En peregrinus var en fri mann eller kvinne som bodde i Romerriket, men som ikke hadde romersk borgerskap. De kunne være innvandrere eller innfødte fra erobrede områder.
Selv om de var frie, hadde de begrensede rettigheter sammenlignet med romerske borgere. De kunne ikke stemme eller motstå embeter, men måtte betale spesifikke skatter.
Etter hvert ble mange peregrini assimilert gjennom militærtjeneste eller ved lover som ga dem borgerskap. I 212 evt. utvidet keiser Caracalla borgerskap til nesten alle frie innbyggere.

Lisens: CC BY-SA 4.0 – Frank Waldschmidt-Dietz / Wikimedia Commons