I Romerriket ble betegnelsen “usurpator” brukt om personer som tok keisermakten uten formell rett. Mange usurpatorer var militære ledere som ble utropt til keiser av egne tropper, særlig i krisetider som soldatkeisernes periode (3. århundre evt.).
Noen klarte å etablere kortvarige regimer, mens andre raskt ble nedkjempet av legitime keisere. Fenomenet bidro til politisk ustabilitet og mange borgerkriger. Romerske kilder brukte ofte ordene “tyrann” og “usurpator” om samme person.

Lisens: CC BY-SA 3.0 – CharlesS / Wikimedia Commons