En prokonsul var en tidligere konsul som fikk forlenget sin makt (imperium) etter endt embetsperiode og ble utnevnt som guvernør i en romersk provins. Prokonsuler styrte ofte viktige og rolige provinser som Asia eller Afrika, mens mer ustabile provinser ble styrt av propretorer.
Prokonsuler hadde full administrativ og militær myndighet i sin provins og var ansvarlige for skatteinnkreving, rettsvesen og forsvar. Embetet var en videreføring av den republikanske praksisen og forble sentralt i keisertiden, selv om keiserens makt etter hvert begrenset deres uavhengighet.
Lisens: CC BY-SA 4.0 – Yair Haklai / Wikimedia Commons
