Fra grunnleggelsen i 753 f.Kr. til 509 f.Kr. ble Roma styrt av en rekke konger. Disse monarkene var ansvarlige for å sette scenen for byens makt og herredømme som kom under den romerske republikkens periode, da Roma ble et av verdens største imperier.
Den legendariske Romulus regnes for å være Romas grunnlegger, mens Lucius Tarquinius Superbus sies å ha vært den siste kongen av Roma før det ble en republikk.
Mange romerske konger huskes for sine prestasjoner, for eksempel Numa Pompilius som etablerte mange kulter og religiøse seremonier. Andre hadde en mindre ærerik arv, som Tullus Hostilius som ødela Alba Longa for å svekke det latinske forbund (Latin League). Regjeringen til Tarquinius Superbus huskes for sin brutalitet og undertrykkelse, noe som førte til at han ble avsatt fra tronen av det romerske senatet.
Arven etter Romas konger er innhyllet i mystikk, siden vi ikke har troverdige kilder som beviser at de i det hele tatt eksisterte. Hvis vi legger til at det bare var 7 konger i løpet av det romerske kongerikets 250 år, så ville hver av dem ha regjert i omtrent 35 år – noe som er svært usannsynlig, gitt de uopphørlige komplottene og maktovertakelsene som var karakteristisk for antikken.
Uansett sies romerkongenes prestasjoner å ha lagt grunnlaget for et stort imperium som ville sette et vesentlig preg på historien og påvirke mange andre samfunn og kulturer rundt om i verden. Nedenfor vil vi se nærmere på hver av de 7 romerske konger, og deres prestasjoner.
- Romulus
- Numa Pompilius
- Tullus Hostilius
- Ancus Marcius
- Tarquinius Priscus
- Servius Tullius
- Tarquinius Superbus
Innhold
1. Romulus
Romulus, som antas å ha regjert fra 753 f.Kr. til 715 f.Kr., huskes som den legendariske grunnleggeren og den første kongen av Roma. Ifølge legenden var Romulus og tvillingbroren Remus sønnene til Mars, den romerske krigsguden. Som unge voksne grunnla de en by ved bredden av elven Tiberen, som de kalte Roma. Romulus sies å ha drept Remus i en kamp om byens beliggenhet og deretter regjert som dens eneste konge.
Under hans regjeringstid ble Romulus kreditert for å ha etablert mange av Romas tidlige lover og skikker, som å dele inn befolkningen i klasser og innføre en årlig religiøs festival. Han skal også ha oppmuntret til bygging av nye offentlige bygninger og utvidelse av Romas grenser. Etter hans død ble Romulus guddommeliggjort som Quirinus (se innlegget om Romulus og Remus for mer).
2. Numa Pompilius
Numa Pompilius huskes som en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike kongene i Roma. Under hans regjeringstid fra 715 f.Kr. til 673 f.Kr. ble han kreditert for å ha introdusert en rekke religiøse seremonier, festivaler og ritualer som har hatt en varig innvirkning på romersk kultur og samfunn.
Han etablerte blant annet embetet Pontifex Maximus, som til slutt skulle bli en av de viktigste religiøse stillingene i det gamle Roma. Han skal også ha laget kalenderen, som bidro til å standardisere tidtaking for det romerske folket. Hans rykte for visdom og fromhet ga ham en plass som en av Romas største konger.
3. Tullus Hostilius
Tullus Hostilius, som regjerte fra 673 f.Kr. til 641 f.Kr., huskes for sin militaristiske tilnærming til å styre Roma. Han skal ha ført en rekke kriger mot nabobyene Alba Longa og Veii, som resulterte i ødeleggelsen av Alba Longa og bidro til å utvide Romas grenser.
Han bygde også Romas første tempel til Jupiter Optimus Maximus og sies å ha oppmuntret veksten av romersk litteratur og kultur. Hans regjeringstid var en periode med stor ekspansjon og fremgang for Roma, men det resulterte også i mye blodsutgytelse og vold. Følgelig er arven hans blandet; selv om han bidro til å utvide Romas makt, gjorde han det på bekostning av andre.
4. Ancus Marcius
Ancus Marcius, som antas å ha regjert fra 641 f.Kr. til 617 f.Kr., var den fjerde kongen av Roma. Han huskes som en klok og rettferdig hersker som bidro til å utvide Romas grenser ved å erobre og innlemme nærliggende byer i den romerske staten. Han er også kreditert for å ha innført praksisen med å utnevne sorenskrivere for å opprettholde lov og orden, samt grunnlegge havnen i Ostia for å fremme handel.
5. Tarquinius Priscus
Lucius Tarquinius Priscus, som antas å ha regjert fra 617 f.Kr. til 578 f.Kr., var den femte kongen av Roma og den første av de romerske kongene med etruskisk arv. Han er kreditert for å styrke Romas politiske makt ved å opprette en sentral regjering og omorganisere hæren. Han bygde også store offentlige monumenter, som Circus Maximus og Senatets hus, som bidro til å etablere Romas status som en storby. Hans regjeringstid var preget av stabilitet og velstand.
6. Servius Tullius
Servius Tullius, som antas å ha regjert fra 578 f.Kr. til 535 f.Kr., var en effektiv og populær hersker. Han er kreditert for å ha innført et nytt skattesystem basert på formue i stedet for landeierskap, noe som bidro til å øke inntektene til Romas statskasse. Han introduserte også en folketelling for å kunne vurdere befolkningen i Roma og omfordele land mer rettferdig.
Under hans styre ble det bygget en rekke offentlige verk, og han begynte tradisjonen med å utstede mynter som en form for valuta i Roma. Kort sagt huskes Servius Tullius for å modernisere Romas samfunn og legge grunnlaget for fremtidig velstand.
7. Tarquinius Superbus
Tarquinius Superbus, som regjerte fra 534 f.Kr. til 509 f.Kr., var den siste av de syv kongene i Roma. Han ble styrtet i 509 f.Kr. på grunn av hans stadig mer undertrykkende styre og de tyranniske metodene han brukte for å opprettholde makten. Han hadde brutt religiøse lover og avtaler med nabobyer, samt tilsidesatt det romerske folks rettigheter.
Som et resultat gjorde det romerske senatet og folket opprør mot ham, og tvang Tarquinius Superbus til å flykte fra byen. Dette markerte begynnelsen på den romerske republikken, som varte i nesten fem århundrer.