Julius Cæsar var en romersk general og statsmann, og en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i romersk historie. Han var med på å omvelte republikken, bygge romerriket til en mektig styrke, og utvide imperiets territorium med sine militære kampanjer.
Cæsar var også en dyktig politiker, og reformene hans bidro til å forbedre effektiviteten til regjeringen. Cæsars karriere ble imidlertid avkortet da han ble myrdet av en gruppe senatorer som fryktet hans makt.
Julius Cæsar var ikke en direkte moralsk person; han brukte blant annet sin sjarm og innflytelse for både å forføre senatet – og en rekke artistokratiske kvinner. Likevel hadde han også mange andre kvaliteter og prestasjoner som fortsetter å fascinere lesere den dag i dag. Til tross for sin brutale død, etterlot han en varig arv til Roma og verden.
(En mer oppdatert versjon av denne artikkelen er tilgjengelig på engelsk her: Gaius Julius Caesar: Biography, Facts, & Death)
Innhold
Gaius Julius Cæsar
Hans fulle navn var Gaius Julius Cæsar. Dette stammer fra hans far, Gaius Cæsar, og slekten for øvrig, Julii Caesares, som var en patrisisk familie. Patriserne var Romas originale aristokrati, men Cæsar sin familie var på ingen måte rik, høytstående, eller snobbete.
Når ble Cæsar født?
Cæsar ble født den 12. juli i år 100 f.Kr., i Suburra, Italia. Hans far døde når han var bare 16 år gammel. Hans mor, Aurelia, levde derimot lenger. Hun var en bemerkelsesverdig kvinne, og det er mye som tyder på at han hadde stort å takke henne for.
En av Cæsar sine tanter var gift med Gaius Marius, en selvskapt mann som hadde brøytet seg til toppen gjennom sine militærevner, og som hadde innført den omveltende innovasjonen om at det ikke lenger bare var rike familier som kunne rekrutteres i militæret, men også bortførte bønder av laveste rang.
Til tross for at hans familiebakgrunn ikke tilsier at han hadde noen fordeler med å komme til makten – snarere tvert imot – ser det ut til at Julius Cæsar var innstilt på å klatre opp i systemet fra tidlig av.
Hva gjorde Cæsar?
Cæsar sine bragder er mange. Noen av de mest kjente er blant annet når:
- Han ble tatt fange til pirater og senere jaktet dem ned for å korsfeste dem
- Erobret Gallerriket og utvidet romerrikets grenser vesentlig
- Omveltet republikken og spilte en sentral rolle for at Roma ble til et keiserdømme
Tatt til fange av pirater
Rundt år 78 f.Kr., når han var i begynnelsen av tjueårsalderen, skulle Cæsar reise for å studere taleferdigheter (oratori) under en berømt professor, Molon. Underveis ble han tatt til fange av pirater. Dette er en av hendelsene som best skildrer Cæsar sin eksentriske karakter. Når han var på båten, krøkte han seg ikke ned som andre slaver ville gjort, og bet ting i seg – tvert imot. Han snudde seg mot piratene og begynte å gi dem ordre, på samme måte som en romersk general ville gjort. Han fortalte vitser, ga fornærmelser, og lovet dem personlig at han skulle komme tilbake og korsfeste dem alle når han slapp løs.
Dette lo de alle godt av, siden det virket lite trolig for dem at han ville kunne slippe løs. Det skulle vise seg å koste dem dyrt. For det var akkurat dette han gjorde; han rekrutterte en flåtestyrke, oppsøkte piratene, og korsfestet dem alle.
Julius Cæsar: Gallerkrigen
Julius Cæsar erobret Gallia under det som het Gallerkrigen. Den foregikk mellom årene 58 til 50 f.Kr., og lyktes kolossalt, til tross for at romerne ikke hadde noen tilsynelatende bedre militærteknologi enn gallerne.
Når stilt opp mot hverandre var sannsynligvis en gallisk kavalerimann overlegen en romersk. Dette kunne derimot ikke gjøre opp for romernes overlegne evner innen strategi, taktikk, militærteknikk, og ikke minst – disiplin.
Mens gallerne (eller “barbarene”, som romerne kalte alle ikke-romerske folkeslag) hoiet og brølte og løp vilt mot romerne, var det standard for Romas legionærer å kjempe som én enhet; å danne en vegg med sine høye, rektangulære skjold; og å metodisk avlaste sine frontkrigere med friske menn som hadde stått lenger bak – noe de kanskje sterkere og større barbarene fra nord sjelden klarte å stå imot over tid.
På det strategiske nivået hadde Roma også fordelen av å separat kunne håndtere de mange galliske høvdingdømmene. Cæsar erobret disse stykkevis, og når flere høvdinger hadde kommet sammen for å kjempe en forent krig mot romerne under lederen Vercingetorix i 52 f.Kr. var det for sent (se Slaget ved Alesia).
Annonse: Julius Cæsar skrev faktisk en bok hvor han dokumenterte sin erobring av Gallerriket. Hvor kult er ikke det, at vi faktisk kan lese Cæsar sine egne beretninger om hans bragder?
Boken heter “Gallerkrigen,” og lydboken er tilgjengelig på norsk. Du kan kose deg med den mens du er på trening, drar til skolen, eller gjør andre aktiviteter. Lytt gratis med BookBeat sin prøveperiode ved å klikke her.
Jeg kom jeg så jeg vant – veni vidi vici
“Veni vidi vici,” er de kjente latinske ordene som forlot Cæsar sin munn etter at Gallerriket var underlagt Romas hæl. Om vi skal omgjøre veni vidi vici norsk, så betyr det “Jeg kom jeg så jeg vant.”
Hvor enn stort det var å erobre gallerriket, så var den gallerske krigen kun ett av midlene for Cæsars politiske ambisjoner. Han oppsamlet stor rikdom fra byttet, og brukte pengene på å skaffe politisk styrke i Roma.
Julius Cæsar blir diktator og omvelter republikken
Senere i livet utnevnet Gaius Julius Cæsar seg selv til diktator på livstid, noe han kanskje er mest kjent for, etter å ha omveltet Republikken. Den romerske republikk hadde vart i nesten 500 år, før Cæsar tok makten og startet prosessen som skulle føre til at Roma ble til et keiserdømme.
Julius Cæsar og Kleopatra
Forholdet mellom Julius Cæsar og Kleopatra er et av de mest kjente i historien. Julius Cæsar og Kleopatra ble elskere i forbindelse med at Kleopatra hadde bedt Cæsar invadere Egypt i år 47 f.Kr.
I Slaget ved Nilen slo de romersk-egyptiske styrkene til Cæsar og Kleopatra regjerende dronning Arsinoe IV og Kong Ptolemy XIII. Dermed sikret elskovsparet tronen av Egypt. De to hadde en godt dokumentert affære som naturligvis endte ved Cæsars død.
Etter Julius Cæsars død slo Kleopatra seg sammen med Mark Antony for å motarbeide Octavian (senere Augustus), men ble beseiret av ham i slaget ved Actium i 31 f.Kr.
Julius Cæsars sønn
Etter hvert fødte Kleopatra en sønn, Cæsarion, som var hennes eneste barn av Cæsar. Cæsarion ble født den 23. juni i år 47 f.Kr., og hans fulle navn var Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar. Han døde den 23. august i år 30 f.Kr.
Julius Cæsar død
Julius Cæsar sin død er en av de mest kjente begivenhetene i romersk historie, og all historie for øvrig. Nedenfor skal vi blant annet se på når han døde, hvem som drepte ham, maktkampen som utbrøt etter hans brutale død, og hvem som kom til å styre romerriket etter ham.
Når døde Cæsar?
Selv om forskere fortsatt diskuterer nøyaktig hvordan og når Cæsar møtte sin ende, er de fleste enige om at han sannsynligvis døde rundt klokken 12 den 15. mars 44 f.Kr. Denne datoen blir også kalt idus martiae (den 15. dagen i måneden mars). Etter alt å dømme markerer denne dagen et av de viktigste øyeblikkene i historien, og et sentralt vendepunkt for både det gamle Roma og for sivilisasjonen som helhet.
Hvor ble Caesar drept?
Cæsars historie endre i tragedie på trappen til det romerske senathuset, hvor han ble myrdet av en gruppe misfornøyde senatorer. Mens hans nøyaktige plassering på tidspunktet for hans død er ukjent, plasserer historiske beretninger ham i statens senatkammer.
Hvor mange drepte Julius Cæsar?
Det er mye debatt blant historikere om det nøyaktige antallet mennesker som myrdet Julius Cæsar. Noen hevder at det var så mange som seksti konspiratorer, mens andre hevder at bare en håndfull menn var aktivt involvert. Det vi vet med sikkerhet er at Cæsar ble knivstukket tjuetre ganger, en sjokkerende og voldelig oppvisning ment å sende en melding til de som ville utfordre den romerske republikkens makt. Den skulle derimot vise seg å ha motsatt effekt.
Hvem drepte Cæsar?
Selv om Cæsar ble knivstukket 23 ganger, var det hans tidligere venn Marcus Brutus som ga det siste og mest dødelige stikket som drepte ham. Det har senere blitt utredet at kun ett av stikkene var dødelig (sett bort fra den store blødningen som kom fra så mange punkturer på kroppen).
Også du min sønn brutus
Etter at de mange senatorene hadde knivstukket Cæsar, presset de hans nære vann Brutus, som hadde ledet konspirasjonen, til å gi ham det siste hugget. Cæsar sine siste ord ble dermed “Også du min sønn Brutus,” et tydelig tegn på det nære vennskapet de hadde hatt før Brutus så det nødvendig å gjøre det av med Cæsar. Det er derimot Shakespeare som la disse ordene i Cæsar sin munn i skuespillet med hans navn, og det er derfor usikkert om han faktisk sa dem.
Hvem vant maktkampen etter Cæsars død?
Maktkampen som fulgte etter Julius Cæsars død var kompleks og intens, og satte forskjellige fraksjoner opp mot hverandre. På den ene siden var to av Cæsars mordere, Marcus Junius Brutus og Gaius Cassius Longinus, som håpet å hevne sin falne leder mens de etablerte sin egen politiske dominans. I mellomtiden ønsket Mark Antony, en annen nøkkelfigur i Cæsars attentatkomplott, å konsolidere sin egen kontroll over Romerriket ved å etablere seg som Cæsars offisielle arving.
Over tid møtte Brutus og Cassius hard motstand fra Antony, som gradvis samlet en mektig hær som forberedelse til borgerkrig. Til slutt støtte imidlertid hærene deres sammen ved Filippi i år 42 f.Kr. under et episk slag som førte til at både Brutus og Cassius døde. Antonius gikk seirende ut av denne kampen.
Nå ble derimot en annen maktkamp mer og mer fremtredende. På den ene siden var Mark Antony. På den andre var Octavian, Cæsars nevø og arving. Denne konflikten ville fortsette å forme Romas historie i mange år fremover.
I de første dagene av konflikten så det ut til at Mark Antony hadde fått overtaket. Han overtok raskt kontroll over store deler av Roma, samlet enorme hærer på hans kommando og stilnet sine politiske fiender med dødelig makt om nødvendig. Imidlertid fant han seg snart i møte med motstand fra Octavian, som mobiliserte sin egen hær med støtte fra mektige allierte. Overfor denne formidable nye opposisjonen ble Mark Antony tvunget til å trekke seg tilbake og overgi seg til Octavian i 31 f.Kr.
Med Mark Antony utmanøvrert, konsoliderte Octavian sakte makten de påfølgende årene. I 27 f.Kr. hadde han etablert seg som keiser under tittelen Augustus. Til tross for gjentatte forsøk fra Antony på å ta tilbake kontrollen i løpet av denne perioden, mislyktes han til slutt på grunn av sterk støtte til Augustus fra store deler av det romerske samfunnet.
Alt i alt kan det sies at Octavian, gikk seirende ut av denne maktkampen etter Julius Cæsars død – dog ikke uten betydelige kostnader når det gjelder tapte liv og skade på Roma selv.
Hvem styrte etter Cæsar?
Til slutt skulle det vise seg at assassinasjonen på Julius Cæsar hadde motsatt virkning av det konspiratørene ønsket. I stedet for å ende diktatur og enevelde, og komme tilbake til det gamle styresettet med Republikk, forseglet Cæsars død skjebnens gang mot keiserdømmet, hvor én person kom til å styre det romerske imperium: Keiser Augustus.
Sitat Julius Cæsar
Nedenfor er en samling av Julius Cæsar sine mest kjente sitat.
- Terningen er kastet (latin: alea iacta est, engelsk: the die is cast)
- Jeg kom jeg så jeg vant (latin: veni vidi vici, engelsk: I came I saw I conquered)
- Også du min sønn brutus (latin: et tu Brute, engelsk: you too Brutus)
Fakta om Julius Cæsar
Hvorfor var Julius Cæsar viktig?
Julius Cæsar var en av de viktigste skikkelsene i verdenshistorien, og arven hans fortsetter å forme vår moderne verden på utallige måter:
- Hans militære kampanjer strakte seg over hele Europa, slik at han kunne forene mye av landet under romersk styre.
- Han hadde også en enorm innflytelse på utviklingen av lover og myndigheter, og la grunnlaget for Romas politiske struktur og inspirerende ideer som har formet mange moderne samfunn.
- Til slutt sto Cæsar i forkant av kultur og intellekt, og kjempet for litteratur, kunst og filosofi.
Gjennom sitt visjonære lederskap bidro Cæsar til å legge grunnlaget for den vestlige sivilisasjonen slik vi kjenner den i dag. Derfor er det klart at Julius Cæsar virkelig var en av de mest betydningsfulle skikkelsene i historien.
Hvilken posisjon hadde Cæsar i Romerriket?
Under sin regjeringstid som hersker over Romerriket, hadde Julius Caesar en rekke viktige stillinger i regjeringen:
- Hans mest bemerkelsesverdige rolle var en militærgeneral, og han var i stand til å oppnå mange imponerende seire på slagmarken.
- I tillegg fungerte Cæsar som yppersteprest i Roma, og hadde tilsyn med forskjellige religiøse seremonier og ritualer.
- Han var også en innflytelsesrik politiker, og fungerte som både konsul og medlem av senatet.
Gjennom disse posisjonene spilte Cæsar en nøkkelrolle i å forme løpet av romersk historie og bidra til å forme imperiets fremtidige retning.
Hva betyr Caesar?
Opprinnelsen til ordet “Caesar” er noe innhyllet i mystikk. Noen forskere mener at det er avledet fra en tittel gitt til romerske keisere, mens andre hevder at opprinnelsen ligger i et gammelt romersk slektsnavn.
Uavhengig av dens etymologi, har “Caesar” fått en rekke betydninger gjennom århundrene. Over tid har det blitt brukt som et synonym for keiser, hersker, diktator og til og med forretningsmagnat. I dag er det fortsatt en populær betegnelse for både menn og kvinner rundt om i verden, og dens rike historiske røtter gir den en følelse av storhet og makt.
Så enten du er ute etter å fremkalle styrken og ambisjonene knyttet til det gamle Roma eller bare leter etter et imponerende navn for ditt neste barn eller kjæledyr, vil “Caesar” garantert passe regningen.
Hvor lenge var Julius Cæsar keiser?
Til tross for navnet hans, Cæsar – som etter hvert kom til å bety keiser, eller hersker – så beregnes han ikke som den første keiseren. Han gikk heller under tittelen diktator, en posisjon han hadde i litt over 4 år. Så selv om Julius Cæsar ikke var noen keiser, spilte han det vi kan kalle den sentrale rollen i å innføre keiserdømmet i Roma, etter at det hadde vært et styresett med ett-årige konsuler i flere århundre.