Caracalla var en av de mest notoriske keiserne i Roma. Han var kjent for sin grusomhet og sin tilbøyelighet til vold. Han etterfulgte sin far, Septimius Severus, som keiser i 211 e.Kr. Han regjerte i seks år til sin død i 217 e.Kr.
Caracalla er mest kjent for den Antoninske konstitusjonen, også kjent som Edict of Caracalla, som ga romersk statsborgerskap til alle frie menn i imperiet. Denne handlingen hadde en dyp innvirkning på Romas sosiale struktur og bidro til å få til et mer enhetlig imperium.
Imidlertid huskes Caracalla også for sin brutalitet. Han ble sagt å være paranoid og rask til å bli sint. Hans regjeringstid var preget av drap og massakre. Til slutt ble han myrdet av en av sine egne soldater.
Caracallas liv bestod av ulike ekstremer. Han var en grusom hersker, men var også ansvarlig for noen betydningsfulle reformer i imperiet. Han etterlot seg en arv som ville bli både rost og fordømt i århundrene som fulgte.
