I 68 e.Kr. ble den romerske keiseren Nero avsatt og myrdet, noe som førte til en periode med borgerkrig kjent som Året med de fire keiserne.
Blant utfordrerne til makten var Galba, som hadde vært guvernør i Hispania Tarraconensis (dagens Spania). Galba marsjerte mot Roma og ble utropt til keiser av troppene sine i januar 69 e.Kr.
Imidlertid skulle hans regjeringstid vise seg å bli kortvarig. I juni samme år ble han styrtet og myrdet av sin egen pretorianergarde. Vaktene utropte deretter sin egen kandidat, Otho, som keiser.
Dermed begynte en av de blodigste periodene i romersk historie. I løpet av de neste månedene ville ytterligere tre keisere reise seg og falle i rask rekkefølge: Otho, Vitellius og til slutt Vespasian.
Midt i all denne uroen er Galba fortsatt en stort sett glemt skikkelse. Ikke desto mindre representerer hans korte regjeringstid et viktig øyeblikk i romerrikets historie.