numa pompilius

Numa Pompilius var den andre kongen i det romerske kongedømmet, av totalt syv, og regjerte fra år 715 f.Kr. til 673. Han skal ha vært en fredelig motpart til den mer krigerske Romulus. Numa sies å ha stått for formuleringen av den religiøse kalenderen, og blir kreditert for å ha grunnlagt romerriket sine andre tidlige religiøse institusjoner, inkludert kulten basert på Romulus i sin forgudede form, Quirinus. Senere har det blitt kjent at disse utviklingene ikke stammer fra Numa, men heller fra flere århundre med religiøs tilvekst. Ifølge tradisjonen hadde Numa en kone eller elskerinne, og rådgiver, Egeria, en vannånd som var profetisk og beskyttet gravide kvinner.

Et antatt forhold med Pythagoras er kronologisk umulig, bekreftet av romere som levde under republikken. Det samme gjelder 14 bøker om filosofi og religiøse (pontifikale) lover som ble avdekket i 181 f.Kr., og tilskrevet Numa; de var åpenbare forfalskninger.

Kilder:

  1. "Numa Pompilius." Encyclopedia Britannica. Besøkt 02.12.2021.