Usurpator: Keiser, maktovertakelse, krise

I Romerriket ble betegnelsen “usurpator” brukt om personer som tok keisermakten uten formell rett. Mange usurpatorer var militære ledere som ble utropt til keiser av egne tropper, særlig i krisetider som soldatkeisernes periode (3. århundre evt.).

Noen klarte å etablere kortvarige regimer, mens andre raskt ble nedkjempet av legitime keisere. Fenomenet bidro til politisk ustabilitet og mange borgerkriger. Romerske kilder brukte ofte ordene “tyrann” og “usurpator” om samme person.

Mynt med portrett av Postumus, romersk usurpator og keiser i det galliske imperiet, preget i Köln ca. 261 evt.
Dobbel sestertius med portrett av Postumus, en romersk usurpator som i 260 evt. ble utropt til keiser av sine tropper i Gallia. Han etablerte “det galliske riket,” et separat rike som eksisterte til 274 evt. Mynten ble preget i Colonia Claudia Ara Agrippinensium (dagens Köln).
Lisens: CC BY-SA 3.0 – CharlesS / Wikimedia Commons

Frode Osen (29) skriver historieartikler for Lille norske leksikon. Han har en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo, med spesialisering i romersk keiserideologi. Han har også studert romersk arkeologi og historie i Roma, og har forsket på antikkens politiske symbolbruk. Frode står bak Romerriket.no, et av Norges mest besøkte nettsteder om Romerriket, mye brukt av både elever, studenter, lærere og historieinteresserte. Når han ikke skriver, leser han som regel HISTORIE-magasiner, Illustrert Vitenskap, eller klassiske tekster. Les mer om Frode her.
Slik siterer du denne artikkelen:
Romerriket.no, «Usurpator: Keiser, maktovertakelse, krise», publisert 13. juli 2025, https://romerriket.no/usurpator/.