Belisarius regnes for å være den største bysantinske generalen gjennom tidene, og likevel blir han ofte oversett i historiske beretninger om epoken. Han ledet det bysantinske riket til seier mot noen av dets argeste fiender, gjenerobret Roma etter Romerrikets fall, og var en av de mest talentfulle generalene i sin tid.
Så, hva var det som fikk Belisarius til å skille seg ut? La oss ta en titt på hvorfor denne viktige historiske figuren fortjener mer anerkjennelse.
Innhold
Tidlig liv og fremtreden
Lite er dokumentert om Belisarius sitt tidlige liv. Det som kan sies, er at han ble født rundt 500 e.Kr. i Thrakia, en region i dagens Tyrkia. Han gikk inn i militærtjeneste som ung mann og steg raskt i gradene på grunn av sine imponerende ferdigheter på slagmarken. I 527 e.Kr. hadde han blitt en av keiser Justinian I sine mest betrodde generaler.
Krigene Belisarius kjempet i
I løpet av sin lange karriere kjempet Belisarius i flere store kamper for sin keiser. Hans mest kjente kampanjer var mot sasanidene og vandalene i Nord-Afrika.
I disse krigene viste Belisarius seg å være en ekstremt dyktig kommandør, og ledet troppene sine til seier til tross for at han var i undertall av fiendene, og hadde meget sparsomt med ressurser.
Han viste seg også å være en stor diplomat også; han forhandlet frem vellykkede fredsavtaler med både Persia- og Vandalimperiene etter deres nederlag i hans hender.
Belisarius gjenerobrer Roma – to ganger!
I 535 startet keiser Justinian sitt største prosjekt: gjenerobringen av Italia, som hadde vært tapt siden Romerrikets fall i 476. Til denne oppgaven var det kun én mann som var riktig for jobben.
I 536 satte Belisarius i gang et angrep på Roma, som hadde blitt erobret av østgoterne mindre enn to tiår tidligere. Under det som ville bli husket som klimakset av denne konflikten mellom romerske makter, ledet Belisarius styrkene sine til seier og tok tilbake kontrollen over byen på vegne av det bysantinske riket.
Mens det var mange andre suksesser langs denne spektakulære militære karrieren, er Belisarius’ gjenerobring av Roma fortsatt en av hans mest minneverdige triumfer.
Til tross for at han lyktes i å beskytte Roma da goterne beleiret byen i 537 til 538, og gjenerobret den i 544 etter at den gotiske kongen Totila hadde tatt over Roma, klarte han aldri å sikre suksessen. Årsaken til dette var de altfor spinkle ressursene Justinian var villig til å utdele til dette formålet.
Taktisk geni og arv
Det som virkelig skilte Belisarius fra andre kommandanter på den tiden var hans taktiske geni på slagmarken; han benyttet innovative taktikker som falske retretter og overraskelsesangrep, som gjorde at han enkelt kunne utmanøvrere mye større hærer.
Han demonstrerte også et bemerkelsesverdig nivå av integritet gjennom hele karrieren; mens mange andre generaler søkte personlig ære eller rikdom, forble Belisarius lojal mot keiser Justinian til slutten av livet.
En av de mest karakteristiske anekdotene som beviser dette, er når en gotisk hær tilbød å overgi seg til ham hvis han ville akseptere å bli deres keiser. Han godtok overgivelsen, men avslo tittelen som keiser.
Kanskje er det slike egenskaper som har bidratt til at flere historikere omtaler ham som “den siste av romerne.”
Konklusjon
Belisarius anses av mange historikere for å ha vært en av de største militære befalene i historien – men han forblir stort sett oversett sammenlignet med andre store generaler som Alexander eller Julius Caesar.
Selv om han levde for århundrer siden, lever denne store krigerens arv videre gjennom fortellinger som har blitt videreført gjennom generasjoner – fortellinger som minner oss om hvor innflytelsesrik denne en gang glemte figuren virkelig var.
Forhåpentligvis kan denne oversikten bidra til å gjenopplive interessen for å lære mer om denne viktige historiske figuren, slik at vi endelig kan gi ham den anerkjennelsen han fortjener!