Hadrians villa, også kjent som Villa Adriana på italiensk, er et flott arkeologisk sted som ligger i Tivoli, en by i Lazio-regionen i Italia, omtrent 30 kilometer nordøst for Roma.
Villaen, bygget tidlig i det 2. århundre e.Kr. av den romerske keiseren Hadrian, er et av de mest imponerende og best bevarte eksemplene på romersk arkitektur og landskapsdesign.
Hadrians villa i Tivoli ble anerkjent som et UNESCOs verdensarvsted i 1999, og er et fascinerende stykke romersk imperialistisk arkitektur og symbol på keiser Hadrians kulturelle ambisjoner.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på villaens historiske bakgrunn, noen av dens viktigste bygninger og strukturer, og hvordan det arkeologiske stedet opprinnelig ble oppdaget.
God lesning!
Innhold
Historisk bakgrunn for Hadrians villa
Keiser Hadrian og hans visjon
Keiser Hadrian, som regjerte fra 117 til 138 e.Kr., var kjent for sin dype forståelse av gresk kultur, filosofi og kunst, som i betydelig grad påvirket den romerske kulturen under hans regjeringstid.
I motsetning til mange av hans forgjengere, var Hadrian en bereist keiser som forsøkte å integrere de ulike kulturelle påvirkningene han møtte gjennom hele Romerriket i sine arkitektoniske prosjekter. Det var kun Romerrikets første keiser, Augustus, som hadde reist mer rundt i imperiet enn ham.
Villa Adriana ble tenkt som et luksuriøst tilfluktssted fra det travle politiske livet i Roma, og bød på et sted for avslapning og kontemplasjon.
Konstruksjon og formål
Byggingen av Hadrians villa begynte rundt 118 e.Kr. og fortsatte i mer enn et tiår. Komplekset ble designet for å gjenspeile Hadrians eklektiske smak, med elementer inspirert av de arkitektoniske stilene i Hellas, Egypt og de østromerske provinsene.
Den vidstrakte eiendommen, som dekker et område på minst 120 hektar (300 dekar), fungerte som både en keiserlig residens og et tilfluktssted for keiseren og hoffet hans. Det inkluderte palasser, templer, biblioteker, teatre, bad og hager – og skapte et selvforsynt og herlig miljø hvor Hadrian kunne underholde gjester, styre imperiet og reflektere over filosofiske spørsmål.
Arkitektonisk utforming av Hadrians villa
Hadrians villa ble designet som et komplekst og integrert landskap, med en rekke paviljonger, haller, biblioteker og hager som blander seg harmonisk med de naturlige omgivelsene. Nøkkelfunksjonene til villaen inkluderer:
- Canopus og Serapeum
- Det maritime teateret
- Piazza d’Oro (Den gyldne plass)
- De store badene og de små badene (Terme Grandi e Terme Piccole)
- Det greske og latinske biblioteket
- Pecile (Poecile)
La oss se nærmere på disse.
Canopus og Serapeum
En av de mest ikoniske delene av Villa Adriana er Canopus, et langt, rektangulært basseng inspirert av den gamle byen Canopus i Egypt.
Bassenget er flankert av søyler og statuer som representerer både romerske og egyptiske guder. På enden av Canopus er Serapeum, en halvsirkulær søyleformet struktur som fungerte som en sommertriclinium (spisestue).
Canopus og Serapeum gjenspeiler Hadrians fascinasjon for egyptisk kultur og hans ønske om å gjenskape en miniatyrisert versjon av Nilens hellige landskap.
Det maritime teateret
Det maritime teateret er en sirkulær øy omgitt av en vollgrav med en enkel adkomstbro. Den sentrale øya huset en liten villa, komplett med en gårdsplass, bad, bibliotek og boligkvarter.
Dette bortgjemte tilfluktsstedet ble sannsynligvis brukt av Hadrian som et privat rom for hvile og kontemplasjon, borte fra de travle aktivitetene i hovedvillakomplekset.
Den arkitektoniske stilen til det maritime teateret er en blanding av romerske og hellenistiske påvirkninger.
Piazza d’Oro (Den gyldne plass)
Piazza d’Oro er et annet fremtredende trekk ved villaen. Denne store, rektangulære gårdsplassen var omgitt av portikoer og inneholdt en storslått hall kjent for sine forseggjorte mosaikker og rike dekorasjoner.
Dette stedet fungerte som et mottaksområde for gjester og dignitærer, og understreket villaens overflod og keiserens rikdom og status.
De store badene og de små badene (Terme Grandi e Terme Piccole)
De store badene og de små badene er to separate badekomplekser i villaen, som demonstrerer romerske ingeniørferdigheter innen vannhåndtering og fritidsarkitektur.
De store badene var sannsynligvis forbeholdt gjester og æresmedlemmer, mens de små badene ble brukt av Hadrian og hans nære medarbeidere.
Disse fasilitetene inneholdt de typiske komponentene i romerske bad, inkludert caldariums (varme rom), tepidariums (varme rom), frigidariums (kalde rom) og natatoriums (svømmebassenger).
Det greske og latinske biblioteket
Hadrians villa huset to biblioteker, det greske biblioteket og det latinske biblioteket, hver dedikert til å bevare og fremme de litterære tradisjonene i deres respektive kulturer.
Disse bibliotekene gjenspeiler Hadrians kjærlighet til litteratur og filosofi og hans innsats for å dyrke et lærd og kultivert styresett.
Pecile (Poecile)
Pecile er en stor, rektangulær portiko som omgir en stor hage og et basseng. Strukturen ble modellert etter Stoa Poikile i Athen og ble sannsynligvis brukt til rolige turer, filosofiske diskusjoner og som et sted for refleksjon.
Pecile ga et rolig miljø hvor gjestene kunne nyte naturens fred kombinert med arkitektonisk storhet.
Gjenoppdagelse og utgraving
Etter Romerrikets fall falt Hadrians villa ut av bruk og ble gradvis forlatt. Komplekset ble plyndret for byggematerialer i middelalderen, og det forsvant til slutt fra minne.
Området ble gjenoppdaget under renessansen, og vekket fornyet interesse for den romersk antikken. Utgravninger begynte på 1400-tallet, og førte til funn av utallige skulpturer, mosaikker, fresker og arkitektoniske fragmenter som nå pryder museer over hele verden.
Utstrakt arkeologisk arbeid ved villaen har fortsatt inn i moderne tid. Forskere og arkeologer har avdekket et vell av informasjon om romersk arkitektur, dagliglivet og det kulturelle miljøet i Hadrians tid. Stedet har slik blitt en viktig kilde til kunnskap om gammel romersk kunst og arkitektur.
Hadrians villa som et UNESCOs verdensarvsted
I 1999 ble Hadrians villa (Villa Adriana) i Tivoli utnevnt til UNESCOs verdensarvliste. UNESCO anerkjente villaens eksepsjonelle kulturelle verdi, og beskrev den som et “mesterverk som unikt samler de høyeste uttrykkene for den materielle kulturen i middelhavsverdenen.”
Stedets inkludering på verdensarvlisten understreker dets betydning som et fremragende eksempel på romersk arkitektur og landskapsdesign og dets rolle som en inspirasjonskilde for generasjoner av arkitekter og kunstnere.
Turisme ved Hadrians villa i dag
I dag er Hadrians villa et populært turistmål som tiltrekker seg besøkende fra hele verden.
Området administreres av det italienske departementet for kulturarv og aktiviteter, og det tilbyr en rekke guidede turer og utdanningsprogrammer som gir innsikt i villaens historie, arkitektur og arkeologiske funn.
Hvis du besøker Hadrians villa, kan du utforske ruinene av Canopus, det maritime teateret, Piazza d’Oro, de store og små badene og andre flotte strukturer.
Når du går gjennom villaens vidstrakte landskap, kan du forestille deg det romerske imperiets storhet og få en dypere følelse av den sofistikerte livsstilen og kulturelle ambisjonene til keiser Hadrian.