På høyden av sin makt ble romerriket styrt av en sterk militær styrke. I hjertet av denne styrken var de romerske legionene, som var ansvarlige for å forsvare imperiet fra dets fiender.
Hver legion var sammensatt av rundt 5000 soldater, og hver legion var delt inn i 10 kohorter. Kohortene ble videre delt inn i århundrer, hvor hvert århundre inneholdt 80 soldater. Hver legion hadde sitt eget unike nummer, merke og navn.
De mest kjente legionene var Legio I Italica og Legio VII Claudia. Legioner var typisk stasjonert i byer langs imperiets grenser, hvor de kunne forsvare seg mot invasjoner. De spilte også en betydelig rolle i å utvide romersk makt ved erobring. I krigstid kunne legioner bli kalt til å marsjere til kamp og kjempe for imperiet.
Takket være deres trening og disiplin var romerske legioner noen av de mest formidable kampstyrkene i den antikke verden.
