Romersk arkitektur er noe helt for seg selv, eller hva? Enten vi ser på Pantheon, Colosseum eller Forum Romanum, er det vanskelig å unngå å føle seg litt inspirert av det de gamle romerne var i stand til å bygge for tusenvis av år siden.
Ikke bare det. Mange av disse strukturene står fortsatt i dag. Du kan finne dem i Italia, Tyskland, Spania, England, Syria, Tyrkia, og ja, til og med i Afrika!
I denne artikkelen tar jeg deg gjennom en omfattende oversikt over gammel romersk arkitektur, og dykker ned i dens nøkkelegenskaper, typer strukturer, bemerkelsesverdige arkitekter, byggeteknikker, regionale variasjoner og den varige innflytelsen den hadde på Europa og utover i flere tusen år .
Mitt håp med denne oversikten er å gi deg et utgangspunkt der du kan utforske mer av hva gammel romersk arkitektur har å tilby. Gjennom teksten vil du også finne en del lenker som peker til andre artikler som er skrevet om enkelte byggverk.
Bruk gjerne innholdsfortegnelsen nedenfor for å hoppe rett til en del du vil se med en gang. Enten du er ny på emnet, eller en ekspert, er jeg sikker på at du vil finne noe av interesse.
God lesning!
Innhold
Generell oversikt
Romersk arkitektur refererer til arkitektoniske praksiser, stiler og innovasjoner utviklet av romerne fra 600-tallet f.Kr. til det vestlige romerske imperiets fall på 500-tallet e.Kr.
Basert på kunnskapen til etruskerne og grekerne utviklet romerne en særegen stil som blandet pragmatisme, estetikk og teknologisk innovasjon.
Den romerske stilen reflekterer imperiets militære makt, kulturelle mangfold og ønske om å projisere sin autoritet og verdier gjennom monumental arkitektur som Pantheon og Colosseum.
Viktige generelle konsepter som utgjør grunnlaget for romersk arkitektur inkluderer:
- Romersk byggeteknikk: Romerne var mestere i konstruksjon, og brukte avanserte byggeteknikker som buer, hvelv og kupler.
- Romersk ingeniørkunnskap: Ingeniørfag var sentralt i romersk arkitektur, med utstrakt bruk av betong og utvikling av hydrauliske systemer.
- Byplanlegging: Romerske byer var svært organiserte, med en rutenettplan som ofte hadde et sentralt forum, offentlige bygninger og infrastruktur.
Hva kjennetegner romersk arkitektur?
For å verdsette romersk arkitektur fullt ut er det avgjørende å forstå egenskapene som skiller den fra andre arkitektoniske stiler.
Her er noen av de fremste kjennetegnene på romersk arkitektur:
- Buer og hvelv: Buer tillot opprettelsen av større og mer stabile strukturer, noe som førte til utviklingen av hvelv og kupler, som ble definerende elementer i romersk arkitektur.
- Kupler: Bruken av kupler, slik som den i Pantheon, skapte et mye mer solid interiørromsdesign, noe som muliggjorde store, åpne områder.
- Romerske søyler: Romerne tilpasset greske søyler (doriske, joniske, korintiske) og skapte nye stiler, som kompositt- og toskanske ordener, for å passe deres arkitektoniske behov.
- Betong: Romersk betong, laget av kalk, vulkansk aske (pozzolana) og vann var et banebrytende materiale som muliggjorde konstruksjon av komplekse og holdbare strukturer.
- Symmetri og proporsjonalitet: Påvirket av greske idealer la romerske bygninger ofte vekt på balanse, symmetri og proporsjoner, og skapte estetisk tiltalende og funksjonelle rom.
- Dekorative elementer: Romerne brukte pilastre, entablaturer og utsmykkede lister for å dekorere bygningene sine.
Disse egenskapene ble brukt på tvers av mange forskjellige typer strukturer, og forklarer hvorfor det er så lett å gjenkjenne monumenter som stammer fra Romerriket.
Buer og betong er spesielt tydelige tegn!
Typer romersk arkitektur
Romerriket produserte et bredt spekter av strukturer. Fra monumentale offentlige bygninger til private boliger tjente hver type romersk arkitektur et særskilt formål og reflekterte det romerske samfunnets verdier og behov.
La oss ta en titt på noen av de mest bemerkelsesverdige:
Offentlige bygninger
- Basilikaer: Store, rektangulære offentlige bygninger som brukes til administrasjon, rettsinstanser og kommersiell virksomhet. Basilikaen til Maxentius og Konstantin i Roma er et godt eksempel.
- Amfiteatre: Brukt til gladiatorspill og offentlige skuespill, kan disse store, ovale strukturene, som Colosseum, romme titusenvis av tilskuere.
- Teatre: Halvsirkelformede strukturer designet for drama og forestillinger. Romerske teatre, som Marcellusteateret, hadde avansert akustikk og forseggjort scenedesign, noe som la til rette for god underholdning og gjorde det mulig for publikum på baksiden å høre hva utøverne sa.
- Romersk bad (Thermae): Offentlige badekomplekser, som Caracalla-badene og Diocletians bad, fungerte som sosiale- og rekreasjonssentre, med varme og kalde bad, treningsområder, biblioteker og hager.
- Biblioteker og Curiae: Bibliotekene fungerte som sentre for læring og kultur, mens Curiae, slik som Curia Julia (grunnlagt av Julius Caesar), var møteplasser for senatet.
- Sirkus og Stadia: Store arenaer som bruktes til vognløp (f.eks. Circus Maximus) og atletiske begivenheter (f.eks. Domitians stadion).
Private boliger
- Domus (Hus): Urbane rekkehus for velstående familier, preget av et atrium (en sentral hall), peristyle (gårdsplass), triclinium (spisestue), og dekorert med mosaikk og fresker.
- Insulae (Leiegårder): Fleretasjes bygårder for under- og middelklassen. Insulae var ofte tettpakket, med butikker i første etasje og beskjedne boligkvarter over.
- Villa: Store, luksuriøse landeiendommer som varierte fra funksjonelle gårdshus til forseggjorte tilfluktssteder med store hager, bassenger og templer. Hadrians villa i Tivoli er et godt eksempel.
Religiøs og kulturell arkitektur
- Templer: Romerske templer, som Jupiter Optimus Maximus-tempelet og Venus- og Roma-tempelet, ble preget av sine høye podier, dype portikoer og en blanding av greske og etruskiske arkitektoniske elementer som marmorsøyler.
- Pantheon: Pantheon i Roma, med sin massive betongkuppel og sentrale oculus, representerer et høydepunkt av romersk arkitektonisk prestasjon. Bygget står fortsatt i dag, så hvis du reiser til Roma vil jeg absolutt anbefale at du går og ser på det!
- Altere og mausoleer: Strukturer som Ara Pacis (fredens alter) og Mausoleet til Augustus tjente religiøse- og minnesmerke-formål, og gjenspeiler Romas kulturelle og politiske verdier. Et interessant faktum om mausoleet er at det var ment som et dynastisk gravsted for Augustus’ familie, mens Augustus ikke engang var Romas ubestridte hersker da han begynte å bygge det. Pantheons åpning var også rettet rett mot mausoleet, og antydet muligens hans forbindelse med romerske guder.
Infrastruktur og ingeniørfag
- Akvedukter: Romerske akvedukter var tekniske vidundere som transporterte vann over avstander så langt som 130 kilometer og mer, ofte ved hjelp av en kombinasjon av underjordiske rør og høye broer, som Pont du Gard i Frankrike.
- Broer: Romerske broer, som Pons Fabricius, demonstrerte avanserte ingeniørteknikker, og kombinerte steinbuer med betong for at de skulle kunne strekke seg over brede elver.
- Romersk vei: Romerske veier, innbegrepet av Via Appia, var avgjørende for handel, militære bevegelser og kommunikasjon, med flerlagskonstruksjon for holdbarhet.
- Kloakk: Cloaca Maxima, et av de tidligste kloakksystemene, var en viktig del av romersk byplanlegging og deres forpliktelse til offentlig hygiene. Det er til og med blitt sagt at London luktet verre på 1800-tallet enn Roma gjorde for to tusen år siden!
Romerske arkitektoniske elementer
For å bygge strukturene sine brukte romerne en rekke arkitektoniske elementer som var både funksjonelle og dekorative.
Elementene i gammel romersk arkitektur var avgjørende for å definere de estetiske og strukturelle aspektene ved romerske bygninger, og inkluderte:
- Atrium: Den sentrale hallen til en domus (et hus) med åpent tak og impluvium (regnvannsbasseng).
- Peristyle: En søylebelagt hage eller gårdsplass, ofte funnet i både private og offentlige bygninger.
- Apsis: En halvsirkelformet eller polygonal fordypning, vanligvis funnet i enden av basilikaer eller templer.
- Portiko: En overbygd gangvei med søyler, som ofte tjener som inngang til templer og offentlige bygninger.
- Hypokaust-system: Et gulvvarmesystem brukt i bad og private villaer, som demonstrerer romerske fremskritt innen varmeteknologi.
- Triumfbuer: Monumentale buer som Titusbuen ble bygget for å minnes militære seire og andre viktige begivenheter.
Kjente romerske arkitekter og ingeniører
Suksessen og unikheten til romersk arkitektur skyldtes delvis glansen til dens arkitekter og ingeniører.
Her er noen av nøkkelfigurene hvis innovasjoner og design formet det arkitektoniske landskapet i Romerriket:
- Vitruvius: Kanskje Romas mest kjente arkitekt, og forfatter av “De Architectura”, som skisserte prinsippene for arkitektur, ingeniørvitenskap og byplanlegging.
- Apollodorus av Damaskus: En mesterarkitekt og ingeniør som tegnet Trajans forum, Trajans marked og den berømte Trajansøylen.
- Hadrian: Mens han først og fremst var keiser, var Hadrian sterkt involvert i arkitektoniske prosjekter, inkludert utformingen av Pantheon og Hadrians villa. Et interessant faktum er at Hadrian faktisk dømte Apollodorus til døden, sannsynligvis etter en krangel de hadde om byggingen av Pantheon.
Populære romerske bygninger og steder
Mange romerske strukturer har bestått tidens tann og fortsetter å fascinere historikere, arkitekter og turister fra hele verden.
Her er noen av de mest ikoniske bygningene og stedene som eksemplifiserer gammel romersk arkitektur:
- Colosseum (Flavian Amphitheatre): Et massivt amfiteater i Roma kjent for sine gladiatorspill og sofistikerte konstruksjon, inkludert uttrekkbare markiser. En nærliggende elv kan ledes inn i Colosseum, slik at sjøslag med tusenvis av deltakere kan arrangeres foran det heldige publikummet.
- Pantheon: Berømt for sin enorme, ustøttede betongkuppel med en oculus som lyste opp interiøret. Ment for å huse alle romerske guder.
- Forum Romanum: Det politiske, kommersielle og sosiale hjertet av det gamle Roma, omgitt av viktige regjeringsbygninger, templer og monumenter. Mange sentrale skikkelser bygde også sine egne fora, inkludert Julius Cæsar og Augustus.
- Trajans marked: Et gammelt shoppingkompleks som demonstrerer romersk innovasjon innen byplanlegging og arkitektur.
- Caracallas termer: Et av de største og mest forseggjorte offentlige badene, som viser romernes ekspertise innen konstruksjon, dekorasjon og offentlige fasiliteter.
- Hadrians villa: Et viltvoksende kompleks nær Tivoli, som kombinerer elementer av gresk, egyptisk og romersk arkitektur, som gjenspeiler keiserens smak og påvirkning.
Byggematerialer og teknikker
En stor del av det romerne oppnådde gjennom arkitektur var de innovative materialene og byggeteknikkene de brukte. Disse inkluderer:
- Betong: Romersk betong var kanskje det mest kjente og banebrytende materialet i romersk konstruksjon, da det gjorde det mulig å lage større, mer holdbare og mer allsidige strukturer enn før.
- Stein: Marmor, travertin og tuff ble ofte brukt til fasader, søyler og dekorative elementer. Dette er også vesentlige elementer som gjør det enkelt for oss å se om et fortidsminne ble bygget av romerne eller en annen sivilisasjon.
- Murstein: Murverk, spesielt i kombinasjon med betong, ble mye brukt til vegger, buer og hvelv. Leilighetsbygg ble også vanligvis bygget av murstein, omtrent som de vi fortsatt ser i dag. I motsetning til hva de fleste av oss kanskje forestiller oss når vi tenker på det gamle Roma – en strålende by som er helt hvit av marmor – var det også mange murbygninger, spesielt i forstedene.
- Tømmer: Brukes primært til takkonstruksjoner og midlertidig stillas under bygging. Ikke mye av dette gjenstår i dag. Derfor ser man vanligvis bare marmoren og søylene som er igjen i bygninger som templer fra romertiden.
Innflytelse på gammel romersk arkitektur
Romersk arkitektur utviklet seg ikke isolert; det ble påvirket av ulike kulturer og tradisjoner som kom i kontakt med Roma.
Noen av de viktigste inkluderte grekerne, etruskerne og egypterne:
- Gresk innflytelse: Romerne lånte mye fra gresk arkitektur, spesielt i bruken av søyler, pedimenter og de klassiske ordener.
- Etruskisk innflytelse: Tidlig romersk arkitektur ble påvirket av etruskerne, spesielt i bruken av buer og bygging av templer på høye podier.
- Egyptisk innflytelse: Erobringen av Egypt introduserte elementer som obelisker og pyramidelignende mausoleer til romersk arkitektur.
- Hellenistisk innflytelse: Etter erobringen av de hellenistiske kongedømmene etterlatt av Alexander den store, ble romersk arkitektur mer utsmykket, med elementer som korintiske søyler, forseggjorte skulpturer og en større vekt på monumental skala.
Som vi kan se ble gammel romersk arkitektur formet av en rekke påvirkninger, og ettersom imperiet omfattet flere folk og sivilisasjoner tilpasset det ofte elementer for å skape en unik stil.
Romersk byplanlegging
Romerne var også meget dyktige byplanleggere, og tegnet byplanene sine med nøye omtanke for funksjonalitet, forsvar og offentlig liv.
Romersk byplanlegging var et viktig aspekt av imperiets arkitektoniske prestasjoner. Byer ble omhyggelig utformet for å lette administrasjon, handel, forsvar og det offentlige liv, noe som gjenspeiler romersk organisasjonsdyktighet og ingeniørferdigheter. Nøkkelelementer inkluderer:
- Castrum (romersk militærleir): Castrum fungerte som prototypen for romersk byplanlegging, med en rektangulær layout og et rutenett av gater. Leiren var sterkt standardisert, noe som gjorde det mulig for legionene å raskt bygge en befestning midt i fiendens territorium, slik som de dype germanske skogene. Det samme gjaldt de romerske fortene, som Chesters-fortet, langs Hadrians mur i England.
- Cardo og Decumanus: Byer ble ofte lagt ut i et rutemønster sentrert på disse to hovedgatene, hvor forumet vanligvis lå i skjæringspunktet.
- Forum (offentlige plasser): Forumet var hjertet av romersk offentlig liv, og fungerte som et marked, politisk møtested og seremonielt senter.
- Rutenettplan: Romerske byer som Pompeii og Timgad ble bygget på en rutenettplan, som muliggjorde organisert utvikling og effektiv trafikkflyt.
- Insula (blokker): Det ble arrangert bolig- og næringsbygg i insulae eller blokker, som la til rette for urban infrastruktur slik som vanndistribusjon og avfallshåndtering.
Interessant nok ble romersk byplanlegging mest vellykket utført i nye kolonier og bosetninger, i motsetning til i selve byen Roma.
Det er naturlig at de tidlige grunnleggerne av Roma ikke hadde en overordnet plan med de mange elementene som ville bli introdusert senere. På denne måten var Roma mye mer “rotete” enn de nye bosetningene.
Selvfølgelig, med mer enn 1 million mennesker som bodde i byen, var ting ikke så lett. Selv nå sliter vi med å lykkes med byplanleggingen i en by med 650 000 mennesker her i Oslo!
Religiøs og kulturell arkitektur
Religion spilte en sentral rolle i det romerske samfunnet, og dette gjenspeiles i deres arkitektur, fra templer til mausoleer.
Romersk religiøs og kulturell arkitektur ble designet for å tjene både de åndelige behovene til befolkningen og statens politiske mål. Eksempler på disse bygningene er:
- Templer: Romerske templer ble viet til forskjellige guder og gudinner, og blandet greske og etruskiske elementer.
- Pantheon: Pantheon, dedikert til alle romerske guder, er et godt eksempel på religiøs arkitektur med sin massive kuppel og sentrale oculus.
- Altere: Ara Pacis Augustae (alteret for den augustanske fred) gjenspeiler sammensmeltningen av religiøse, kulturelle og politiske motiver.
- Mausoleer: Monumentale graver som Mausoleet til Augustus ble designet for å minnes keisere og viktige skikkelser.
- Katakomber: Underjordiske gravplasser, som katakombene i San Callisto, gjenspeiler skjæringspunktet mellom religiøs praksis og romersk ingeniørkunst.
Teknologiske innovasjoner i romersk arkitektur
Romersk arkitektur var i stor grad preget av teknologiske fremskritt slik som revolusjonerende byggeteknikker.
Her er noen av nyvinningene som gjorde det mulig for romerne å bygge strukturer som ikke bare var storslagne, men også utrolig holdbare:
- Romersk betong (Pozzolana): Som jeg nevnte tidligere var bruken av sementarbeid (opus caementicium) en banebrytende innovasjon som tillot bygging av massive strukturer som Pantheon og akvedukter. Dette var ikke mulig før, siden romerne ikke hadde “limet” som var nødvendig for slike prosjekter før de oppdaget betong.
- Hydraulikkteknikk: Romerske akvedukter og kloakksystemer, som Cloaca Maxima, viser romernes ekspertise innen vannforvaltning.
- Hypokaust-system (gulvvarme): Romerske bad og noen private villaer hadde dette systemet. Det ble vanligvis administrert av slaver som hele tiden holdt ovner i gang under fasilitetene.
- Arkitektonisk akustikk: Romerske teatre og amfiteatre ble designet med avansert akustikk for å optimalisere lyddistribusjonen. På denne måten kunne noen stå på scenen i et massivt teater og bli hørt av tusenvis av mennesker – selv uten å snakke for høyt..
- Kuppel konstruksjon-teknikker: Romerne utviklet sofistikerte metoder for å konstruere kupler, inkludert bruk av lettbetongblandinger og varierende kuppeltykkelse. Dette var nøkkelen til å gjøre byggingen av Pantheon mulig.
Dekorativ kunst og interiørdesign
Skjønnheten til romersk arkitektur ligger ikke bare i dens strukturer, men også i dens dekorative kunst. Mosaikker, fresker og andre kunstformer bidro til å forbedre den estetiske appellen til romerske bygninger, i tillegg til å tilføre symbolsk betydning:
- Mosaikker: Romerne utmerket seg i mosaikkkunst, og skapte intrikate gulv- og veggdekorasjoner med små, fargede steiner eller glassbiter kjent som billetter. Pompeii, for eksempel, har en enorm samling av mosaikker hvor du fortsatt kan gå og se dem i husene hvor de opprinnelig ble lagt.
- Fresker: Fresker, malt på våt gips, prydet interiøret i romerske hus, bad og templer, og skapte en følelse av dybde og realisme.
- Stukkatur: Stukkatur (stucco) ble brukt til å lage dekorative relieffer på vegger og tak, med blomstermotiver, mytologiske figurer og komplekse mønstre.
- Marmor og steinutskjæringer: Marmor var et foretrukket materiale for søyler, statuer og dekorative fasader, med detaljerte utskjæringer og relieffer. Trajansøylen var laget av Luna-marmor, og minnes hans seier i dakerkrigen.
- Veggmalerier: Malte veggmalerier, ofte i livlige farger, dekorerte veggene i romerske hjem og offentlige rom.
Innflytelse på senere arkitektur
Romerske arkitektoniske prinsipper har blitt gjenopplivet og tilpasset i ulike perioder, fra renessansen til moderne tid.
Innflytelsen fra romersk arkitektur er tydelig i mange senere arkitektoniske stiler og bevegelser, spesielt i Europa og Amerika:
- Renessansen: Renessansearkitekter som Andrea Palladio hentet mye fra romerske prinsipper, som symmetri og bruk av klassiske ordener.
- Nyklassisk arkitektur: Den nyklassisistiske bevegelsen gjenopplivet romerske former, og la vekt på enkelhet, symmetri og bruk av søyler og kupler.
- Palladiansk arkitektur: Denne stilen dukket opp på 1500-tallet, og la vekt på klassisk symmetri, perspektiv og bruk av tempellignende fasader.
- Moderne byplanlegging og arkitektur: Romerske prinsipper for byplanlegging, som rutenettsystemet og integrering av offentlige rom, fortsetter å påvirke moderne byplanlegging.
I dag har mange biblioteker, universiteter og andre offentlige bygninger nyklassisistisk arkitektur-stil – inkludert Universitetet i Oslo, hvor jeg studerte romersk historie. Hvis det var opp til meg, ville jeg introdusert MANGE flere bygninger i denne stilen, i motsetning til de mer moderne metall- og glasstrukturene som er på moten i dag. (Slik som Barcode-byggene.)
Regionale variasjoner i romersk arkitektur
Selv om gammel romersk arkitektur opprettholdt en konsekvent kjernestil over hele imperiet, dukket det opp regionale variasjoner på grunn av lokale ressurser, tradisjoner og påvirkninger:
- Gallia: I Gallia (dagens Frankrike) blandet romersk arkitektur seg med lokale keltiske stiler, som sett i Maison Carrée i Nîmes. (Omtalt i denne artikkelens seksjon om religiøs og kulturell arkitektur.)
- Spania: I Hispania (dagens Spania og Portugal) ble lokale materialer og teknikker innlemmet, noe vi for eksempel ser i den romerske broen i Córdoba.
- Britannia: I Britannia (dagens Storbritannia) ble arkitekturen tilpasset det kaldere klimaet ved å bruke hypokaust-systemer i badehus.
- Nord-Afrika: I Nord-Afrika smeltet romersk arkitektur sammen med urfolkenes og tidligere puniske stiler, som i byen Leptis Magna.
- De østlige provinsene: I de østlige provinsene, som Syria og Tyrkia, ble den romerske stilen slått sammen med hellenistiske og østlige tradisjoner, sett i Bacchustemplet i Baalbek.
Så der har du det! Romersk arkitektur i et nøtteskall.
Jeg håper du har funnet denne oversikten nyttig, og at den ga deg noen ideer til hva du ønsker å lære mer om.
Takk for at du leste!