Arch of the Sergii, også kjent som Arco dei Sergi, er en eldgammel triumfbue som ligger i byen Pula, Kroatia. Den ble bygget en gang mellom 29 og 27 f.Kr. for å feire slaget ved Actium, og for å minnes tre medlemmer av Sergii-familien. Tribunen Lucius Sergius Lepidus var en av dem.
Triumfbuen fungerte opprinnelig som en av inngangene til byen og var kjent som Porta Aurea. Elegant utsmykket med korintiske søyler står den som et vitnesbyrd om en rik historie, og håndverk som har bestått i over to årtusener.
Historien bak Arch of the Sergii
Arch of the Sergii ble bygget for å hedre tre medlemmer av en fremtredende familie fra Pula – Lucius Sergius Lepidus, Lucius Sergius, og Gaius Sergius, som henholdsvis var Lepidus sin far og onkel.
Selve buen ble konstruert i en tid da romersk makt ekspanderte langt utenfor Italia og inn i deler av Europa, derav dagens Kroatia. Det antas at den ble plassert ved denne spesielle inngangen for både å tjene som en kunngjøring til innkommende besøkende om at de skulle inn i en mektig romersk by, men også som en påminnelse til innbyggerne om at denne familien hadde stor makt i sine egne rekker.
Konstruksjonen og utformingen av triumfbuen
Designet som brukes til denne buen er ganske lik andre buer i Roma – den har korintiske søyler toppet med en entablatur dekorert med relieffer som viser scener fra gresk mytologi. Denne stilen var populær blant mange romerske arkitekter som brukte den til å lage visuelt slående monumenter som denne.
Byggeprosessen innebar bruk av blokker laget av lokale steiner som deretter ble satt sammen ved hjelp av mørtel – en blanding laget av sand, vann og kalksteinspulver som ga ekstra stabilitet for disse strukturene. Denne metoden tillot raskere byggetider uten å ofre kvaliteten.
I dag kan vi fortsatt se etterlevningene av denne praktfulle strukturen som har stått i Pula, Kroatia i over to tusen år nå. Med sine vakre designelementer med klassiske motiver fra antikken, tjener den ikke bare som en påminnelse om hvor mektig Roma en gang var, men også hvor kreative våre forfedre kunne være når de konstruerte store strukturer som disse, som fortsatt står i dag.