Princeps, som betyr «den første blant likemenn», var tittelen som keiser Augustus tok i år 27 f.Kr. for å fremstå som republikkens tjener snarere enn en monark. Denne betegnelsen ga opphav til begrepet prinsipat, som beskrev den tidlige keisermakten.
Som princeps beholdt keiseren republikkens strukturer, men konsentrerte reell makt hos seg selv. Tittelen ble brukt av keisere frem til senantikken, da den ble erstattet med mer absolutte betegnelser som dominus. Princeps-symbolikken var sentral for å legitimere keiserens autoritet i overgangen fra republikk til keiserdømme.
Lisens: CC BY-SA 2.0 – Carole Raddato / Wikimedia Commons
.jpg){kind=link}