Cæsar var en av de mest berømte generalene i sin tid. Hans militære seire hadde gitt ham tilbedelse av folket, og han var på nippet til å bli hersker over Roma. Hans nære venn Brutus var imidlertid en del av en gruppe senatorer som fryktet at Cæsar sin makt skulle undermine den romerske republikken. I 44 f.Kr. myrdet de derfor Cæsar, i håp om å redde republikken.
Handlingene deres tjente imidlertid bare til å kaste Roma inn i borgerkrigen. Til slutt ble Brutus selv beseiret og drept i kamp, og Cæsars nevø Octavian dukket opp som den første keiseren av Roma.
Historien om Cæsar og Brutus er en tragisk fortelling om ambisjoner, svik og vold. Det er også en påminnelse om at selv de nærmeste venner kan bli drevet fra hverandre av politikk.