Nobiles («de kjente») var den politiske eliten i den romerske republikken, særlig fra 300-tallet f.Kr. og framover. De var familier som hadde hatt medlemmer i de høyeste embetene, særlig konsulatet, og dermed oppnådd sosial prestisje.
Nobiles kunne være både patrisiske og plebeiske, men delte en felles aristokratisk identitet. De dominerte senatet og embetsverket, og kontrollerte ofte politikken gjennom klientnettverk og allianser. Deres makt ble utfordret av nye menn (novus homo, flertall homines novi) og populære reformbevegelser i slutten av republikken.

Lisens: CC BY-SA 4.0 – Sergey Sosnovskiy / Wikimedia Commons