romerriket tidslinje

Følgende er en tidslinje over Romerriket sin historie, som i hovedsak består av viktige juridiske, territorielle, og politiske endringer i det romerske kongedømmet, republikken, og keiserriket i Roma (vest) og Bysants (øst). Sentrale hendelser forbundet med romerske keisere er også en naturlig del av en slik tidslinje.

Formålet med denne tidslinjen er å gi en oversikt og helhetsforståelse av romersk historie, for å danne noen knagger å henge all kunnskapen på. Ved å til dømes vite når Julius Caesar levde, og hva han gjorde, kan man klare å dra paralleller som at keiser Augustus var hans adoptivsønn som tok over etter at han døde, og at slaveopprøret til Spartacus foregikk mens hans levde. 

Denne tidslinjen av Romerriket strekker seg over mer enn 2,000 år - fra 753 f.Kr. til 1453 e.Kr. - og vil nødvendigvis utelukke svært mange detaljer. Gjerne ta kontakt hvis det ser ut til å være noen vesentlige mangler. 

Romerriket tidslinje: Det romerske kongedømmet

8. og 7. århundre f.Kr.

753 Romulus grunnlegger Roma ved "de syv høydene"; etablerer det romerske kongedømmet; blir Romas første konge (av totalt syv).

715 Numa Pompilius blir Romas andre konge. 

673 Tullus Hostilius blir Romas tredje konge. 

667 Bysants grunnlegges av Megarianske kolonister.

642 Tullus Hostilius dør; Ancus Marcius blir valgt som Romas fjerde konge av Kuriatforsamlingen, en av det romerske kongedømmets lovgivende forsamlinger.

617 Ancus Marcius dør.

616 Kuriatforsamlingen velger Lucius Tarquinius Priscus som Romas femte konge. 

6. århundre f.Kr.

575 Senatet godkjenner regenten Servius Tullius som Romas sjette konge. 

535 Servius Tullius myrdes av sin datter Tullia Minor og hennes ektemann Lucius Tarquinius Superbus, som erklærte seg selv som konge av Roma på Curia Hostilia. 

509 Patrisiske Lucretia voldtas av Lucius Tarquinius Superbus’ sønn Sextus Tarquinius; Kuriatforsamlingen enes om å styrte Superbus og innføre et nytt styresett, hvor to konsuler styrer riket sammen; sverger å aldri igjen la en konge herske over Roma; tidsperioden med det romerske kongedømme ender (se Overthrow of the Roman Monarchy). 

Romerriket tidslinje: Den romerske republikk 

Når det romerske kongedømmet finner sin slutt, begynner en ny periode kalt den romerske republikk. I den romerske republikken er det ikke lenger enevelde; i stedet utvelges det heller to konsuler som styrer sammen. På denne måten sikrer man at én person ikke får for mye makt, noe Superbus hadde vist at kan gå katastrofalt galt. En romersk republikk inneholder kanskje deler av det demokratiske systemet vi kjenner til i dag, men vi kan ikke på noen måte si at det var et demokrati. Med Romas republikk oppstår et styresett som varer i 5 århundrer; et styresett som rundt det 1. århundre f.Kr. skal vise seg å bli utfordret av Julius Caesar.

509 De to første konsulene som velges er Lucius Junius Brutus og Lucius Tarquinius Collatinus; slaget ved Silva Arsia (se mer); Publius Valerius Publicola returnerer til Roma med krigsbyttet, og blir tildelt det første romerske triumftoget; Publicola innfører liberale reformer, derav åpning av konsulkontoret for alle romerske borgere.

508 En Clusisk hær mislykkes i å erobre Roma. (Se Roman-Etruscan Wars)

501 Senatet autoriserer konsuler til å utvelge en diktator av de to regjerende, i nasjonale krisetider, som respons til trusselen av en potensiell invasjon fra Sabinerne; diktatoren blir den som velger kavalerikommandør. 

5. århundre f.Kr.

496 Invasjon nær nåtidens Frascati, i et forsøk på å få Superbus til makten igjen (se Battle of Lake Regillus).

494 Plebeierne, ledet av Lucius Sicinius Vellutus, forlater Roma og bosetter seg i nærliggende Monte Sacro. 

459 Senatet øker plebeiernes tribunaler fra to til ti, etter press fra folket (se Tribunes). 

458 Cincinnatus valgt til diktator for første gang; nedkjemper Aequians i Slaget ved Mount Algidus, som hadde brutt en ed og iscenesatt en offensiv; Cincinnatus blir hyllet i en romersk triumf, sir opp diktaturet, og drar tilbake til gården sin etter 16 dager. 

449 Plebeiernes stammeråd gis vetorett; Republikkens siste grunnleggende lover av Tolvtavleloven.

447 Stammeforsamlingen etableres, og gis rett til å velge kvestorer. 

445 Giftemål mellom patrisiere og plebeiere legaliseres. 

439 Cincinnatus valgt til diktator for andre gang, for å hindre Spurius Maelius i å bruke korn for å samle støtte fra de mangfoldige plebeierne; Maelius angriper; Gaius Servilius Ahala dreper ham; Cincinnatus sir opp diktaturet igjen, og drar tilbake til gården sin etter 3 uker. 

435 Fidenae, en viktig handelspost ved elva Tiber, overtas av Veiierne.1Grant, Michael (1993). The History of Rome. Faber & Faber. p. 42.

4. århundre f.Kr.

396 Marcus Furius Camillus leder romerske styrker for å erobre Veiierne (se Slaget ved Veii); romerske soldater får lønn for første gang. 

390 Senonerne stopper en romersk styrke (se Slaget ved Allia); Senonerne sekker Roma, og ødelegger blant annet bøker, noe som fører til at Romas historie inntil dette punktet må rekonstrueres; historien før 390 f.Kr. blir mer upålitelig og mytologisk, gitt manglende kildemateriale. 

366 Praetorkontoret etableres, og kan kun inntas av patrisiere.

343 Samnitterkrigene; Roma marsjerer mot Samnittene, og nedkjemper en av deres styrker ved Mount Barbaro.

342 Retten til å holde to kontorer samtidig, eller i løpet av en tiårsperiode bannlyses; å kreve renter på lån bannlyses også. 

341 Senatet godkjenner fred etter en appell fra Samnittene om en vennskapsavtale. 

338 Latinerkrigen: Romerne besirer Latin League-hærene. 

328 Roma erklærer krig på Samnittene igjen når de ikke klarer å hindre stammene som er underlagt seg fra å plyndre Fregellae. 

321 En Samnitthær tillater romerske styrker å trekke seg tilbake etter å ha blitt fanget i et fjellpass uten tilgang på vann. 

315 Romersk territorium deles i to etter et avgjørende nederlag mot Samnittene.

308 De tre stammene Umbri, Picentes, og Marsi blir med Samnittene i krigen mot romerne. 

304 Vennskapsavtalen mellom romerne og samnittene gjenopprettes. 

3. århundre f.Kr.

298 Roma erklærer krig mot samnittene igjen, etter en appell av Lucani-stammen; overtar samnittbyene Bojano og Castel di Sangro. 

297 En romersk hær nedkjemper en overtallig samnittstyrke.

295 En romersk hær nedkjemper en overtallig hær bestående av samnitter, etrusker, umbrier, og senoner. 

293 Romerne ødelegger mesteparten av samnittstyrkene; en folketelling beregner omtrent 270,000 innbyggere i Roma. 

291 Roma erobrer og koloniserer samnittbyen Venosa. 

290 Den siste samnittmotstanden elimineres; slutt på Samnitterkrigene. 

283 Romerne beseirer en kombinert styrke av etruskere, boii, og senoner ved Lake Vadimo.

280 En gresk koalisjonsstyrke ledet av kong Pyrrhos av Epirus beseirer en romersk hær (se Pyrrhoskrigen og Slaget ved Heraclea).

279 Enda en gresk styrke ledet av Pyrrhus beseirer en romersk hær, til tross for store tap (en hendelse hvorav begrepet “Pyrrhosseier” kommer fra, der utfallet ikke nødvendigvis er verdt offeret). 

275 Blodig krig mellom en romersk og epirotisk hær ved Benevento. 

267 Antall kvestorer øker fra fire til ti. 

264 En romersk styrke beseirer en kartagisk og sirakusisk garnison ved Messina. 

238 Kartago overgir øyene Sardinia og Corsica til Roma. 

229 Roma invaderer Ardiaei-territoriet; starten på Illyrerkrigene.

228 Ardiaei overgir strategisk viktige porter og territorium til Roma; slutten på den første av Illyrerkrigene. 

225 Romerne overvinner en gallisk invasjon i Slaget ved Telamon; konsulen Gaius Atilius Regulus blir drept i slaget.

216 Den kartagiske generalen Hannibal beseirer avgjørende en overtallig romersk styrke i Slaget ved Cannae med kløktig bruk av kavalri; dette blir et av romernes største tap (se Den andre punerkrigen).

202 En romersk hær beseirer Kartago (se Slaget ved Zama). 

201 Kartago aksepterer romerske fredskrav, inkludert nedrustning, krigserstatning på 10,000 talenter (omtrent 30 milliarder norske kroner i dagens verdi), overgivelsen av Iberia; slutten på Den andre punerkrigen

2. århundre f.Kr

197 Antall kvestorer øker til tolv, og pretorer til seks.

172 Tredje makedonske krig: Roma erklærer krig mot Makedonia. 

167 Tredje makedonske krig: Makedonia deles inn i fire distrikter underlagt Roma, etter at den makedonske kong Perseus blir fanget. 

148 Tredje makedonske krig: Makedonia overgir opprørslederen Andriscus til Roma (150-148 f.Kr), og han blir henrettet. 

146 Tredje punerkrig: Romerne bryter inn i Kartago, brenner byen, og beslaver overlevende innbyggere.

133 Plebeiertribunen Tiberius Gracchus slås ihjel av en senatormobb. 

112 Jugurthakrigen: Roma erklærer krig mot Numidia. 

107 Gaius Marius blir valgt til konsul fem ganger på rad mellom 110-104, og innfører de marianske militærreformene hvor Roma får en stående hær, og ikke-landeiere kan rekrutteres. Tidligere var det bare høytstående borgere som fikk være med i hæren. 

105 Slaget ved Arausio: Hundre tusen romere dør i et kraftig nederlag mot kimbriene og teutonerne.

102 Slaget ved Aquae Sextiae: Romerne bekjemper teutonerne og ambronerne, og dreper nitti tusen soldater og sivile. 

101 Slaget ved Vercellae: Romerne bekjemper kimbriene avgjørende i sistnevntes forsøk på å invadere Italia; kong Boiorix og hundre tusen kimbrisoldater- og sivile blir drept.

1. århundre f.Kr.

100 Julius Caesar blir født.

91 Sosialkrigen (91-87 f.Kr.): Flertallige interne stammer gjør starter opprør mot Roma.

88-85 Første krig mot Mitridates under kommando av L. Cornelius Sulla; Marius og L. Cornelius Cinna tar kontrollen i Roma og dreper Sulla sine støttespillere.

84 Caesar gifter seg med Cornelia.

83-82 Sulla returnerer til Italia, og det utbryter en borgerkrig; Sullas seier etterfølges av proskripsjoner - lister av hvem som skal drepes.

82-79 Sulla som diktator; Q. Sertorius starter geriljakrig i Spania som varer til 72.

80 Julius Caesar utfører militærtjeneste i Asia og Bithynia.

75 Caesar reiser til Roma og blir kidnappet av pirater, før han slipper fri med løsepenger, danner en flåtestyrke, fanger piratene, og korsfester dem alle - noe han hadde lovet dem personlig i fangenskapet (se Julius Caesar).

73 Spartacusopprøret (73-71 f.Kr.): Sytti gladiatorer, ledet av Spartacus, rømmer fra gladiatorskolen i Capua (se Spartacus: Blood and Sand for dramatisering av hendelsen); herjer romerriket i to år; blir beseiret av rikmannen Marcus Crassus. 

70 Pompey og Crassus konsuler for første gang.

69 Caesar kvestor i Roma og en del av Spania; hans kone Cornelia dør, muligens ved fødsel; Caesar, dypt pårørt, gir en offentlig begravelsestale til hennes minne2Toynbee, Arnold Joseph. "Julius Caesar". Encyclopedia Britannica, 17 Sep. 2021, https://www.britannica.com/biography/Julius-Caesar-Roman-ruler. Accessed 7 November 2021., noe som er lite vanlig for kvinner på den tiden.

67 Caesar gifter seg med pompeia.

66 Siste silesiske pirater utslettes av Pompey. 

63 Pompey erobrer Jerusalem; Cicero blir valgt som konsul; Octavius, den senere Augustus, blir født.

61 Caesar blir guvernør i bortre Spania.  

60 Caesar står for konsulat; former det første triumviratet med Pompey og sensor Marcus Licinius Crassus.

59 Caesar konsul; Pompey gifter seg med Caesars datter Julia.

58-50 Caesars kommando i Gallia.  

55 Caesar invaderer Britannia (nåtidens England) for første gang. 

54 Caesar invaderer Britannia på nytt; Julia, datter av Caesar og kone av Pompey, dør, og dermed svekkes en sterk forbindelse mellom Caesar og Pompey. 

52 Pompey enekonsul; Caesar står for konsulatet, uten å måtte møte opp i person; Slaget ved Gergovia i Gallia; Slaget ved Carrhae, hvor en partisk hær beseirer Crassus sin overtallige romerske invasjonsstyrke, og dreper ham.

49 Caesars borgerkrig: Senatet forlanger Caesar å avskjedige hæren sin; Caesar krysser ulovlig Rubicon-elva og marsjerer inn i Italia med hæren sin; Pompey flykter Italia mot Hellas; Caesar bekjemper Pompey sine styrker i Spania, og returnerer til Roma.

48 Caesar beleirer Pompey ved Dyrrhachium, og beseirer ham ved Pharsalus. Pompey flykter til Alexandria, hvor han blir drept; Caesar følger etter, og blir svært misnøyet når han får vite om hvordan Pompey døde; krig med egyptiske kong Ptolemy.

47 Caesar bekjemper Ptolemy, og har en affære med dronning Kleopatra.

46 Caesar reformerer kalenderen.

45 Caesar bekjemper Pompeys sønner i Spania; returnerer til Roma og mottar eksepsjonell heder.

44 Caesar erklært diktator på livstid; blir assassinert av seksti konspirerende senatorer den 15. mars; adopterer grandnevøen Octavius etter døden. 

43 Octavian (senere kjent som Augustus), Mark Antony, og Marcus Aemilius Lepidus danner det andre triumviratet. 

42 Augustus og Mark Antony leder tretti legioner (minst 120,000 soldater) inn i Nord-Hellas, på jakt etter Caesars drapsmenn, Marcus Brutus og Gaius Cassius Longinus; Brutus tar selvmord etter et militært nederlag; Tiberius blir født. 

40 Antony gifter seg med Octavia, Augustus sin søster.

38 Octavian gifter seg med Livia.

33 Mark Antony mislykkes i å erobre parterriket; det andre triumviratet ender.

32 Octavian bryter med Antony.

31 Octavians tredje konsulat; Slaget ved Actium, hvor Octavian beseirer Mark Antony og hans elsker Kleopatra, dronning av Egypt, i et sjøslag. 

30 Mark Antonys styrker går over til Augustus; Antony tar selvmord; én måned senere tar Kleopatra selvmord; Egypt blir til en romersk provins. 

27 Octavians syvende konsulat; tar navnet Augustus; erklærer seg selv keiser; slutten av tidsperioden med den romerske republikken (se Rome for dramatisering av republikkens siste tid - fra Caesars diktatorregime til slaget ved Actium).

23 Augustus blir alvorlig syk, men kommer seg; konspirasjon mot Augustus, ledet av Murena og Caepio.

13 Tiberius konsul for første gang.

Augustus konsul for trettende gang; utropt til "Sitt lands far"; sender sin datter Julia den eldre i eksil, grunnet utroskap mot sin mann, som igjen var grunnet tvangsekteskap ledet av Augustus.

Romerriket tidslinje: Det romerske keiserdømmet

1. århundre e.Kr.

Augustus adopterer Tiberius.

Augustus sender sitt barnebarn Julia den yngre i eksil, grunnet en affære med hans tidligere rival Antony sin sønn, Jullus Antonius.

9 Slaget ved Teutoburgerskogen: Germanske styrker bakfaller og massakrerer tre romerske legioner, ledet av den germansk offiseren Arminius, som hadde vokst opp hos romerne etter å ha blitt tatt vekk fra sin germanske familie som barn; Publius Quinctilius Varus, den romerske kommandøren, tar selvmord etter nederlaget (se Barbarians for dramatisering av hendelsen). 

14 Augustus dør 19. august; hans adoptivsønn Tiberius blir enekeiser.

19 Jødene utvises fra Roma.

37 Tiberius dør; Caligula tar over keiserdømmet; Nero blir født.

41 Caligula assassineres av kenturien Cassius Chaerea; pretorianergarden utnevner Claudius til princeps, “først blant folket.” 

43 Romersk erobring av Britannia: Senatoren Aulus Plautius leder fire legioner inn i Britannia (se Britannia for en dramatisering av erobringen av nåtidens England). 

44 Caligula mottar triumf for erobringen av Britannia.

50 Claudius adopterer Nero. 

54 Claudius dør; Nero blir keiser. 

59 Agrippina, Neros mor, dør - mest sannsynlig drept etter ordre av Nero selv. 

60 Boudica, dronning av den britiske stammen Iceni, leder opprør mot romerne; blir drept året etter, sammen med 80,000 soldater og sivile blant Iceni- og Trinovantes-stammen (se Slaget ved Watling Street).

62 Nero gifter seg med Poppaea.

64 Nero sin første sceneopptreden; Storbrannen i Roma, hvor en storbrann begynner, varer i seks dager, og ødelegger to tredeler av Roma; forfølgelse av kristne. 

65 Nero informeres om en stor konspirasjon mot ham, og henretter alle som mistenkes for å ha vært involverte; Seneca, Neros rådgiver og en kjent stoisk filosof, tar selvmord når han får vite at han er blant de mistenkte; Poppaea dør. 

66 Den jødiske befolkningen i Judea gjør opprør mot romersk styre.

68 Senatet erklærer Nero til statsfiende, og gir ordre om at han skal bringes til forumet for å offentlig slås ihjel; Nero beordrer sekretæren sin Epaphroditos om å drepe ham; Galba blir Romas nye keiser. 

69 Pretorianergarden assassinerer Galba og gjør Otho til keiser; Otho begår selvmord for å forhindre borgerkrig etter et nederlag mot Vitellius, kommandøren av den romerske hæren ved den nedre enden av Rhinen; Vitellius blir keiser like etter; Vespasian blir valgt som keiser senere samme år; Vitellius henrettes i Roma av trooper som er lojale til Vespasian; slutten på året med de fire keiserne. 

70 Generalen Titus, sønn av keiser Vespasian, bryter gjennom Jerusalems vegger, sekker byen, og ødelegger “det andre tempelet.”

71 Romerske styrker går inn i moderne Skottland.

79 Vespasian dør, og hans sønn Titus tar over som keiser; vulkanen Vesuv bryter ut, og askelegger byene Pompeii og Herculaneum. 

80 Colosseum ferdigstilles, etter å ha blitt påbegynt av Vespasian i år 72. 

81 Titus dør; Domitian blir keiser.

90 Domitian konsul for femtende gang.

93 Filosofer utvises fra Roma, deriblant den stoiske læreren Epictetus, som lever resten av sitt liv i Nicopolis, i nåværende Hellas (kilder varierer på om dette skjedde i 90 eller 93).

98 Trajan blir keiser, og utvider imperiets til dets største omfang i løpet av sitt styre. 

117 Trajan dør; general Hadrian blir utnevnt som ny keiser.

122 Konstruksjonen av Hadrians mur i Britannia påbegynnes (se kart). 

138 Hadrian dør; Antoninus Pius blir ny keiser. 

141 Erobringen av Britannia: Romerske styrker invaderer Skottland. 

142 Konstruksjonen av den antoninske mur, et godt stykke nord for Hadrians mur, påbegynner (se kart). 

161 Antoninus dør, og hans adoptivsønner Marcus Aurelius og Lucius Verus tar over som keisere. 

165 Den antoninske pest (165-180): En pandemi utbryter, sannsynligvis bestående av kopper og meslinger, og dreper fem millioner innbyggere i romerriket over de neste femten årene. 

169 Lucius Verus dør av sykdom, og Marcus blir enestyrer. 

180 Marcus dør; perioden med de fem gode keisere ender; hans sønn Commodus blir enekeiser; romerrikets nedgang begynner med Commodus sitt inkompetente styre. 

192 Commodus blir kvalt til døde; over de neste årene strides det om hvem som skal bli den nye keiseren. 

193 Septimius Severus erklæres som keiser. 

198 Severus utnevner sin eldste naturlige sønn Caracalla som medstyrer. 

3. århundre e.Kr.

211 Severus dør; Caracalla blir enestyrer, etter å ha drept sin bror Geta, som også hadde blitt medstyrer i 209. 

217 Caracalla assassineres.

4. århundre e.Kr.

306 Konstantin den store blir keiser; tetrarkiet med fire keisere begynner, sammen med en borgerkrig mellom disse keiserne.

312 Konstantin beseirer og dreper keiser Maxentius, etter å ha fått en visjon (se Slaget ved Ponte Milvio).

324 Konstantin bekjemper keiser Licinius, som overgir seg, men blir henrettet neste år.

326 Konstantin beordrer henrettelsen av sin eldste sønn Crispus. 

330 Konstantin flytter hovedstaden til Bysants og omdøper byen til Konstantinopel, “Konstantin sin by.” 

337 Konstantin dør etter å vellykket ha forent det fire-splittede riket; hans tre sønner erklærer seg selv til keisere, og deler imperiet inn i tre deler.

355 Konstantius II, Konstantin sin sønn, erklærer Julian til Caesar.

357 Slaget ved Strasbourg: Julian bekjemper en drastisk overtallig Alemannistyrke, og sikrer romersk kontroll vest for Rhinen.

361 Før Konstantius II dør av feber erklærer han Julian til keiser.

363 Julians persiske krig: Julian leder romerske styrker til Antioch for en straffeekspedisjon mot Sasaniderriket, nåtidens Irann; Julian blir drept i Slaget ved Samarra.

376 Goterne rømmer fra hunernes aggresjon, og inntrer det østromerske imperiet som politiske flyktninger; Goterkrigen (376-382). 

378 Slaget ved Adrianopel: En gotisk-alanisk styrke bekjemper avgjørende den romerske hæren. 

393 Honorius blir keiser i vest.

402 Honorius flytter vestromerrikets hovedstad til Ravenna. 

410 Visigotene, ledet av kong Alaric I, sekker Roma; Slutten på romersk styre i Britannia; de siste romerske styrkene forlater Britannia. 

447 Slaget ved Utus: Huneren Attila bekjemper en bysantinsk hær i et blodig slag. 

452 Attila avkaller invasjonen av Italia etter et møte med pave Leo I. 

455 Vandalene sekker Roma. 

475 Barnet Romulus Augustulus blir keiser.

476 Den germanske generalen Odoacer avkaller vestromerske myndigheter og erklæres til konge; Odoacer erobrer den vestromerske hovedstaden Ravenna, og tvinger Romulus til å abdisere; senatet sender de keiserlige regalier til den østromerske keiseren Zeno; slutten på det vestromerske riket, og det de fleste forbinder med romerske idealer, verdier, og oppnåelser.

Kilder

Grant, Michael (1993). The History of Rome. Faber & Faber.

Suetonius (121 e.Kr.). The Twelve Caesars. Penguin Classics.