Lucius Cornelius Sulla, bedre kjent som kun Sulla, var en ruvende skikkelse i den sene romerske republikk, hvis handlinger satte et uutslettelig preg på romersk politikk og samfunn. Sulla ble født i 138 fvt. Hans liv spenner seg over en periode med enorme politiske omveltninger, og hans oppgang til makten og påfølgende styre som diktator markerte et sentralt tidspunkt i romersk historie.
I denne artikkelen ser vi nærmere på livet, karrieren og arven til Lucius Cornelius Sulla.
Innhold
Tidlig liv og militærkarriere
Sulla ble født inn i en aristokratisk men politisk ubetydelig romersk familie, og fra tidlig alder viste han stor interesse for militære spørsmål. Han utmerket seg som en dyktig offiser i flere kampanjer, og fikk et rykte for sin strategiske glans og urokkelige besluttsomhet. Hans militære karriere ville komme til å bli hjørnesteinen i hans eventuelle maktovertakelse.
Den sosiale krigen og oppgangen til Sulla
Sullas viktigste tidlige prestasjon kom under den sosiale krigen (91–87 fvt), en konflikt der Roma sto overfor en koalisjon av sine italienske allierte som krevde romerske statsborgerskapsrettigheter. Sullas ledelse og avgjørende seire mot opprørerne ga ham beundring fra troppene sine og et rykte som en formidabel general.
Første mitridatiske krig
Etter den sosiale krigen ble Sulla utnevnt til å lede Romas styrker i den første mitridatiske krig (89-85 fvt) mot kong Mithridates VI av Pontus. Imidlertid ble kommandoen hans snart overskygget av hendelsene i Roma, da politisk uro brøt ut i en fullskala borgerkrig.
Den første borgerkrigen
I 88 fvt, mens Sulla drev kampanje i øst, brøt det ut konflikt i Roma mellom de konservative optimatene, som støttet Sulla, og de populistiske popularene, ledet av Gaius Marius og Lucius Cornelius Cinna. Marius og Cinna tok makten og erklærte Sulla som en fiende av staten. Sulla svarte med et vågalt og dristig trekk: han ledet legionene sine i en marsj mot selve Roma, og antente det som skulle bli kjent som den første borgerkrigen (88-87 fvt).
Diktatur og proskripsjoner
Sulla gikk seirende ut av den første borgerkrigen, og i 82 fvt vendte han tilbake til Roma som en absolutt hersker. Han ble utnevnt til diktator med fullstendig makt, noe som tillot ham å vedta omfattende reformer og gjøre opp med sine politiske fiender.
Sullas proskripsjoner, en serie brutale utrenskninger, resulterte i døden til tusenvis av antatte fiender av staten, mens eiendommen deres ble konfiskert og omfordelt til Sullas støttespillere. Moderne historikere har anslått at rundt 520 velstående motstandere av Sulla var inkludert i disse proskripsjonene, i motsetning til det antagelig overdrevne antallet på 4700.
Reformer
Til tross for den brutale naturen ved hans oppgang til makten, implementerte Sulla en rekke konstitusjonelle reformer med sikte på å gjenopprette den tradisjonelle makten til det romerske senatet. Han økte senatets autoritet på bekostning av folkeforsamlingene, og begrenset makten til tribunene. Sulla forsøkte også å styrke aristokratiets stilling ved å etablere en ny maktbalanse i Roma.
Resignasjon og død
I 79 fvt sa Sulla opp diktaturet og trakk seg ut av det offentlige liv, en handling som overrasket nesten alle siden den praktisk talt var den første av sitt slag i romersk politikk. Han brukte sine siste år på å skrive memoarene sine, som ga et unikt innblikk i livet og motivasjonene hans.
Sulla døde på fredelig vis i 78 fvt i villaen sin utenfor Roma, og etterlot seg et forvandlet romersk politisk landskap samt en arv som ville påvirke fremtidige ledere, særlig Julius Caesar.
Arv
Sullas arv er på mange måter kompleks. Mens hans hensynsløse jakt etter makt og volden fra hans proskripsjoner huskes som noen av de mørkeste øyeblikkene i romersk historie, hadde hans konstitusjonelle reformer en varig innvirkning. Sullas handlinger satte et eksempel for militære ledere til å ta makten i Roma, et mønster som til slutt ville bidra til republikkens fall.
Dessuten banet Sullas oppgang til makten og de påfølgende maktkampene vei for Julius Cæsars reise til toppen, og dermed slutten av den romerske republikken. Sullas karriere er en advarende fortelling om hvordan politisk ambisjon, militærmakt og hensynsløs taktikk kunne forme historiens gang, og etterlate en dyp innvirkning på den romerske verden.
Tidslinje
Nedenfor er en tidslinje over viktige hendelser i livet til Lucius Cornelius Sulla:
- 138 f.Kr.: Lucius Cornelius Sulla blir født i Roma, Italia.
- 107 f.Kr.: Sulla tjener som militærtribun under Gaius Marius i Jugurthakrigen mot kong Jugurtha av Numidia.
- 91 f.Kr.: Sulla tjener som kvestor (en romersk sorenskriver med ansvar for økonomiske spørsmål) i provinsen Asia. Den sosiale krigen, en konflikt med Romas italienske allierte, bryter ut.
- 88 f.Kr.: Sulla blir valgt til konsul for første gang sammen med Gnaeus Octavius.
- 87 f.Kr.: Sulla utnevnes til å lede de romerske styrkene mot de italienske allierte i den sosiale krigen.
- 83 f.Kr.: Sulla vender tilbake til Roma og marsjerer hæren sin mot byen, og antenner den første romerske borgerkrigen mot Gaius Marius og hans støttespillere.
- 82 f.Kr.: Sullas styrker beseirer de til Marius og hans allierte, Lucius Cornelius Cinna, i slaget om Colline-porten i Roma. Sulla blir diktator, og markerer første gang i romersk historie at en diktators krefter var ubegrensede.
- 81 f.Kr.: Sulla trekker seg som diktator og blir valgt til konsul for andre gang. Han fortsetter med å vedta en rekke forbud, utrensker sine politiske fiender og konfiskerer eiendommen deres.
- 80 f.Kr.: Sulla vedtar en serie politiske reformer kjent som Lex Cornelia, som konsoliderer makten til senatet og begrenser makten til folkeforsamlingene.
- 79 f.Kr.: Sulla trekker seg tilbake fra politikk og offentlig liv, og trekker seg tilbake til en villa på landsbygda.
- 78 f.Kr.: Sulla dør i villaen sin i Puteoli (dagens Pozzuoli), nær Napoli.
Fiktivt dagbokinnlegg fra Sulla
Nedenfor er et forsøk på å skrive et fiktivt dagbokinnlegg fra Sulla, med sikte på å få hans karakter og historie til å komme til live. God lesning!
Dato: 81 fvt
Kjære dagbok,
I dag var en dag med triumf og uro, som så mange har vært i mitt turbulente liv. Ansvaret hviler tungt på mine skuldre, for jeg har påtatt meg rollen som diktator og vokter av den romerske republikken.
Når jeg ser på byen Roma kan jeg ikke unngå å føle en blanding av stolthet og sorg. Veien jeg har tatt for å nå dette punktet har vært en av blodsutgytelser og offer. Proskripsjonene og utrenskningene har satt sitt preg på denne byen, og gatene hvisker fortellinger om mine handlinger.
Senatet, nå under min kontroll, gir meg makt uten sidestykke. Mine reformer omformer selve republikkens struktur, og jeg er fast bestemt på å gjenopprette orden i denne en gang så store staten. Lex Cornelia er et vitnesbyrd om min visjon, som konsoliderer Senatets autoritet og begrenser utskeielsene i folkeforsamlingene.
Likevel er jeg ikke blind for kritikken og harmen som svirrer rundt meg. Mange ser på meg som en tyrann, en tilraner av den tradisjonelle romerske livsstilen. Arven jeg etterlater meg er kompleks, fylt med både beundring og forakt.
Personlig finner jeg trøst i selskap med mine betrodde konfidanter og komforten i villaen min. Valeria, min kone, forblir en lojal følgesvenn til tross for ryktene som har plaget ekteskapet vårt. Hun er en kilde til styrke og stabilitet i disse turbulente tider.
Når jeg trekker meg tilbake til mine kamre denne kvelden, kommer jeg igjen til å tenke på veien jeg har valgt. Fremtiden til Roma og dets folk hviler i mine hender, og jeg er fast bestemt på å gjøre det jeg mener er nødvendig, uavhengig av kostnadene. Inntil i morgen, dagbok, når jeg møter nok en dag i den nådeløse stormen som er den romerske republikken.
Vale,
Lucius Cornelius Sulla