Romulus og Remus er to av de mest kjente navnene i romerrikets historie, siden det sies at de var de sanne grunnleggerne av Roma. I dette innlegget skal vi se nærmere på sagnet og historien bak disse tvillingbrødrene.
Innhold
Romulus og Remus sagn
Sagnet og historien om Romulus og Remus starter med deres mor, Rhea Silvia. Hun er datter av Numitor – kongen av byen Alba Longa i det sentrale Italia. Numitor har en bror, Amulius, som etter livslang sjalusi av sin brors herredømme, tvangsavsetter Numitor.
Amulius tvinger så Rhea til å bli vestalinne (og derfor måtte være kysk), for å hindre hun i å føde rettmessige tronarvinger som kan sette kjepper i hjulene for ham. Rhea gir for øvrig blaffen, og føder likevel to gutter, Romulus (også kalt Romolus) og Remus. Og hvem er faren? Ingen ringere enn en av romerrikets mest kjente guder.
Hva het guden som var faren til Romulus og Remus og hva slags gud var han?
Den romerske guden som var far til Romulus og Remus ble kalt Mars. Han var krigens gud, og symbolene hans var spydet og skjoldet. Det sies at han ble født fra foreningen av Jupiter, gudenes konge, og Juno, ekteskapets gudinne.
Som krigsguden ble Mars assosiert med blodsutgytelse og vold. Imidlertid ble han også sett på som en beskytter av jordbruket og en fredens vokter. På mange måter legemliggjorde han det romerske idealet om en sterk og modig leder. Det er dermed ikke rart at han ble æret som faren til Romulus og Remus, to av de viktigste skikkelsene i romersk historie.
Onkelen til Romulus og Remus forsøker å drepe dem
Ved tvillingenes fødsel beordrer onkelen Amulius at de skal druknes i elva Tiber, men trauet de plasseres i flyter trygt nedover, helt til det stopper ved bredden av fremtidige Roma. Tvillingene blir her funnet av en ulvemor, som både brystføder og mater dem til de finnes av gjeteren Faustulus. Faustulus og hans kone varter så opp tvillingene til de blir gamle nok til å ta vare på seg selv.
Romulus og Remus blir etter hvert ledere for en gjeng med eventyrlystne ungdommer, dreper Amulius, gjeninnsetter deres bestefar Numitor til tronen, og grunnlegger en by ved området der de hadde blitt reddet. Byen har enda ikke noe navn.
Remus og Romulus kommer inn i en voldsom krangel
Romulus og Remus er uenige om det skal bygges en bymur; den første ønsker det, den andre ønsker ikke det. Romulus bygger bymuren, og Remus hopper hånende over den for å vise hvor dårlig beskyttelse den gir. Rammet av raseri dreper Romulus sin bror. Romulus konsoliderer makten sin, og byen oppnevnes etter ham, og får navnet Roma. Romulus regnes derfor som Romas sanne grunnlegger.
Sabinerne og Sabinerinnerovet
For å øke folketallet i byen tilbyr Romulus asyl til flyktninger og eksiler. Byen har derimot et undertall av kvinner, så han steller i stand en kidnapping på høyt nivå, hvor han inviterer nabostammen av sabinere til en festival og forteller alle single romerske menn at de skal bortføre en kvinne hver.
Til tross for opprinnelig avsky og motstand, gifter sabinerinnene seg med romerne, og hindrer stammen sin fra å beleire og angripe Roma. Romulus signerer så en traktat, hvor sabinerkongen Titus Tatius blir hans medhersker av byen. Titus dør kort tid senere, og Romulus blir enekonge igjen.
Romulus styrer i lang tid, før han forsvinner på mystisk vis i en storm og dør. Romerne ser dette som et tegn på at han har blitt opphøyet til å bli en gud, og tilber ham deretter som guden Quirinus.
Hvilken rolle spiller Romulus i Romas historie?
Som grunnleggeren av Roma hadde Romulus en dyp innvirkning på byens historie. Ifølge legenden fortsatte Romulus med å bygge på Palatinerhøyden, etter at han hadde drept sin bror Remus. Han sies å ha modellert Roma etter byen Troja og fylt den med slaver og utstøtte.
Romulus spilte også en viktig rolle i regjeringen i Roma. Han etablerte senatet, og innførte lover som styrte alt fra eiendomsrett til ekteskap. Som Romas første konge skapte han en presedens for rekkefølgen av herskere som skulle styre byen i århundrer fremover.
På mange måter kan Romulus sees på som Romas far, og hans innvirkning på byen merkes fortsatt i dag, for eksempel gjennom de mange statuene med ulvinnen og tvillingene, eller dramatiseringene av Romulus og Remus sin historie.
Hvem grunnla Roma?
Men var det egentlig Romulus og Remus som grunnla Roma? Svaret er, rettet og slett, at det kan ikke sies med sikkerhet. Romas opprinnelsesmyte oppstod mest sannsynlig i det fjerde århundre f.Kr, og det kan ikke bevises at hverken Romulus eller Remus eksisterte. Bynavnet “Roma” ble heller trolig ikke stadfestet før lenge etter den antatte grunnleggelsen i 753 f.Kr.
Selv den kapitolinske ulvinne, en av de mest berømte statuene som viser ulvemoren som skal ha oppfostret tvillingene Romulus og Remus, antas å ha blitt laget i den tidlige republikken, rundt sent 6. eller tidlig 5. Århundre f.Kr. De diende tvillingene ble tilført i det 16. århundre.
Til tross for at legenden om Romulus og Remus kanskje ikke er sann, så forteller den oss fortsatt mye om romernes forsøk på å skape en opprinnelsesmyte som opphøyet Roma som den valgte byen for å lede verdensordenen fremover. Romulus og Remus er kanskje ikke ekte, men de var det for romerne.
Kilder:
- “Romulus and Remus.” Encyclopedia Britannica. Besøkt 26.11.2021.
- For en dramatisering av legenden om Romulus og Remus, se serien Romulus.