Kristne i romerriket ble utsatt for ulike former for forfølgelse fra Neros tid og utover. Dette inkluderte formelle forbud mot kristen tilbedelse, så vel som periodisk og noen ganger tilfeldig vold.
Den store brannen i Roma i 64 e.Kr., som Nero skyldte på de kristne, førte til den første storstilte forfølgelsen av den nye religionen. Men det var under keiser Domitian (81-96) at kristne først formelt ble erklært som fiender av staten. Fra da av fortsatte sporadiske utbrudd av vold mot kristne frem til Konstantins regjeringstid (306-337), da kristendommen endelig ble legalisert.
Selv om forfølgelse av kristne ikke tok slutt med Konstantins konvertering til kristendommen, ble den mye mindre vanlig etterpå. Som et resultat kunne kristendommen spre seg mer fritt over hele romerriket og utover.
Norwegian
Danish
English
Swedish