Den romerske strategien splitt og hersk (divide et impera) innebar å svekke motstandere ved å så splid mellom dem. Roma benyttet metoden både i Italia og i provinser for å unngå allianser blant fiender.
De behandlet ulike byer og folk ulikt: noen fikk borgerskap, andre beholdt lokal autonomi, og noen ble holdt i underlegenhet. Dette skapte rivalisering som hindret opprør. Strategien var avgjørende for Romas evne til å kontrollere store og mangfoldige områder uten omfattende militær tilstedeværelse.
Julius Cæsar brukte strategien splitt og hersk for å erobre Gallia. Han nedkjempet én og én stamme i årene 58-50 fvt., og hindret gallerne fra å samle seg til en større styrke som muligens kunne ha hatt en sjanse mot Roma. Cæsar vant derimot også når omtrent 300,000 galliske krigere samlet seg mot Cæsar sine omtrent 70,000 romerske soldater i det store slaget ved Alesia i 51 fvt.
Divide et impera var likevel sentral for hans krigføring mot Gallerriket, som forble under romersk styre i mer enn 500 år.
Lisens: CC BY-SA 3.0 – Sémhur, historicair / Wikimedia Commons
