Den romerske republikken var en periode der Roma ble styrt av en folkevalgt gruppe som ble kalt Senatet. Republikken begynte i 509 f.Kr., da Romas første konge, Lucius Tarquinius Superbus, ble styrtet av det romerske folket. Republikken varte til 27 f.Kr., da romerriket ble opprettet.
I denne artikkelen finner du svar på alt du trenger å vite om den romerske republikkens opprinnelse, styresett, egenskaper, og fall.
(En mer oppdatert versjon av denne artikkelen er tilgjengelig på engelsk her: Roman Republic: Definition, Origins, Government, History, Fall)
Innhold
Hvordan var styresettet i den romerske republikken?
Den romerske republikken var et styresystem der makten lå hos det romerske senatet. Senatet var sammensatt av velstående grunneiere som hadde hatt verv tidligere. De ble ikke valgt av folket, men heller av Senatet selv. Senatet hadde makt til å lage lover, erklære krig og ratifisere traktater.
Den romerske republikken hadde også en forsamling, som var sammensatt av alle de frie mennene i Roma. Forsamlingen hadde makt til å velge senatet. Forsamlingen kunne imidlertid bare stemme over lover som var foreslått av senatet. Dette er en av grunnene til at den romerske republikken var en republikk, og ikke et demokrati.
Hvordan Roma var organisert under republikken?
Under republikken ble Roma delt inn i to klasser: patrisierne og plebeierne. Patrisierne var den rikere klassen, mens plebeierne var den fattigere klassen. Patrisierne hadde all makten i Roma, og utgjorde senatet og forsamlingen. Plebeierne kunne stemme for forsamlingen, men de hadde ingen annen makt.
Hva besto den romerske republikken av?
Den romerske republikken besto av senatet og fire forskjellige forsamlinger:
- Comitia Curiata, en forsamling av patrisiere
- Comitia Centuriata, en forsamling av borgere
- Concilium Plebis, en forsamling av plebeiere
- Comitia Tributa, en forsamling av stammer
Hver av disse forsamlingene hadde forskjellige maktområder. Comitia Curiata kunne velge senatet, mens Comitia Centuriata kunne erklære krig. Concilium Plebis kunne vedta lover, og Comitia Tributa kunne ratifisere traktater.
Hvem styrte den romerske republikken?
Den romerske republikken ble som sagt styrt av senatet, men hadde også to konsuler, som var de høyest rangerte embetsmennene i Roma. De ble valgt av folket, hadde verv i ett år, og fylte en meget viktig funksjon: å lede den romerske hæren i krig. Konsulene hadde også makt til å nedlegge veto mot lover de ikke var enige i.
Hvem kunne stemme i Roma?
I den romerske republikken var det bare menn som eide eiendom som kunne stemme. Dette betydde at bare en liten prosentandel av befolkningen fikk stemme. Kvinner, slaver og fattige menn var ikke blant disse.
Hva er forskjellen på den romerske republikk og romerriket?
Forskjellen på den romerske republikk og romerriket ligger hovedsakelig i at under republikken lå makten hos senatet, mens under romerriket lå den hos keiseren. I den romerske republikken ble altså spørsmål angående lover, kriger og traktater avgjort av senatet, mens i Romerriket ble de avgjort av keiseren.
Når oppsto den romerske republikken?
Den romerske republikken sies å ha sin opprinnelse i 509 f.Kr., da den romerske kongen, Lucius Tarquinius Superbus, ble styrtet av det romerske folket. Superbus var en tyrannisk hersker og hadde for vane å drepe alle rivaler som kom i veien for ham.
Hvorfor ble Roma en republikk?
Til slutt hadde folket i Roma fått nok av Superbus sitt tyranniske styre og styrtet ham. Denne hendelsen sies å ha markert begynnelsen på den romerske republikken. Roma ble en republikk fordi folket var lei av å bli styrt av et monarki. De ønsket et styresett der makt ble gitt til folket.
Hvor lenge varte den romerske republikk?
Den romerske republikk varte i nesten 500 år, fra 509 f.Kr. til 27. f.Kr., da den ble erstattet av romerriket. Den romerske republikken tok symbolsk slutt da den romerske generalen, Octavian, ble den første keiseren av Roma. Han tok senere navnet Augustus.
Den romerske republikkens fall: Hvorfor gikk den romerske republikken til grunne?
Det var mange grunner til at den romerske republikken gikk til grunne. En av dem var at den velstående klassen, patrisierne, hadde all makt, noe som førte til sosial uro blant den fattigere klassen, plebeierne. En annen årsak var at Roma stadig var i krig. Dette satte en belastning på Romas ressurser, og førte til korrupsjon og bestikkelser.
I tillegg spilte sterke menn som Julius Caesar og Augustus en sentral rolle i maktvakuumet som oppstod sammen med den sosiale uroen og konstante krigføringen.
Julius Caesar var en romersk general og politiker som ble veldig populær blant folket. Han brukte sin popularitet til å få makt, og ble til slutt diktator i Roma. Senatet ble imidlertid forferdet over utsiktene til at Roma skulle falle tilbake til sine gamle dager med monarki, og myrdet Cæsar. Dermed trodde de at de hadde reddet republikken.
Drapet viste seg imidlertid senere å ha fullstendig motsatt effekt. Det utløste nemlig en borgerkrig som ble vunnet av Augustus, og førte til at han ble den første romerske keiseren. Dermed var den romerske republikkens fall et faktum.
Republikk definisjon
Definisjonen av ordet “republikk” er “en stat der den øverste makten innehas av folket og deres valgte representanter, og som har en valgt eller nominert president i stedet for en monark.” Denne definisjonen stemmer godt overens med styresettet i den romerske republikken.
Hva kjennetegner en republikk?
En republikk er preget av et maktskille mellom den utøvende, lovgivende og dømmende makt. Den romerske republikken hadde denne maktfordelingen mellom senatet, Concilium Plebis og Comitia Tributa.
Et annet kjennetegn ved en republikk er at den har en skriftlig grunnlov. Den romerske republikken hadde ikke en skriftlig grunnlov, men den hadde et sett uskrevne lover, kjent som de tolv tabellene, som regulerte det romerske samfunnet.
Hva er noen eksempler på moderne republikker?
USA og Frankrike er begge eksempler på republikker. I likhet med den romerske republikken er de begge styrt av folkevalgte. De har også maktfordeling mellom ulike grener av regjeringen. USA har en skriftlig grunnlov, mens Frankrike ikke har det.
Oppsummering
Avslutningsvis var den romerske republikken en regjering som varte i nesten 500 år. Den var preget av maktfordeling og uskrevne lover, hvor senatet og to konsuler styrte Roma. Republikken falt da Augustus ble den første keiseren av Roma, og noen eksempler på moderne republikker inkluderer USA og Frankrike.