet i romerriket var for vanlige folk? Selv om romerriket var et av de største imperiene i historien, som spenner over 3,5 millioner kvadratkilometer på sitt høydepunkt, er svært lite kjent om hvordan hverdagen faktisk var for menneskene som levde på den tiden. Imidlertid, takket være nyere arkeologiske
- [Tiberius Gracchus: Folkets forkjemper](https://romerriket.no/romere/tiberius-gracchus/) - Tiberius Gracchus var en romersk politiker som levde i det 2. århundre f.Kr. Han er mest kjent for sitt arbeid for å forsvare rettighetene til fattige bønder og landløse arbeidere. Gracchus ble valgt til stillingen som tribun, noe som ga ham makt til å foreslå lover på vegne av folket. Han brukte denne makten til
- [Aulus Plautius: Mannen som brakte Roma til Storbritannia](https://romerriket.no/romere/aulus-plautius/) - Aulus Plautius var en romersk general som ledet en romersk invasjon av Storbritannia (da kalt Britannia) i 43 e.Kr. Dette var en betydelig begivenhet i britisk historie da det på ordentlig rotfestet den romerske okkupasjonen av Storbritannia, som skulle vare i nesten 400 år. Plautius er en interessant figur fordi det ikke er mye kjent
- [Appius Claudius Caecus: Romersk politiker, og forut for sin tid](https://romerriket.no/romere/appius-claudius/) - Appius Claudius Caecus var en romersk politiker som levde fra 340-273 f.Kr. Han er mest kjent for sine offentlige arbeiderprosjekter, inkludert byggingen av Romas første akvedukt og Appian Way. Han var også med på å reformere det romerske skattesystemet. Men det som gjorde Appius Claudius virkelig foran sin tid, var hans tro på betydningen av
- [Germanerne: En kort historie](https://romerriket.no/germanerne/) - Germanerne var en samling av stammer som bebodde det som ble kalt Germania, og som nå er Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland og Skandinavia. Historien til de germanske stammene er lang og kompleks, og strekker seg over tusenvis av år. De tidligste kjente innbyggerne i Germania var kelterne, som ankom regionen rundt 600 f.Kr. Den første
- [Guden Pluto: Hersker over underverdenen](https://romerriket.no/romerske-guder/guden-pluto/) - Blant romerske guder styrte guden Pluto det underjordiske riket. I denne artikkelen utforsker vi hva vi vet om denne fascinerende guddommen, avdekker hans opprinnelse, diskuterer hans forskjellige roller, og fremhever hvorfor han har forblitt en integrert del av menneskelig kultur. Les videre for å lære mer om denne gåtefulle karakteren og bli inspirert til å
- [Arisk rase](https://romerriket.no/arisk-rase/) - At det finnes en arisk rase er et historisk konsept basert på ideen om at det er en gruppe mennesker som deler felles aner og egenskaper. Konseptet oppsto i det gamle Roma, hvor det ble brukt til å referere til de germanske folkene som bodde nord for Alpene. Begrepet "arisk" kommer fra sanskritordet ārya, som
- [Gladius](https://romerriket.no/gladius/) - Glaius var et sverd som ble brukt av gamle romerske soldater under kamp. Det var et kort, tveegget våpen som var designet for å støte, og det var typisk rundt to fot langt. Glaiusen ble brukt med utrolig effekt av den romerske hæren, og bruken av den bidro til å spre romersk makt over hele
- [Ringbrynje](https://romerriket.no/ringbrynje/) - De gamle romerne var mestere i krigføring, og deres rustning var blant de beste i verden. En av de viktigste komponentene i romersk rustning var bruken av ringbrynje. Ringbrynjen var en type rustning laget av sammenlåsende metallringer. Den ga utmerket beskyttelse mot svingende og stikkende våpen, og den var også relativt lett og fleksibel, noe
- [Olympiske leker (antikken)](https://romerriket.no/olympiske-leker-antikken/) - De gamle olympiske leker var en serie konkurranser som ble holdt mellom representanter for flere bystater og kongedømmer i antikkens Hellas. Disse lekene ble holdt til ære for Zevs, og premiene var opprinnelig kranser av olivenblader. Det første registrerte OL fant sted i 776 f.Kr. i Olympia, og de fortsatte å holdes hvert fjerde år
- [Symbol: Ørn](https://romerriket.no/symbol-orn/) - Ørnen har vært et symbol på makt og styrke i århundrer. I det gamle Roma ble ørnen sett på som et tegn på storhet, og den keiserlige standarden til den romerske hæren var utsmykket med en ørn. Ørnen fortsatte å bli brukt som et symbol på makt i middelalderen, og dukket opp på standardene til
- [Kjente personer fra antikken](https://romerriket.no/kjente-personer-fra-antikken/) - Mange kjente personer fra antikken kom fra enten Athen eller Roma. Athen var hjemsted for så store tenkere som Sokrates, Platon og Aristoteles, mens Roma produserte slike legendariske skikkelser som Julius Cæsar og Cicero. Disse to byene var imidlertid ikke den eneste kilden til innflytelsesrike mennesker i den antikke verden. Andre bemerkelsesverdige figurer kom fra
- [Plutarch: Lycurgus](https://romerriket.no/plutarch-lycurgus/) - Plutarch var en gresk historiker og biograf som levde i det første århundre e.Kr. Hans mest kjente verk er Parallel Lives, en serie biografier som setter sammen fremtredende grekere og romere. En av figurene som er omtalt i Parallel Lives er Lycurgus, den legendariske lovgiveren i Sparta. I følge Plutarch var Lycurgus ansvarlig for å
- [Romersk bad (Roma)](https://romerriket.no/romersk-bad-roma/) - Det romerske badet var en sentral sosial institusjon i det gamle Roma. Det fungerte som et sted for å slappe av, sosialisere, og vaske seg ren. Et romersk bad var typisk et stort, rektangulært rom med stor takhøyde. Veggene var ofte dekorert med mosaikk eller malerier, og gulvene var ofte laget av marmor eller fliser.
- [Caesar & Brutus](https://romerriket.no/caesar-brutus/) - Cæsar var en av de mest berømte generalene i sin tid. Hans militære seire hadde gitt ham tilbedelse av folket, og han var på nippet til å bli hersker over Roma. Hans nære venn Brutus var imidlertid en del av en gruppe senatorer som fryktet at Cæsar sin makt skulle undermine den romerske republikken. I
- [Romersk triumvirat](https://romerriket.no/romersk-triumvirat/) - Et romersk triumvirat var en politisk ordning som varte i nesten to tiår og hadde en dyp innvirkning på Romas historie. Triumviratet ble dannet i 60 f.Kr. av Julius Caesar, Pompeius og Crassus, som var tre av de mektigste mennene i Roma. Caesar var en general og politiker med en lojal tilhengerskare, Pompeius var en
- [Romerriket: Klær](https://romerriket.no/romerriket-klaer/) - Under høyden av Romerriket tjente klær både funksjonelle og estetiske formål. Mens enkle tunikaer var vanlig blant borgere i lavere klasse, hadde velstående romere ofte på seg overdådige plagg utsmykket med gulltråd og edelstener. Selv slaver var ikke immune mot datidens motetrender, og det var ikke uvanlig at de ble pyntet i dyre klær som
- [Romerske legioner](https://romerriket.no/romerske-legioner/) - På høyden av sin makt ble romerriket styrt av en sterk militær styrke. I hjertet av denne styrken var de romerske legionene, som var ansvarlige for å forsvare imperiet fra dets fiender. Hver legion var sammensatt av rundt 5000 soldater, og hver legion var delt inn i 10 kohorter. Kohortene ble videre delt inn i
- [Kristendom: Statsreligion](https://romerriket.no/kristendom-statsreligion/) - Kristendommen begynte som en liten, forfulgt sekt av jødedommen. Imidlertid vokste den raskt i popularitet, delvis på grunn av budskapet om håp og frelse. Ved det fjerde århundre var kristendommen blitt romerrikets offisielle religion. Keiser Konstantin var en troende kristen, og han fremmet religionen i hele imperiet. Under hans styre ble kristne kirker bygget og
- [Suetonius](https://romerriket.no/romere/suetonius/) - Suetonius var en romersk historiker som levde i den tidlige keisertiden. Han er mest kjent for sitt verk The Twelve Caesars, en detaljert beretning om livene til de første tolv keiserne i Roma. Suetonius ble født inn i en velstående familie og fikk en grundig utdannelse. Han begynte sin karriere som advokat, men gikk senere
- [Gaius Marius: Militærreformer, Kimbrerkrigen, og Sulla](https://romerriket.no/marius/) - Gaius Marius, en fremtredende skikkelse i romersk historie, er mest kjent for sine bemerkelsesverdige militærreformer og bidrag til den sene romerske republikk under det turbulente første århundre fvt. Han var en sentral skikkelse i romersk politikk og krigføring, og satte et uutslettelig preg på utviklingen av de romerske legionene og strukturen til den romerske staten.
- [Forfølgelse av kristne i romerriket](https://romerriket.no/forfolgelse-av-kristne-i-romerriket/) - Kristne i romerriket ble utsatt for ulike former for forfølgelse fra Neros tid og utover. Dette inkluderte formelle forbud mot kristen tilbedelse, så vel som periodisk og noen ganger tilfeldig vold. Den store brannen i Roma i 64 e.Kr., som Nero skyldte på de kristne, førte til den første storstilte forfølgelsen av den nye religionen.
- [Juno gudinne for kvinner, ekteskap og fødsel](https://romerriket.no/romerske-guder/juno-gudinne/) - Blant romerske guder har vi Juno gudinne av kvinner og fødsel, en olympisk skikkelse med opprinnelse i romersk mytologi, og historien hennes er fortsatt aktuell i dag. Enten det handler om å utvikle relasjoner eller forstå kvinnelig styrke er det mye å lære gjennom å utforske denne nesten mytiske figuren, både fra hedenskap og kristen
- [Minerva (gudinne)](https://romerriket.no/romerske-guder/minerva-gudinne/) - Minerva var den romerske gudinnen for visdom, håndverk og krig. Hun var datter av Jupiter og Metis. Som skytsgudinnen for athenske Ruse, ble Minerva assosiert med oliventreet og uglen. Hun var også en beskytter av Athen og en av dens viktigste tutelære guder. I romersk mytologi presiderte hun over kunst, handel og krigsstrategier. Festivalen hennes,
- [Guden Mars: Romersk gud for krig og jordbruk](https://romerriket.no/romerske-guder/guden-mars/) - En av de mest populære figurene i romersk mytologi er guden Mars. Mars er sønn av Jupiter og Juno, og har blitt hedret i romersk kultur gjennom århundrene.
- [Guden Apollo: Gud av sol, lys og mer](https://romerriket.no/romerske-guder/guden-apollo/) - Blant romerske guder er guden Apollo en som har fengslet mennesker fra alle samfunnslag. Hans mange egenskaper og mytologien rundt ham har satt et uutslettelig preg på kultur på tvers av forskjellige tidsepoker og på forskjellige kontinenter. Som mester over musikk, lys, profeti og poesi er Apollo en inspirasjonskilde for artister over hele verden og
- [Diana (gudinna)](https://romerriket.no/romerske-guder/diana-gudinna/) - Diana var en romersk gudinne for månen og naturen, ofte assosiert med jakt og ville dyr. Hun var en av de mest populære gudene i Roma, og templer ble bygget til hennes ære over hele imperiet. Diana var opprinnelig en gudinne for det etruskiske folket, som tilbad henne som en vokter av hus og dyr.
- [Venus gudinne av kjærlighet og skjønnhet](https://romerriket.no/romerske-guder/venus-gudinne/) - Venus gudinne for kjærlighet og skjønnhet inntar en fremtredende posisjon i det romerske pantheon. Hun personifiserer ikke bare fysisk skjønnhet, men også de åndelige aspektene ved kjærlighet og begjær, og skildrer en evig arketype av lokking og hengivenhet. Venus sin betydning i romersk kultur gjenspeiler hennes greske motstykke, Afrodite, som symboliserer et vesentlig aspekt av
- [Merkur gud for handel, kommunikasjon og reise](https://romerriket.no/romerske-guder/merkur/) - Merkur gud for handel, kommunikasjon og reise er en av de mest kjente skikkelsene i gammel romersk mytologi. Hans innflytelse gikk langt utover disse områdene, og da han også ble æret for sin tilknytning til astrologi og magi, noe som gjorde ham til en guddom som hadde enorm makt og betydning i romernes øyne. Historien
- [Ceres (gud)](https://romerriket.no/romerske-guder/ceres-gud/) - Ceres var den romerske gudinnen for jordbruk, korn og fruktbarhet. Hun var en av de viktigste gudinnene i det romerske Pantheon, og tempelet hennes var et av de største og mest storslåtte i Roma. Ceres ble ofte fremstilt som en vakker kvinne som bar en hvete eller et overflødighetshorn. Hun ble også assosiert med Eleusinian
- [Vulkan (gud)](https://romerriket.no/romerske-guder/vulkan-gud/) - I romersk mytologi var Vulkan ildguden, inkludert vulkanenes ild. Han er ofte avbildet som en smed, som hamrer smie. Vulkan var sønn av Jupiter og Juno. Han ble født med en misdannelse, som førte til at han ble kastet ned fra Olympus-fjellet av sine forferdede foreldre. Vulcan fant sin nisje blant de andre utstøtte i
- [Bacchus gud av vin og vegetasjon](https://romerriket.no/romerske-guder/bacchus/) - Blant romerske guder finner vi Bacchus gud av vin og vegetasjon. Som en av de 12 olympiere var Bacchus en ikonisk figur og personifiserte en rekke symboler, inkludert rituell ekstase, rus og fruktbarhet. Han ble også populær for å "bringe lindring" til individer som led av depresjon eller sorg gjennom sin innflytelse på festing og
- [Romerske søyler](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/romerske-soyler/) - Romerske søyler er en av de mest ikoniske kjennetegnene ved klassisk arkitektur. I tusenvis av år har de blitt brukt til å støtte tak og buer, og til å dele opp rom i symmetriske enheter. Selv om de ofte er forbundet med de store templene i Roma, ble søylearkitektur først utviklet i antikkens Hellas. Den
- [Romerske mynter](https://romerriket.no/romerske-mynter/) - Romerriket var kjent for sitt store utvalg av mynter. Romerske mynter ble preget i store mengder og sirkulerte bredt i hele imperiet. Romerske mynter ble laget av en rekke metaller, inkludert gull, sølv, bronse og kobber. Designene på myntene var ofte ganske forseggjorte, og populære motiver inkluderte skildringer av guder, gudinner, dyr og mytologiske scener.
- [Romerske gudinner](https://romerriket.no/romerske-gudinner/) - Romerske gudinner var en sentral del av Pantheonet av guder som ble tilbedt av folket i Roma. Blant de mest populære var Juno, gudenes dronning; Minerva, visdommens gudinne; Venus, kjærlighetens gudinne; og Diana, jaktens gudinne. Hver av disse gudinnene hadde sine egne templer og kulter, og deres tilbedere feiret sine høytider med stor pomp og
- [Romerske alfabet](https://romerriket.no/romerske-alfabet/) - Det romerske alfabetet er et av de eldste og mest brukte alfabetene i verden. Det antas å ha sin opprinnelse fra 700-tallet f.Kr., selv om noen forskere mener det kan være enda eldre. Alfabetet ble først brukt av etruskerne, en eldgammel sivilisasjon som levde i det som nå er det sentrale Italia. Rundt 600-tallet f.Kr.
- [Lucius Verus](https://romerriket.no/romerske-keisere/lucius-verus/) - Lucius Verus var en romersk keiser som regjerte fra 161 til 169. Han var medlem av Nerva-Antonine-dynastiet, og var den adopterte sønnen til keiser Antoninus Pius og keiserinne Avidia. Han delte tronen med sin medkeiser Marcus Aurelius frem til sin død i 169. Lucius Verus er kjent for sine militære kampanjer mot parthierne, som resulterte
- [Otho](https://romerriket.no/romerske-keisere/otho/) - Den romerske keiseren Otho var en fascinerende skikkelse fra romerrikets historie. Han regjerte i bare tre måneder i 69 e.Kr., under Året med de fire keiserne. Otho ble født inn i en adelig familie og var medlem av det gamle romerske aristokratiet. Han tjenestegjorde som general i hæren og var gift med Poppaea Sabina. Da
- [Vitellius](https://romerriket.no/romerske-keisere/vitellius/) - Aulus Vitellius ble født inn i en familie av velstående grunneiere i den romerske provinsen Gallia Lugdunensis, i år 15 e.Kr. Faren hans, Lucius Vitellius Lucullus, var en tidligere konsul og guvernør, som hadde samlet en betydelig formue. Aulus arvet denne formuen ved farens død i 40 e.Kr., og brukte den til å konsolidere sin
- [Pertinax](https://romerriket.no/romerske-keisere/pertinax/) - Publius Helvius Pertinax ble født i en beskjeden familie i Alba Pompeia, en liten by nord i Italia, i 126 e.Kr. Faren hans var en frimann av afrikansk avstamning, mens moren hans var av italiensk stamme. Pertinax steg gjennom hærens rekker, og tjente med utmerkelse i en rekke kampanjer. I 193 ble han utnevnt til
- [Didius Julianus](https://romerriket.no/romerske-keisere/didius-julianus/) - Didius Julianus var en romersk keiser som regjerte i år 193. Hans regjeringstid tok slutt da han ble myrdet av sine egne tropper, som deretter utropte deres kommandør, Lucius Septimius Severus, som keiser. Selv om Julianus var en kompetent militær leder og administrativt dyktig, var han ingen populær keiser. Han var kjent for å være
- [Geta](https://romerriket.no/romerske-keisere/geta/) - Publius Septimius Geta var en romersk keiser som regjerte fra 209 til 211. Han var sønn av Septimius Severus og Julia Domna. Geta ble gjort til medkeiser sammen med sin far i 198. Han styrte kort tid imperiet etter farens død i 211, men han ble snart drept av broren Caracalla, omfavnet av deres mor.
- [Macrinus](https://romerriket.no/romerske-keisere/macrinus/) - Macrinus var en romersk keiser som regjerte fra 217 til 218. Han var den første keiseren som ikke kom fra senatorklassen, men kom fra en rytterbakgrunn. I tillegg var han en av totalt fire afrikanske keisere. Macrinus sin regjeringstid ble imidlertid kortvarig, da han ble styrtet og myrdet av sine egne soldater etter bare ett
- [Elagabalus](https://romerriket.no/romerske-keisere/elagabalus/) - Elagabalus var en romersk keiser som regjerte fra 218 til 222. Han var kjent for sin eksentriske og opprørende oppførsel, som inkluderte å kle seg i kvinneklær og invitere dømte kriminelle til å delta i hans orgier. Han løftet også Romas offisielle solgud, Heliogabalus, til status som øverste guddom og forsøkte å tvinge senatet til
- [Maximinus Thrax](https://romerriket.no/romerske-keisere/maximinus-thrax/) - Maximinus Thrax var en romersk keiser som regjerte fra 235-238. Han var den første keiseren som ikke var av adelig fødsel, og han kom til makten som en general i hæren. Maximinus var en vellykket militær leder, og han vant mange kamper mot tyskerne og perserne. Han var imidlertid en brutal hersker, og han forfulgte
- [Gordian I](https://romerriket.no/romerske-keisere/gordian-i/) - Gordian I var en romersk keiser som regjerte i 22 dager i år 238 e.Kr. Han kom til makten etter at den forrige keiseren, Alexander Severus, ble myrdet. Gordians regjeringstid var preget av militære suksesser mot perserne og goterne, men han ble til slutt beseiret av sistnevnte. Han begikk selvmord i stedet for å bli
- [Amfiteater Nimes](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/amfiteater-nimes/) - Amfiteater Nîmes, også kjent som Maison carrée, er et gammelt romersk tempel som ligger i den franske byen Nîmes. Amfiteateret ble bygget rundt år 70 e.Kr. av lokal kalkstein, og det er et av de best bevarte antikke romerske templene i verden. Amfiteateret ble brukt til en rekke formål, inkludert gladiatorkamper, offentlige henrettelser og dyrejakt.
- [Diokletians Palass](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/diokletians-palass/) - I det gamle Roma bygde keiser Diokletian et overdådig palass for seg selv og hoffet sitt, nå kjent som Diokletians Palass. Palasset lå i byen Split, på den dalmatiske kysten av det som nå er Kroatia. Byggingen startet i år 298 e.Kr., og det antas at palasset sto ferdig rundt 305 e.Kr. Palasset ble designet
- [Punerkrigen](https://romerriket.no/punerkrigen/) - Punerkrigen, også kalt De puniske krigene, var en serie på tre kriger som ble utkjempet mellom Roma og Kartago fra 264 f.Kr. til 146 f.Kr. Krigene er så navngitt fordi romerne kalte innbyggerne i Kartago "punere" for deres fønikiske opprinnelse. Den første punerkrigen Den første puniske krigen ble utkjempet for kontroll over Sicilia, som romerne
- [Caracallas termer](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/caracallas-termer/) - Caracallas termer er et gammelt romersk badekompleks (se romersk bad) som ble bygget tidlig på 300-tallet e.Kr. Termen ble oppkalt etter keiseren Caracalla, som beordret byggingen av den. Komplekset var spredt over 16 dekar og omfattet to store badesaler, en gymsal, et bibliotek og et friluftsbasseng. Badekomplekset ble ikke bare brukt til bading, men også
- [Konstantinbuen (Roma)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/konstantinbuen-roma/) - Konstantinbuen er en triumfbue som ligger i Roma, Italia. Den ble bygget for å minnes Konstantins seier over Maxentius i slaget ved Milvian Bridge i 312 e.Kr. Buen er 21 meter høy og 25 meter bred, og er utsmykket med relieffer og skulpturer som skildrer scener fra slaget. Konstantinbuen er et av de viktigste eksemplene
- [Neros gyldne hus](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/neros-gyldne-hus/) - Neros gyldne hus (også kalt Domus Aurea) var et praktfullt palass bygget av den romerske keiseren Nero i årene etter den store brannen i Roma. På over 300 dekar var palasset fylt med overdådige dekorasjoner og inkluderte fasiliteter som et privat svømmebasseng og bad, en stor hage og et bibliotek. I tillegg inneholdt Neros gyldne
- [Akvedukten i Segovia](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/akvedukten-i-segovia/) - Akvedukten i Segovia er en romersk akvedukt og et av de mest gjenkjennelige landemerkene i Spania. Bygget i det 1. århundre e.Kr., transporterte det vann over 50 km fra Frías-elven til den gamle byen Segovia. Akvedukten består av 165 buer og er stedvis nesten 30 meter høy. Akvedukten i Segovia regnes som et av de
- [Julius Caesar familie](https://romerriket.no/julius-caesar-familie/) - Julius Caesar var en av de mest kjente mennene i historien. Han var en stor general og en dyktig politiker. Men hva vet vi om familien hans? Les videre for å finne ut mer om den berømte romeren sine slektninger. Caesars far Caesars far, også kalt Julius Caesar, var en pretor som styrte provinsen Asia.
- [Pompeius](https://romerriket.no/romere/pompeius/) - Gnaeus Pompeius Magnus, mer kjent som Pompeius den store, var en fremtredende general, politiker og statsmann i den sene romerske republikk. Han ble født i 106 f.Kr. i en velstående rytterfamilie og hadde i begynnelsen av 30-årene etablert seg som en av Romas mest suksessrike militære befal. I 61 f.Kr. dannet han det første triumviratet
- [Trajan Decius](https://romerriket.no/romerske-keisere/trajan-decius/) - Trajan Decius var en romersk keiser som regjerte fra 249 til 251. Han er mest kjent for sin beslutning om å utstede et edikt som krevde at alle romerske borgere ofret til de romerske gudene. Dette ediktet førte til utbredt kristenforfølgelse, og ble til slutt opphevet av hans etterfølger, Gallus.
- [Gallus](https://romerriket.no/romerske-keisere/gallus/) - Trebonianus Gallus var en romersk keiser som regjerte fra 251 til 253. Han var medlem av militæraristokratiet og tjente som offiser under keiserne Decius og Valerian. I 251 ble Decius drept i kamp mot goterne, og Gallus ble utropt til keiser av troppene sine. Imidlertid ble han raskt utfordret av Aemilianus, guvernøren i Moesia, som
- [Domitian](https://romerriket.no/romerske-keisere/domitian/) - Domitian var den niende romerske keiseren, og regjerte fra 81 til 96 e.Kr. Han var kjent for sine militære kampanjer og byggeprosjekter, som inkluderte gjenoppbyggingen av Jupiter-tempelet på Kapitolhøyden og byggingen av et nytt palass på Palatinerhøyden. Domitian la også til en ny fløy til det flaviske palasset, som senere ble ødelagt av brann. Under
- [Kapitolhøyden](https://romerriket.no/kapitolhoyden/) - Kapitolhøyden er den mest kjente blant de syv åsene i Roma, og ligger nordvest for Forum. Navnet "Kapitol" kommer fra latinske ord som betyr "menneskelig hode", som noen mener er en referanse til en historie som involverer grunnleggeren av Roma, Romulus. Etter å ha drept broren Remus, hadde Romulus visstnok en visjon der gudene ba
- [Etruskerne](https://romerriket.no/etruskerne/) - Etruskerne blir ofte overskygget i historien av romerne, men var selv et sofistikert folk som etterlot seg en rik arv. Etruskerne bodde i det sentrale Italia og antas å ha sin opprinnelse i Lilleasia. De var dyktige håndverkere, kunstnere og arkitekter, og deres kultur hadde en dyp innflytelse på romerne. La oss ta en titt
- [Homer](https://romerriket.no/homer/) - Homer var en gresk forfatter som levde rundt 800-700 f.Kr. Ikke mye er kjent om livet hans, men det antas at han var fra øya Chios og at han tilbrakte tid i Troja (som nå ligger i Tyrkia) før han flyttet til Athen. Hva skrev Homer? Homer skrev Iliaden, et episk dikt som forteller historien
- [Hektor](https://romerriket.no/hektor/) - I Homers episke dikt, Iliaden, er Hektor en av hovedpersonene. Han er en trojansk prins, og den største krigeren for Troja i den trojanske krigen. Hektor er en modig og edel kriger som kjemper for familien og landet sitt. Han er en kjærlig ektemann og far, og blir respektert av alle som kjenner ham. Hektor
- [Keiser](https://romerriket.no/keiser/) - Gjennom historien har keisere hatt en lang og variert rolle i samfunnet. Fra Julius Caesar til Napoleon Bonaparte har noen av de mest innflytelsesrike skikkelsene i historien vært keisere. De har hatt makt over sine innbyggere og tatt beslutninger som formet landene deres i generasjoner. Men hva er en keiser? Hva er opprinnelsen til denne
- [Odyssevs](https://romerriket.no/odyssevs/) - Å vende hjem etter ti år med krig er ingen enkel oppgave, som den greske helten og kongen Odyssevs fant ut på egen hånd. I Homers verk Odysseen følger vi den store krigeren på hans lange og strabasiøse reise tilbake til sin kone og rike i Ithaca, og utforsker de mange utfordringene han møtte på
- [Agamemnon](https://romerriket.no/agamemnon/) - I gammel gresk mytologi var Agamemnon sønn av kong Atreus og dronning Aerope av Mykene. Han var gift med dronning Clytemnestra og hadde fire barn med henne: Iphigenia, Electra, Orestes og Chrysothemis. Agamemnon er kanskje mest kjent for sin rolle i den trojanske krigen, hvor han ledet den greske hæren til seier over Troja. Agamemnons
- [Cestiuspyramiden](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/cestiuspyramiden/) - I sentrum av Roma står det et monument som har forvirret arkeologer og historikere i århundrer. Cestiuspyramiden ble bygget i 12 f.Kr. som en grav for Gaius Cestius, en sorenskriver og medlem av en av Romas eldste patrisierfamilier. Men til tross for sin eldgamle opprinnelse, forblir pyramidens sanne formål et mysterium. I dette blogginnlegget skal
- [Romersk teater](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/romersk-teater/) - Romersk teater var veldig forskjellig fra grekernes teater. Det var sterkt påvirket av etruskerne, men utviklet seg selvstendig, og hadde sine egne konvensjoner, former og tradisjoner. Romersk teater er delt inn i tre forskjellige faser: gammel latinsk komedie, ny latinsk komedie, og tragedie. Gammel latinsk komedie Den første formen for romersk teater ble kalt gammel
- [Romerrikets første keiser](https://romerriket.no/romerrikets-forste-keiser/) - År 63 f.Kr ble en ung mann ved navn Gaius Octavius ​​født i en adelig familie i Roma. Hans far og bestefar hadde begge tjent som høytstående embetsmenn i den romerske regjeringen. Octavius ​​vokste opp med en sterk tro på det romerske styresystemet, og ble lært viktigheten av å tjene landet sitt. Som ung mann
- [Basilica of Maxentius (Maxentiusbasilikaen)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/basilica-of-maxentius/) - Basilica of Maxentius (på norsk Maxentiusbasilikaen), også kjent som Basilica Nova, er en imponerende ruin som ligger innenfor murene til Forum Romanum. Påbegynt av keiser Maxentius i 308 e.Kr., var denne storslåtte strukturen ment å være både en formell inngang til palasset hans og et imponerende monument for ham selv. Basilikaen ble derimot ferdigbygget av
- [Porta Nigra](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/porta-nigra/) - Porta Nigra ligger i byen Trier, Tyskland, og er en godt bevart, gammel romersk byport som har stått i over 1800 år. Det er en av de mest ikoniske strukturene i Tyskland, og fungerer som en påminnelse om Romerrikets makt og innflytelse under dets storhetstid. Her er en titt på denne utrolige strukturens historie, og
- [Trajans marked](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/trajans-marked/) - Trajans marked ble bygget mellom år 100-110 e.Kr. av keiser Trajan, og er fortsatt et av de mest imponerende gamle romerske byggverkene. Bygningen ligger i Roma, Italia, og ble designet for å være et stort kompleks som brukes til shopping og handel på tvers av landegrenser. I dag er det et populært turiststed, som tiltrekker
- [Temple of Bacchus (Bacchustemplet)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/temple-of-bacchus/) - Ruinene av Temple of Bacchus (på norsk Bacchustemplet) ligger i Baalbek, Libanon, og er blant de mest imponerende arkeologiske stedene i verden. Dette tempelet ble bygget en gang i løpet av det 2. århundre e.Kr., og er et eksempel på romersk arkitektur på sitt beste. Men hva er historien bak denne utrolige strukturen? La oss
- [Jupitertempel](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/jupitertempel/) - I Baalbek, Libanon finner vi restene av et Jupitertempel som var det største tempelet i romerrikets historie. Mens dets opprinnelige formål fortsatt er innhyllet i mystikk, har mange teorier blitt foreslått for å forklare hvorfor det ble bygget og hvorfor det skiller seg ut blant andre gamle templer. La oss utforske noen av disse teoriene.
- [Arch of the Sergii (Sergi-buen, Arco dei Sergi)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/arch-of-the-sergii/) - Arch of the Sergii, også kjent som Arco dei Sergi, er en eldgammel triumfbue som ligger i byen Pula, Kroatia. Den ble bygget en gang mellom 29 og 27 f.Kr. for å feire slaget ved Actium, og for å minnes tre medlemmer av Sergii-familien. Tribunen Lucius Sergius Lepidus var en av dem. Triumfbuen fungerte opprinnelig
- [Romersk tempel](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/romersk-tempel/) - Roma, antikkens storslåtte by, var hjemsted for mange flotte arkitektoniske bragder - ingen mer imponerende enn de gamle romerske templene. Disse fryktinngytende strukturene var ikke bare steder for tilbedelse, men symboler på makten og innflytelsen romerriket hadde samlet over århundrer med dominans. La oss ta en titt på hva som gjorde disse majestetiske templene så
- [Claudius](https://romerriket.no/romerske-keisere/claudius/) - Keiser Claudius er en av de mindre kjente romerske keiserne. Han ble født i 10 f.Kr. og regjerte fra 41-54 e.Kr. Claudius var en kompleks skikkelse som var med på å forme Romerrikets fremtid; hans gjerninger, både gode og dårlige, spilte en viktig rolle i utviklingen. I dette innlegget skal vi ta en nærmere titt
- [Flavius Honorius](https://romerriket.no/romerske-keisere/flavius-honorius/) - Flavius Honorius var den vestromerske keiseren fra 393 e.Kr. til 423 e.Kr. Han ble født i 384 e.Kr., og var den yngre sønnen til keiser Theodosius I og Aelia Flacilla og var bare ti år gammel da han steg opp til den keiserlige tronen. Han er ansett som en av de svakeste romerske keiserne som
- [Hispania](https://romerriket.no/romerske-provinser/hispania/) - Hispania var en region i den gamle romerske verdenen som omfattet den iberiske halvøy, bestående av dagens Portugal, Spania, Andorra og Gibraltar. Den ble kolonisert av romerne i midten av det andre århundre f.Kr., som oppkalte den etter Hispania Ulterior, som betyr "videre Hispania." Over tid ble dette området sterkt romanisert, og ble en del
- [Romerske provinser](https://romerriket.no/romerske-provinser/) - Romerriket var ekspansivt og mektig, og hersket over en stor del av den kjente verden i sin storhetstid. For å gjøre ledelsen av dette enorme imperiet mer håndterlig, ble det delt inn i romerske provinser som ble overvåket av en utnevnt guvernør. Dette systemet gjorde det mulig for det romerske styret å utvide seg lenger
- [Belisarius: Mannen som gjenerobret Roma](https://romerriket.no/romere/belisarius/) - Belisarius regnes for å være den største bysantinske generalen gjennom tidene, og likevel blir han ofte oversett i historiske beretninger om epoken. Han ledet det bysantinske riket til seier mot noen av dets argeste fiender, gjenerobret Roma etter Romerrikets fall, og var en av de mest talentfulle generalene i sin tid. Så, hva var det
- [Ravenna](https://romerriket.no/ravenna/) - Ravenna er en vakker by som ligger i Emilia-Romagna-regionen i Italia. Byen har en rik og fascinerende historie som går tilbake mer enn 2000 år. Den har vært okkupert av romere, bysantinere, langobarder og andre gjennom årene, noe som har etterlatt seg en unik blanding av arkitektoniske stiler. Vi skal nå se nærmere på noen
- [Brutus](https://romerriket.no/romere/brutus/) - Marcus Junius Brutus var en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i Romerriket. Han er mest kjent for sin rolle i attentatet mot Julius Cæsar, en handling som bidro til slutten av den romerske republikken og innledet en ny æra med imperialistisk styre. Men hvem var Brutus? Hva motiverte ham til å spille en så kritisk
- [Romere](https://romerriket.no/romere/) - Roma, en av historiens mest spennende og kjente sivilisasjoner, har produsert noen av de mest gjenkjennelige skikkelsene i den klassiske antikken. Romere som Julius Cæsar, Marcus Antonius, og Brutus er bare noen få navn som umiddelbart gjenkjennes fra Romas storhetstid. Liste over kjente romere Nedenfor finner du en liste over noen av de mest populære
- [Gaius Gracchus](https://romerriket.no/gaius-gracchus/) - Gaius Gracchus (ca. 154–121 fvt.) var en romersk politiker fra den romerske senrepublikken. Han var medlem av den fremtredende Gracchi-familien, som inkluderte broren Tiberius Gracchus. Gaius Gracchus er kjent for sine forsøk på å implementere en rekke sosiale og politiske reformer som tok sikte på å adressere problemene til Romas fattigere borgere. Noen av Gaius
- [Marcus Vipsanius Agrippa: En visjonær leder i antikkens Roma](https://romerriket.no/agrippa/) - For de som er interessert i å vite mer om de som faktisk levde i det gamle Roma, gir livet og prestasjonene til Marcus Vipsanius Agrippa et fascinerende innblikk i denne bemerkelsesverdige perioden. Agrippas reise fra en beskjeden bakgrunn til å bli en sentral skikkelse i det romerske imperiet er et tydelig bevis på hans
- [Mark Antony: Kleopatra, død, liv og fakta](https://romerriket.no/mark-antony/) - Mark Antony, også kjent som Marcus Antonius, er en fremtredende skikkelse i romersk historie. Antony ble født i 83 f.Kr og hans liv var preget av både bemerkelsesverdige prestasjoner og personlige mangler. Denne artikkelen fordyper seg i livet, karrieren og arven til denne romerske statsmannen. Tidlig liv og oppkomst Da han var født inn i
- [Titus Livius (Livy): Historiker, Ab Urbe Condita, og innflytelse](https://romerriket.no/livius/) - Titus Livius, ofte kjent som bare Livius, eller på engelsk Livy, står som en av de mest fremtredende skikkelsene innen romersk historieskriving. I denne artikkelen fordyper vi oss i livet, verkene og betydningen av Livius sin streben etter å skinne lys på den fascinerende historien til det gamle Roma. Liv og bakgrunn Livius ble født
- [Remus: Liv, legende, død og arv](https://romerriket.no/remus/) - I antikkens historie blir navnet Remus ofte overskygget av navnet til hans tvillingbror, Romulus. Likevel er livet og bidragene til Remus integrert i grunnlaget og mytologien til Roma. Denne artikkelen går inn i det fascinerende livet til Remus og utforsker hans fødsel, oppvekst, den legendariske grunnleggelsen av Roma, og hans varige arv. Fødsel og tidlige
- [Germanicus: Den ærede romerske generalen](https://romerriket.no/germanicus/) - Germanicus, hvis fulle navn var Germanicus Julius Caesar, var en fremtredende romersk militærleder og statsmann i tidlige 1. århundre e.Kr. Han ble født i 15 f.Kr., og er kjent for sin militære dyktighet, urokkelige lojalitet til Romerriket og hans varige popularitet blant den romerske befolkningen. Denne artikkelen går inn på livet og prestasjonene til Germanicus
- [Cato den yngre: Sitater, biografi, bøker og død](https://romerriket.no/cato/) - Cato den yngre, ofte referert til som bare Cato, var en fremtredende romersk statsmann og filosof under den sene romerske republikken. Han er kjent for sitt urokkelige engasjement for prinsippene innen stoisisme og republikanisme, så vel som sin rolle i de siste årene av den romerske republikken. I denne artikkelen utforsker vi Cato den yngres
- [Agrippina den yngre: Keiserinne, Neros mor, død](https://romerriket.no/agrippina-den-yngre/) - Agrippina den yngre, født i 15 e.Kr., var en fremtredende skikkelse i den kaotiske historien til det gamle Roma. Som barnebarnet til den første romerske keiseren Augustus, og mor til den fremtidige keiseren Nero, spilte Agrippina en sentral rolle i de tidlige årene av Romerriket. Livet hennes var preget av ambisjoner, politisk manøvrering og en
- [Romerriket flagg: SPQR, fakta og historie](https://romerriket.no/romerriket-flagg/) - Romerriket er ofte forbundet med dets ikoniske bilder, inkludert flagget. Mens romerne ikke hadde et moderne flagg slik vi kjenner det i dag, brukte de en rekke symboler og standarder for å representere sin makt og identitet. I denne artikkelen utforsker vi begrepet om Romerrikets flagg, dets historiske opprinnelse og betydningen av det berømte akronymet
- [Guden Jupiter: Konge over alle guder](https://romerriket.no/romerske-guder/guden-jupiter/) - Guden Jupiter regjerte over himmel og torden, og var også kjent som Jove i gammel romersk mytologi. Han er en av de mest fremtredende gudene i det romerske panteonet, og ble ansett for å være kongen av alle guder, noe som førte til at han hadde en betydelig rolle i å forme den religiøse troen
- [Vesta gudinne for ildsted, hjem og familie: Komplett oversikt](https://romerriket.no/romerske-guder/vesta/) - Blant romerske guder er Vesta var hjertet i romerske hjem og lokalsamfunn. Hennes betydning lå ikke i erobring eller kjærlighet, men i å fremme familiær enhet og stabilitet. Romerne tilbad henne for å sikre husholdningene deres, og søkte hennes velsignelser for å opprettholde deres ildsted - en viktig affære i antikkens Roma. I denne komplette
- [Fortuna: Gudinne for hell og lykke](https://romerriket.no/romerske-guder/fortuna/) - Blant romerske guder var Fortuna, gudinne for hell og lykke, en høyt aktet guddom innen romersk mytologi. Hun spilte en avgjørende rolle i romernes hverdag, da de trodde at hun hadde makten til å kontrollere deres skjebne og velstand. Tilbedelsen av Fortuna var utbredt, med mange ritualer og tilbud dedikert til å blidgjøre henne. Hennes
- [Janus: Romersk gud for begynnelser, porter og dører](https://romerriket.no/romerske-guder/janus-romersk-gud/) - Har du noen gang hørt om Janus, romersk gud innen romersk mytologi? Har du noen gang lurt på hvorfor han forbindes med døråpninger og nye begynnelser? Denne eldgamle guddommen har en spennende fortid som er fylt med fascinerende symbolikk. I denne artikkelen utforsker vi mytene bak Janus for å forstå hvilken rolle han spilte i
- [Amor gud for kjærlighet, attraksjon og begjær](https://romerriket.no/romerske-guder/amor-gud/) - Kjærlighet overskrider fysiske, følelsesmessige og kulturelle grenser. Det bringer mennesker sammen på en måte som ingenting annet kan. Som den romerske kjærlighetsguden har Amor, også kjent som Cupid, blitt en ikonisk figur gjennom historien – fra gammel mytologi til moderne litteratur og kunst. Gjennom årtusener med historie og kunstverk får vi innsikt i hans krefter
- [Asklepios gud for medisin og helbredelse](https://romerriket.no/romerske-guder/asklepios/) - Er du fascinert av gresk og romersk mytologi? Vil du gå dypere inn i historiene om guder og helter fra oldtiden? Isåfall vil du være interessert i å lære mer om Asklepios - halvguden forbundet med medisin og helbredende kulter. Denne legendariske figuren er både kompleks og fengslende; med en avstamning som er sammenvevd med

## Sider

- [Romerriket](https://romerriket.no/) - Romerriket.no er Norges nettleksikon om Romerriket. Utforsk historie, keisere, religion og dagligliv – for elever, lærere og historieinteresserte.
- [Om Romerriket.no](https://romerriket.no/om-siden/) - Romerriket.no er et gratis og ikke-kommersielt oppslagsverk for romersk historie, utviklet for elever, studenter, lærere og historieinteresserte i Norge og verden for øvrig. Her finner du korte, lettfattelige artikler om antikkens Roma; fra keisere og kriger til religion, arkitektur og hverdagsliv. Nettsiden ble lansert i 2021 og har siden vært brukt av over 200 000
- [Bidra med innhold](https://romerriket.no/bidra/) - Er du lidenskapelig opptatt av romersk historie? Har du kunnskap, innsikt eller fascinerende fortellinger du bare må dele? Da inviterer vi deg til å bidra med innhold til plattformen vår. Hvorfor bidra til Romerriket.no? Det finnes mange gode grunner! Vis frem din ekspertise og lidenskap for romersk historie, og bygg et rykte innen feltet ved
- [Romerriket tidslinje (kongedømme, republikk, keiserdømme)](https://romerriket.no/romerriket-tidslinje/) - Romerriket tidslinje (kongedømme, republikk, keiserdømme) Følgende er en tidslinje over romerriket sin historie, som i hovedsak består av viktige juridiske, territorielle, og politiske endringer i det romerske kongedømmet, republikken, og keiserriket i Roma (vest). Sentrale hendelser forbundet med romerske keisere er også en naturlig del av en slik tidslinje, og tilskuddene i denne tidslinjen kommer
- [Numa Pompilius](https://romerriket.no/romerske-konger/numa-pompilius/) - Numa Pompilius var den andre kongen i det romerske kongedømmet, av totalt syv, og regjerte fra år 715 f.Kr. til 673. Han skal ha vært en fredelig motpart til den mer krigerske Romulus. Numa sies å ha stått for formuleringen av den religiøse kalenderen, og blir kreditert for å ha grunnlagt romerriket sine andre tidlige
- [Romerske keisere: Liste og komplett oversikt](https://romerriket.no/romerske-keisere/) - Romerske keisere: Liste og komplett oversikt Overgangen fra den romerske republikken til det romerske keiserdømmet markerte et sentralt øyeblikk i historien, og brakte frem en linje med herskere kjent som romerske keisere. Denne artikkelen tar fatt på en omfattende utforskning av de romerske keiserne, og sporer deres utvikling, prestasjoner og den varige innvirkningen de etterlot
- [Romerrikets fall: Årstall, indre og ytre årsaker, vest og øst](https://romerriket.no/romerrikets-fall/) - Det er mange mulige årsaker til romerrikets fall. Her dekkes noen forklaringer til hvorfor det gamle Roma falt.
- [Romerriket kart (Roma kart, Italia, østromerriket)](https://romerriket.no/romerriket-kart/) - Det finnes mange kart over romerriket, Italia, og Roma, samt østromerriket, vestromerriket, punerkrigene, den pyrriske krigen, og andre slag og byer i imperiet.
- [Colosseum (Roma)](https://romerriket.no/romersk-arkitektur/colosseum-roma/) - Colosseum (Roma, fakta) Colosseum, opprinnelig kjent som det flaviske amfiteater, er et enormt amfiteater i sentrum av Roma, Italia. Bygget av betong og stein, var det det største amfiteateret i romerriket, og regnes som et av de største byggverkene innen romersk arkitektur og ingeniørkunst. Det er nå en av Romas mest populære turistattraksjoner. Innhold Hva
- [Kontakt oss](https://romerriket.no/kontakt-oss/) - Har du spørsmål eller kommentarer, eller ønsker du å dele din egen kunnskap om romersk historie? Vennligst ikke nøl med å kontakte oss. Vi setter pris på enhver mulighet til å samarbeide og utveksle tanker med vårt fellesskap av historieentusiaster. Hvis henvendelsen din gjelder en eksisterende artikkel, skriver du i kommentarfeltet under artikkelen. Andre spørsmål
- [Nettstedskart](https://romerriket.no/nettstedskart/) - Innlegg Diktatur (definisjon, land med diktatur, kjente diktatorer) (15. september 2022) Romertall: Oversikt, kalkulator og fakta (20. september 2022) Julius Cæsar: Fakta, død, sitat, og biografi (21. september 2022) Keiser Augustus: Romerrikets første keiser (21. september 2022) Pompeii (vulkan, vulkanutbrudd, Roma) (21. september 2022) Stoisisme (fakta om stoikerne og stoisk ro) (21. september 2022) SPQR:
- [Personvern](https://romerriket.no/personvern/) - Personvernerklæring for Romerriket.no På Romerriket, tilgjengelig på https://romerriket.no/, er en av våre hovedprioriteringer personvernet til våre besøkende. Dette personverndokumentet inneholder typer informasjon som samles inn og registreres av Romerriket og hvordan vi bruker den. Hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon om våre retningslinjer for personvern, ikke nøl med å kontakte oss. Denne
- [Romerske konger](https://romerriket.no/romerske-konger/) - Utforsk livene til de syv konger i romerriket Romulus (første konge) Numa (andre konge) Tullus Hostilius (tredje konge) Ancus Marcius (fjerde konge) Tarquinius Priscus (femte konge) Servius Tullius (sjette konge) Superbus (syvende konge)
- [Kjente romere](https://romerriket.no/kjente-romere/) - Utforsk livene til de mest kjente romerske filosofer, generaler, forfattere, og andre interessante skikkelser som levde i det gamle romerriket Agricola (general) Cicero (politiker og forfatter) Epictetus (stoisk filosof) Gaius Marius (politiker og general) Livy (historiker) Marcus Crassus (politiker og general) Mark Antony (politiker og general) Pliny den eldre (savant og forfatter) Plutarch (historiker og
- [DWQA Questions](https://romerriket.no/dwqa-questions/) - [dwqa-list-questions]
- [DWQA Ask Question](https://romerriket.no/dwqa-ask-question/) - [dwqa-submit-question-form]
- [Questions](https://romerriket.no/questions/) - [anspress]
- [Ask a question](https://romerriket.no/questions/ask/) - [anspress]
- [Profile](https://romerriket.no/questions/profile/) - [anspress]
- [Categories](https://romerriket.no/questions/categories/) - [anspress]
- [Tags](https://romerriket.no/questions/tags/) - [anspress]
- [Activities](https://romerriket.no/questions/activities/) - [anspress]

## Affiliate Links

- [Decline and Fall av Edward Gibbon](https://romerriket.no/recommends/decline-and-fall-av-edward-gibbon/)
- [SPQR av Mary Beard](https://romerriket.no/recommends/spqr-av-mary-beard/)

## Kategorier

- [Ukategorisert](https://romerriket.no/kategori/ukategorisert/)
- [Arkitektur](https://romerriket.no/kategori/arkitektur/)
- [Personer](https://romerriket.no/kategori/personer/)
- [Perioder](https://romerriket.no/kategori/perioder/)
- [Militære og slag](https://romerriket.no/kategori/militaere-og-slag/)
- [Steder](https://romerriket.no/kategori/steder/)
- [Religion](https://romerriket.no/kategori/religion/)
- [Samfunn og kultur](https://romerriket.no/kategori/samfunn-og-kultur/)
- [FAQ](https://romerriket.no/kategori/faq/)
- [Grunnleggelsen](https://romerriket.no/kategori/grunnleggelsen/)
- [Republikken](https://romerriket.no/kategori/republikken/)
- [Keisertiden](https://romerriket.no/kategori/keisertiden/)
- [Storhetstiden](https://romerriket.no/kategori/storhetstiden/)
- [Kongetiden](https://romerriket.no/kategori/kongetiden/)
- [Fall](https://romerriket.no/kategori/fall/)
- [Østromerriket](https://romerriket.no/kategori/ostromerriket/)
- [Senantikken](https://romerriket.no/kategori/senantikken/)
- [Oversikt](https://romerriket.no/kategori/oversikt/)

## Stikkord

- [diktatur](https://romerriket.no/tag/diktatur/)
- [romertall](https://romerriket.no/tag/romertall/)
- [romertall 50](https://romerriket.no/tag/romertall-50/)
- [romertall 500](https://romerriket.no/tag/romertall-500/)
- [romertall 1000](https://romerriket.no/tag/romertall-1000/)
- [keiser augustus](https://romerriket.no/tag/keiser-augustus/)
- [romerrikets første keiser](https://romerriket.no/tag/romerrikets-forste-keiser/)
- [pompeii](https://romerriket.no/tag/pompeii/)
- [vesuv](https://romerriket.no/tag/vesuv/)
- [vulkanutbrudd](https://romerriket.no/tag/vulkanutbrudd/)
- [stoisisme](https://romerriket.no/tag/stoisisme/)
- [stoikerne](https://romerriket.no/tag/stoikerne/)
- [marcus aurelius](https://romerriket.no/tag/marcus-aurelius/)
- [spqr](https://romerriket.no/tag/spqr/)
- [akvedukt](https://romerriket.no/tag/akvedukt/)
- [romersk akvedukt](https://romerriket.no/tag/romersk-akvedukt/)
- [akvedukten i segovia](https://romerriket.no/tag/akvedukten-i-segovia/)
- [pont du gard](https://romerriket.no/tag/pont-du-gard/)
- [korstog](https://romerriket.no/tag/korstog/)
- [korsfarer](https://romerriket.no/tag/korsfarer/)
- [korstogene](https://romerriket.no/tag/korstogene/)
- [pantheon](https://romerriket.no/tag/pantheon/)
- [pantheon roma](https://romerriket.no/tag/pantheon-roma/)
- [pantheon arkitektur](https://romerriket.no/tag/pantheon-arkitektur/)
- [pantheon kuppel konstruktion](https://romerriket.no/tag/pantheon-kuppel-konstruktion/)
- [romulus og remus](https://romerriket.no/tag/romulus-og-remus/)
- [kleopatra](https://romerriket.no/tag/kleopatra/)
- [antikken](https://romerriket.no/tag/antikken/)
- [gladiator](https://romerriket.no/tag/gladiator/)
- [spartacus](https://romerriket.no/tag/spartacus/)
- [romerske republikk](https://romerriket.no/tag/romerske-republikk/)
- [toga](https://romerriket.no/tag/toga/)
- [konstantinopel](https://romerriket.no/tag/konstantinopel/)
- [konstantin](https://romerriket.no/tag/konstantin/)
- [kristendommen](https://romerriket.no/tag/kristendommen/)
- [jesus](https://romerriket.no/tag/jesus/)
- [jødedommen](https://romerriket.no/tag/jodedommen/)
- [bysants](https://romerriket.no/tag/bysants/)
- [byzantium](https://romerriket.no/tag/byzantium/)
- [rubicon](https://romerriket.no/tag/rubicon/)
- [tiber](https://romerriket.no/tag/tiber/)
- [latin](https://romerriket.no/tag/latin/)
- [forum romanum](https://romerriket.no/tag/forum-romanum/)
- [hadrians mur](https://romerriket.no/tag/hadrians-mur/)
- [imperium](https://romerriket.no/tag/imperium/)
- [det osmanske rike](https://romerriket.no/tag/det-osmanske-rike/)
- [keiser](https://romerriket.no/tag/keiser/)
- [slaveri](https://romerriket.no/tag/slaveri/)
- [kartago](https://romerriket.no/tag/kartago/)
- [punerkrigen](https://romerriket.no/tag/punerkrigen/)
- [pax romana](https://romerriket.no/tag/pax-romana/)
- [keiser nero](https://romerriket.no/tag/keiser-nero/)
- [plebeier](https://romerriket.no/tag/plebeier/)
- [tiberius](https://romerriket.no/tag/tiberius/)
- [circus maximus](https://romerriket.no/tag/circus-maximus/)
- [romerske guder](https://romerriket.no/tag/romerske-guder/)
- [vergil](https://romerriket.no/tag/vergil/)
- [troja](https://romerriket.no/tag/troja/)
- [trojansk hest](https://romerriket.no/tag/trojansk-hest/)
- [plutarch](https://romerriket.no/tag/plutarch/)
- [livia](https://romerriket.no/tag/livia/)
- [patrisier](https://romerriket.no/tag/patrisier/)
- [tarpeiske klippe](https://romerriket.no/tag/tarpeiske-klippe/)
- [legion](https://romerriket.no/tag/legion/)
- [ortodoks kristendom](https://romerriket.no/tag/ortodoks-kristendom/)
- [aeneas](https://romerriket.no/tag/aeneas/)
- [triumvirat](https://romerriket.no/tag/triumvirat/)
- [palatinerhøyden](https://romerriket.no/tag/palatinerhoyden/)
- [norrøn mytologi](https://romerriket.no/tag/norron-mytologi/)
- [germania](https://romerriket.no/tag/germania/)
- [hvem grunnla roma](https://romerriket.no/tag/hvem-grunnla-roma/)
- [marcus tullius cicero](https://romerriket.no/tag/marcus-tullius-cicero/)
- [odin](https://romerriket.no/tag/odin/)
- [miklagard](https://romerriket.no/tag/miklagard/)
- [vikingene](https://romerriket.no/tag/vikingene/)
- [østromerriket](https://romerriket.no/tag/ostromerriket/)
- [varangian guard](https://romerriket.no/tag/varangian-guard/)
- [væringgarden](https://romerriket.no/tag/vaeringgarden/)
- [vikingtiden](https://romerriket.no/tag/vikingtiden/)
- [væring](https://romerriket.no/tag/vaering/)
- [diokletian](https://romerriket.no/tag/diokletian/)
- [nero](https://romerriket.no/tag/nero/)
- [vespasian](https://romerriket.no/tag/vespasian/)
- [caligula](https://romerriket.no/tag/caligula/)
- [titus](https://romerriket.no/tag/titus/)
- [hadrian](https://romerriket.no/tag/hadrian/)
- [trajan](https://romerriket.no/tag/trajan/)
- [antoninus pius](https://romerriket.no/tag/antoninus-pius/)
- [commodus](https://romerriket.no/tag/commodus/)
- [septimius severus](https://romerriket.no/tag/septimius-severus/)
- [caracalla](https://romerriket.no/tag/caracalla/)
- [hannibal](https://romerriket.no/tag/hannibal/)
- [alexander severus](https://romerriket.no/tag/alexander-severus/)
- [valentinian i](https://romerriket.no/tag/valentinian-i/)
- [theodosius](https://romerriket.no/tag/theodosius/)
- [hunerne](https://romerriket.no/tag/hunerne/)
- [kong attila](https://romerriket.no/tag/kong-attila/)
- [romerne](https://romerriket.no/tag/romerne/)
- [500 romertall](https://romerriket.no/tag/500-romertall/)
- [iv romertall](https://romerriket.no/tag/iv-romertall/)
- [romertall 100](https://romerriket.no/tag/romertall-100/)
- [romertall 6](https://romerriket.no/tag/romertall-6/)
- [romertall 5](https://romerriket.no/tag/romertall-5/)
- [1500 romertall](https://romerriket.no/tag/1500-romertall/)
- [20 romertall](https://romerriket.no/tag/20-romertall/)
- [romertall 551](https://romerriket.no/tag/romertall-551/)
- [xi romertall](https://romerriket.no/tag/xi-romertall/)
- [495 romertall](https://romerriket.no/tag/495-romertall/)
- [ix romertall](https://romerriket.no/tag/ix-romertall/)
- [romertall 40](https://romerriket.no/tag/romertall-40/)
- [romertall 501](https://romerriket.no/tag/romertall-501/)
- [romertall 8](https://romerriket.no/tag/romertall-8/)
- [romertall 7](https://romerriket.no/tag/romertall-7/)
- [romertall 10](https://romerriket.no/tag/romertall-10/)
- [assimilering](https://romerriket.no/tag/assimilering/)
- [assimilering definisjon](https://romerriket.no/tag/assimilering-definisjon/)
- [romersk mytologi](https://romerriket.no/tag/romersk-mytologi/)
- [marcus aurelius quotes](https://romerriket.no/tag/marcus-aurelius-quotes/)
- [romertall 1-10](https://romerriket.no/tag/romertall-1-10/)
- [romertall 1 100](https://romerriket.no/tag/romertall-1-100/)
- [romertall 555](https://romerriket.no/tag/romertall-555/)
- [romertall 2501](https://romerriket.no/tag/romertall-2501/)
- [det tysk-romerske riket](https://romerriket.no/tag/det-tysk-romerske-riket/)
- [zevs](https://romerriket.no/tag/zevs/)
- [neptun gud](https://romerriket.no/tag/neptun-gud/)
- [romersk arkitektur](https://romerriket.no/tag/romersk-arkitektur/)
- [livet i romerriket](https://romerriket.no/tag/livet-i-romerriket/)
- [tiberius gracchus](https://romerriket.no/tag/tiberius-gracchus/)
- [aulus plautius](https://romerriket.no/tag/aulus-plautius/)
- [romerske veier](https://romerriket.no/tag/romerske-veier/)
- [appius claudius](https://romerriket.no/tag/appius-claudius/)
- [germanerne](https://romerriket.no/tag/germanerne/)
- [julius cæsar](https://romerriket.no/tag/julius-caesar/)
- [caesar](https://romerriket.no/tag/caesar/)
- [gaius julius cæsar](https://romerriket.no/tag/gaius-julius-caesar/)
- [den romerske republikk](https://romerriket.no/tag/den-romerske-republikk/)
- [kjente gladiatorer](https://romerriket.no/tag/kjente-gladiatorer/)
- [guden pluto](https://romerriket.no/tag/guden-pluto/)
- [commodus keiser](https://romerriket.no/tag/commodus-keiser/)
- [vesuv utbrudd](https://romerriket.no/tag/vesuv-utbrudd/)
- [vesuv vulkan](https://romerriket.no/tag/vesuv-vulkan/)
- [vesuv aktivitet](https://romerriket.no/tag/vesuv-aktivitet/)
- [romerske konger](https://romerriket.no/tag/romerske-konger/)
- [romulus](https://romerriket.no/tag/romulus/)
- [numa pompilius](https://romerriket.no/tag/numa-pompilius/)
- [tullus hostilius](https://romerriket.no/tag/tullus-hostilius/)
- [ancus marcius](https://romerriket.no/tag/ancus-marcius/)
- [tarquinius priscus](https://romerriket.no/tag/tarquinius-priscus/)
- [servius tullius](https://romerriket.no/tag/servius-tullius/)
- [tarquinius superbus](https://romerriket.no/tag/tarquinius-superbus/)
- [arisk rase](https://romerriket.no/tag/arisk-rase/)
- [gladius](https://romerriket.no/tag/gladius/)
- [ringbrynje](https://romerriket.no/tag/ringbrynje/)
- [olympiske leker antikken](https://romerriket.no/tag/olympiske-leker-antikken/)
- [symbol ørn](https://romerriket.no/tag/symbol-orn/)
- [kjente personer fra antikken](https://romerriket.no/tag/kjente-personer-fra-antikken/)
- [Idrett i antikken](https://romerriket.no/tag/idrett-i-antikken/)
- [gamle oppfinnelser](https://romerriket.no/tag/gamle-oppfinnelser/)
- [plutarch lycurgus](https://romerriket.no/tag/plutarch-lycurgus/)
- [romersk bad roma](https://romerriket.no/tag/romersk-bad-roma/)
- [caesar & brutus](https://romerriket.no/tag/caesar-brutus/)
- [romersk triumvirat](https://romerriket.no/tag/romersk-triumvirat/)
- [romerriket klær](https://romerriket.no/tag/romerriket-klaer/)
- [romerske legioner](https://romerriket.no/tag/romerske-legioner/)
- [kristendom statsreligion](https://romerriket.no/tag/kristendom-statsreligion/)
- [suetonius](https://romerriket.no/tag/suetonius/)
- [forfølgelse av kristne i romerriket](https://romerriket.no/tag/forfolgelse-av-kristne-i-romerriket/)
- [juno gudinne](https://romerriket.no/tag/juno-gudinne/)
- [minerva gudinne](https://romerriket.no/tag/minerva-gudinne/)
- [guden mars](https://romerriket.no/tag/guden-mars/)
- [diana gudinna](https://romerriket.no/tag/diana-gudinna/)
- [venus gudinne](https://romerriket.no/tag/venus-gudinne/)
- [ceres gud](https://romerriket.no/tag/ceres-gud/)
- [vulkan gud](https://romerriket.no/tag/vulkan-gud/)
- [romerske søyler](https://romerriket.no/tag/romerske-soyler/)
- [romerske mynter](https://romerriket.no/tag/romerske-mynter/)
- [romerske gudinner](https://romerriket.no/tag/romerske-gudinner/)
- [romerske alfabet](https://romerriket.no/tag/romerske-alfabet/)
- [lucius verus](https://romerriket.no/tag/lucius-verus/)
- [galba](https://romerriket.no/tag/galba/)
- [otho](https://romerriket.no/tag/otho/)
- [vitellius](https://romerriket.no/tag/vitellius/)
- [pertinax](https://romerriket.no/tag/pertinax/)
- [didius julianus](https://romerriket.no/tag/didius-julianus/)
- [geta](https://romerriket.no/tag/geta/)
- [macrinus](https://romerriket.no/tag/macrinus/)
- [elagabalus](https://romerriket.no/tag/elagabalus/)
- [Maximinus Thrax](https://romerriket.no/tag/maximinus-thrax/)
- [gordian i](https://romerriket.no/tag/gordian-i/)
- [amfiteater nimes](https://romerriket.no/tag/amfiteater-nimes/)
- [diokletians palass](https://romerriket.no/tag/diokletians-palass/)
- [caracallas termer](https://romerriket.no/tag/caracallas-termer/)
- [konstantinbuen roma](https://romerriket.no/tag/konstantinbuen-roma/)
- [neros gyldne hus](https://romerriket.no/tag/neros-gyldne-hus/)
- [julius cæsar død](https://romerriket.no/tag/julius-caesar-dod/)
- [Julius Cæsar og Kleopatra](https://romerriket.no/tag/julius-caesar-og-kleopatra/)
- [julius caesar familie](https://romerriket.no/tag/julius-caesar-familie/)
- [pompeius](https://romerriket.no/tag/pompeius/)
- [gallia](https://romerriket.no/tag/gallia/)
- [trajan decius](https://romerriket.no/tag/trajan-decius/)
- [gallus](https://romerriket.no/tag/gallus/)
- [domitian](https://romerriket.no/tag/domitian/)
- [kapitolhøyden](https://romerriket.no/tag/kapitolhoyden/)
- [etruskerne](https://romerriket.no/tag/etruskerne/)
- [iliaden](https://romerriket.no/tag/iliaden/)
- [homer](https://romerriket.no/tag/homer/)
- [akilles](https://romerriket.no/tag/akilles/)
- [hektor](https://romerriket.no/tag/hektor/)
- [odysseen](https://romerriket.no/tag/odysseen/)
- [odyssevs](https://romerriket.no/tag/odyssevs/)
- [agamemnon](https://romerriket.no/tag/agamemnon/)
- [antikkens hellas](https://romerriket.no/tag/antikkens-hellas/)
- [land i antikken](https://romerriket.no/tag/land-i-antikken/)
- [demokratiet i athen](https://romerriket.no/tag/demokratiet-i-athen/)
- [cestiuspyramiden](https://romerriket.no/tag/cestiuspyramiden/)
- [romersk teater](https://romerriket.no/tag/romersk-teater/)
- [basilica of maxentius](https://romerriket.no/tag/basilica-of-maxentius/)
- [porta nigra](https://romerriket.no/tag/porta-nigra/)
- [trajans marked](https://romerriket.no/tag/trajans-marked/)
- [temple of bacchus](https://romerriket.no/tag/temple-of-bacchus/)
- [jupitertempel](https://romerriket.no/tag/jupitertempel/)
- [arch of the sergii](https://romerriket.no/tag/arch-of-the-sergii/)
- [romersk tempel](https://romerriket.no/tag/romersk-tempel/)
- [roma](https://romerriket.no/tag/roma/)
- [fakta om romerriket](https://romerriket.no/tag/fakta-om-romerriket/)
- [britannia](https://romerriket.no/tag/britannia/)
- [claudius](https://romerriket.no/tag/claudius/)
- [flavius honorius](https://romerriket.no/tag/flavius-honorius/)
- [romanisering](https://romerriket.no/tag/romanisering/)
- [hispania](https://romerriket.no/tag/hispania/)
- [romerske provinser](https://romerriket.no/tag/romerske-provinser/)
- [renessansen](https://romerriket.no/tag/renessansen/)
- [belisarius](https://romerriket.no/tag/belisarius/)
- [ravenna](https://romerriket.no/tag/ravenna/)
- [brutus](https://romerriket.no/tag/brutus/)
- [romere](https://romerriket.no/tag/romere/)
- [gaius gracchus](https://romerriket.no/tag/gaius-gracchus/)
- [marcus crassus](https://romerriket.no/tag/marcus-crassus/)
- [agrippa](https://romerriket.no/tag/agrippa/)
- [seneca](https://romerriket.no/tag/seneca/)
- [on the shortness of life](https://romerriket.no/tag/on-the-shortness-of-life/)
- [letters from a stoic](https://romerriket.no/tag/letters-from-a-stoic/)
- [om livets korthet](https://romerriket.no/tag/om-livets-korthet/)
- [brev fra en stoiker](https://romerriket.no/tag/brev-fra-en-stoiker/)
- [crixus](https://romerriket.no/tag/crixus/)
- [sulla](https://romerriket.no/tag/sulla/)
- [livius](https://romerriket.no/tag/livius/)
- [remus](https://romerriket.no/tag/remus/)
- [germanicus](https://romerriket.no/tag/germanicus/)
- [cato](https://romerriket.no/tag/cato/)
- [cato den yngre](https://romerriket.no/tag/cato-den-yngre/)
- [agrippina den yngre](https://romerriket.no/tag/agrippina-den-yngre/)
- [agrippina](https://romerriket.no/tag/agrippina/)
- [triumf](https://romerriket.no/tag/triumf/)
- [romersk triumf](https://romerriket.no/tag/romersk-triumf/)
- [herculaneum](https://romerriket.no/tag/herculaneum/)
- [den romerske hæren](https://romerriket.no/tag/den-romerske-haeren/)
- [konstantin den store](https://romerriket.no/tag/konstantin-den-store/)
- [romerriket flagg](https://romerriket.no/tag/romerriket-flagg/)
- [marius](https://romerriket.no/tag/marius/)
- [romertall til tall](https://romerriket.no/tag/romertall-til-tall/)
- [guden jupiter](https://romerriket.no/tag/guden-jupiter/)
- [vesta](https://romerriket.no/tag/vesta/)
- [Fortuna](https://romerriket.no/tag/fortuna/)
- [bacchus](https://romerriket.no/tag/bacchus/)
- [janus romersk gud](https://romerriket.no/tag/janus-romersk-gud/)
- [amor gud](https://romerriket.no/tag/amor-gud/)
- [guden apollo](https://romerriket.no/tag/guden-apollo/)
- [merkur](https://romerriket.no/tag/merkur/)
- [asklepios](https://romerriket.no/tag/asklepios/)
- [libertas](https://romerriket.no/tag/libertas/)
- [pomona](https://romerriket.no/tag/pomona/)
- [luna](https://romerriket.no/tag/luna/)
- [sol invictus](https://romerriket.no/tag/sol-invictus/)
- [poseidon gud](https://romerriket.no/tag/poseidon-gud/)
- [greske guder](https://romerriket.no/tag/greske-guder/)
- [Ares gud](https://romerriket.no/tag/ares-gud/)
- [Athene gudinne](https://romerriket.no/tag/athene-gudinne/)
- [Afrodite](https://romerriket.no/tag/afrodite/)
- [Hera](https://romerriket.no/tag/hera/)
- [Hefaistos](https://romerriket.no/tag/hefaistos/)
- [Hermes gud](https://romerriket.no/tag/hermes-gud/)
- [Kronos](https://romerriket.no/tag/kronos/)
- [Persefone](https://romerriket.no/tag/persefone/)
- [guden Pan](https://romerriket.no/tag/guden-pan/)
- [nemesis](https://romerriket.no/tag/nemesis/)
- [dionysos](https://romerriket.no/tag/dionysos/)
- [hades gud](https://romerriket.no/tag/hades-gud/)
- [hadrians villa](https://romerriket.no/tag/hadrians-villa/)
- [konstantinbuen](https://romerriket.no/tag/konstantinbuen/)
- [acta](https://romerriket.no/tag/acta/)
- [actium](https://romerriket.no/tag/actium/)
- [ad bestias](https://romerriket.no/tag/ad-bestias/)
- [adrianopel](https://romerriket.no/tag/adrianopel/)
- [Aelia Capitolina](https://romerriket.no/tag/aelia-capitolina/)
- [oppslagsverk](https://romerriket.no/tag/oppslagsverk/)
- [aerarium](https://romerriket.no/tag/aerarium/)
- [agathyrser](https://romerriket.no/tag/agathyrser/)
- [ager publicus](https://romerriket.no/tag/ager-publicus/)
- [aktion](https://romerriket.no/tag/aktion/)
- [ala](https://romerriket.no/tag/ala/)
- [alae](https://romerriket.no/tag/alae/)
- [romerrikets historie](https://romerriket.no/tag/romerrikets-historie/)
- [alba longa](https://romerriket.no/tag/alba-longa/)
- [alesia](https://romerriket.no/tag/alesia/)
- [allobroger](https://romerriket.no/tag/allobroger/)
- [almuetribun](https://romerriket.no/tag/almuetribun/)
- [alpis graia](https://romerriket.no/tag/alpis-graia/)
- [alpis poenina](https://romerriket.no/tag/alpis-poenina/)
- [apostata](https://romerriket.no/tag/apostata/)
- [arretium](https://romerriket.no/tag/arretium/)
- [augur](https://romerriket.no/tag/augur/)
- [augusta](https://romerriket.no/tag/augusta/)
- [bacchanalia](https://romerriket.no/tag/bacchanalia/)
- [batavere](https://romerriket.no/tag/batavere/)
- [belgere](https://romerriket.no/tag/belgere/)
- [bibracte](https://romerriket.no/tag/bibracte/)
- [bituriger](https://romerriket.no/tag/bituriger/)
- [bononia](https://romerriket.no/tag/bononia/)
- [brennus](https://romerriket.no/tag/brennus/)
- [cannae](https://romerriket.no/tag/cannae/)
- [carrhae](https://romerriket.no/tag/carrhae/)
- [censor](https://romerriket.no/tag/censor/)
- [centurion](https://romerriket.no/tag/centurion/)
- [centuria](https://romerriket.no/tag/centuria/)
- [comitia](https://romerriket.no/tag/comitia/)
- [comitia centuriata](https://romerriket.no/tag/comitia-centuriata/)
- [comitia curiata](https://romerriket.no/tag/comitia-curiata/)
- [comitia tributa](https://romerriket.no/tag/comitia-tributa/)
- [concilium plebis](https://romerriket.no/tag/concilium-plebis/)
- [ambarvalier](https://romerriket.no/tag/ambarvalier/)
- [apolloneia](https://romerriket.no/tag/apolloneia/)