Pontifex maximus var det øverste embetet innenfor det romerske presteskapet, og ledet pontifikalkollegiet. Embetet ble ansett som svært innflytelsesrikt, da det kontrollerte religiøse kalendere, ritualer og tolkninger av guddommelig vilje.
Julius Cæsar ble blant annet utnevnt til pontifex maximus. Når han døde reiste Augustus et tempel til ham på Forum Romanum, med en stor statue som viste Cæsar i prestedrakt.
Fra og med Augustus ble tittelen permanent knyttet til keiserrollen, noe som styrket keiserens stilling som både politisk og religiøs leder. Pontifex maximus var ikke nødvendigvis prest av yrke, men embetet bar enorm symbolsk autoritet i republikken og keisertiden.
Lisens: CC BY-SA 2.0 – Carole Raddato / Wikimedia Commons
.jpg){kind=link}