Slaveri er et system der mennesker blir behandlet som eiendom som skal kjøpes og selges, og tvinges til å jobbe. De fleste er kjent med slaveriet av mørkhudede mennesker i Amerika, men slaveri av forskjellige etnisiteter har eksistert i nesten alle samfunn siden antikken, og var vanlig i antikkens Hellas, Roma, Egypt, Det osmanske riket, Kina og India.
Slaveri var en hjørnestein i det romerske samfunnet og økonomien. Romerne gjorde både utlendinger og medborgere til slaver, inkludert hele befolkninger som ble erobret i krig.
Institusjonen for slaveri i Roma hadde en betydelig innvirkning på samfunnet for øvrig. Slaveri var en viktig del av økonomien og for mange romere var slaver en viktig del av familiene deres.
Slaveriet i Roma var ikke bare en juridisk institusjon, men også en kulturell. Slaver var ikke bare eiendommen til sine eiere, men de ble også medlemmer av familien og bidro til å opprettholde romersk kultur. Noen ble behandlet dårlig av sine eiere, andre ble behandlet bra.
Slavebefolkningen i det gamle Roma er estimert til å ha vært rundt 5 til 10 millioner mennesker, altså 10 til 20% av det romerske imperiets antatte befolkning. Det har blitt hevdet at Julius Cæsar sin hær alene bragte omtrent 1 millioner slaver tilbake til Roma når han hadde erobret gallerne.
Hvis slavene var heldige, tjente de penger ved å utføre tjenestene sine, og kunne etter hvert kjøpe friheten, så lenge eieren godtok det. Et eksempel er Marcus Venerius Secundio, en slave i Pompeii som kjøpte friheten og etter hvert ble en av de rikeste borgerne i byen.
