Ordet “demokrati” kommer fra de greske ordene “demos” (folk) og “kratia” (makt eller styre). Så demokrati betyr bokstavelig talt «folkemakt».
I den antikke verden var det to hovedtyper regjering: monarkier (styre av én person) og oligarkier (styre av noen få mennesker, som i Roma).
Begge disse regjeringene hadde sine problemer. I monarkier misbrukte herskeren ofte makten sin. I oligarkier var det bare de rike som hadde noe å si i regjeringen.
Det athenske demokratiet var annerledes. Her hadde de en styreform der alle borgere hadde like mye å si. Dette var en radikal idé i antikkens Hellas, hvor folk flest var slaver eller ikke hadde noen rettigheter i det hele tatt.
Det athenske demokratiet utviklet seg sakte over mange år, og nådde sin høyde under Perikles’ styre på 400-tallet f.Kr.
Hvordan fungerte demokratiet i Athen?
I Athen fikk alle mannlige borgere over 20 år delta i regjeringen. De gjorde dette ved å delta på møter i forsamlingen og stemme over lover. De tjente også i juryer og som sorenskrivere (myndighetspersoner).
Enhver borger hadde rett til å tale på forsamlingsmøter og foreslå lover. Imidlertid ble ikke alle lover som ble foreslått tatt opp til avstemning. Bare en liten gruppe tjenestemenn kalt rådet kunne bestemme hvilke lover som skulle stemmes over av forsamlingen. Dette sikret at kun seriøse forslag ble vurdert.
Den viktigste delen av det athenske demokratiet var at det ga makt til vanlige borgere i stedet for bare aristokrater (rike godseiere). Dette gjorde Athen svært forskjellig fra andre greske bystater, som ble styrt av eliter. Vanlige borgere i Athen følte at de hadde en reell innflytelse på hvordan deres bystat ble styrt – noe som var svært sjeldent i den antikke verden.
Problemer ved det athenske demokratiet
Til tross for dets mange nyvinninger, var det athenske demokratiet langt fra perfekt. Et stort problem oppsto fra selve strukturen: fordi bare en liten gruppe tjenestemenn kunne bestemme hvilke lover som skulle stemmes over av forsamlingen, ga dette dem mye makt.
Det var heller ikke alle som fikk delta i demokratiet. Kvinner, barn og slaver ble ekskludert fra statsborgerskap og kunne dermed ikke delta i regjeringen. Dette betydde at Athen var et demokrati kun for voksne mannlige borgere. Likevel var det fortsatt mer demokratisk enn de fleste andre samfunn i sin tid.
Samlet sett er det demokratiet i Athen en av antikkens Hellas’ mest varige arv. Selv om det hadde sine feil, etablerte det likevel noen nøkkelprinsipper som fortsatt er relevante i dag: likhet, frihet, rettferdighet og lov. Det viste også at demokrati er mulig i stor skala – noe folk tvilte på den gangen. Av disse grunnene er det fortsatt en viktig del av vår historie.