Titus var romersk keiser fra 79 til 81 e.Kr. Han var en svært effektiv hersker og militær leder, men hans regjeringstid var også preget av stor tragedie, da han var ansvarlig for ødeleggelsen av Jerusalem og døden til tusenvis av jøder.
Titus Flavius Vespasianus ble født i Roma i 39 e.Kr., sønn av keiser Vespasian og Vespasia Polla. Han hadde en eldre søster, Domitilla, og to yngre brødre, Domitian og Flavius Sabinus. Titus vokste opp i et veldig privilegert miljø og fikk en utmerket utdanning. Han utviklet en forkjærlighet til litteratur og lærdom, og sies å ha vært en ekstremt kjekk mann.
Titus begynte sin militære karriere i Britannia, hvor han tjenestegjorde under sin far under den romerske erobringen av øya. Deretter deltok han i undertrykkelsen av det første jødiske opprøret, som begynte i 66 e.Kr. Han utmerket seg under dette felttoget, og ble utnevnt til kommandør for de romerske styrkene i Judea av sin far.
I 70 e.Kr. ledet Titus den romerske hæren i en beleiring av Jerusalem. Byen falt etter en måneder lang kamp, og Titus beordret dets ødeleggelse. Denne hendelsen forårsaket stor tragedie for det jødiske folket, da tusenvis ble drept eller solgt til slaveri. Jerusalems tempel ble også ødelagt.
Til tross for denne store tragedien, blir Titus husket som en stor keiser. Han styrte Roma effektivt og fullførte byggingen av Colosseum i 80 e.Kr., som var blitt påbegynt av hans far 10 år tidligere. Han døde av naturlige årsaker i 81 e.Kr., i en alder av 41. Hans død var et stort sjokk for det romerske folket, siden han fortsatt var en ung mann med mye potensial. Titus etterlot seg en varig arv, og regnes som en av de mest suksessrike romerske keiserne.