Magistratus var betegnelsen på romerske embetsmenn valgt av folkeforsamlingene i republikansk tid. De viktigste var konsuler, pretorer, kvestorer og ediler. Embetene var normalt ettårige og bygget på prinsippene om kollegialitet og ansvarlighet.
Høyere embetsmenn hadde imperium – myndighet til å lede hærer og forvalte rett. Under keisertiden ble mange funksjoner kun formelle, men titlene besto. Magistratusene var sentral i republikkens politiske system og en viktig vei til prestisje og makt for den romerske eliten.

Lisens: Public Domain (Offentlig eiendom) – Cesare Maccari / Wikimedia Commons