Den 15. mars i år 44 f.Kr. ble den romerske diktatoren Julius Cæsar myrdet av en gruppe av sine egne senatorer. Dette forræderiet ville forandre forløpet av romersk historie for alltid. I dette blogginnlegget skal vi ta en titt på hendelsene som førte til Cæsars død, selve attentatet, og kjølvannet av denne skjebnesvangre dagen.
Oppbygningen mot mordet på Julius Cæsar
I årene før hans død hadde Julius Cæsar etablert seg som en av Romas mest berømte ledere. Han hadde erobret enorme territorier i Gallia og Britannia, og befestet Romas status som en internasjonal supermakt. Hans militære suksesser hadde gjort ham voldsomt populær blant det romerske folket, og mange så på ham som en potensiell kongekandidat. Imidlertid var ikke alle fan av Cæsar. Mens tilhengerne hans berømmet ham som en stor leder, så kritikerne hans på ham som en maktsyk hersker som begynte å bli for stor for stillingen sin.
Etter hvert som spenningen mellom Cæsar og hans motstandere kom til topps, virket borgerkrig uunngåelig. Men før det kunne komme til det, bestemte Cæsars fiender seg for å ta saken i egne hender og myrde ham. På Idus i mars – den 15. dagen i måneden – lokket en gruppe senatorer Cæsar til Pompeius-teatret under falske påskudd. Der knivstakk de ham i hjel. Det sies at da Marcus Brutus – en av Cæsars leiemordere og nærmeste venner – tildelte det fatale slaget, uttalte Cæsar ordene “Et tu Brute?” (“Selv du Brutus?”).
Etterdønningene av Julius Cæsars død
Cæsars død kastet Roma ut i kaos. I månedene som fulgte ble Roma plaget av opptøyer, opprør og borgerkrig. Til slutt ble Brutus og hans medsammensvorne beseiret av Cæsars nærmeste venn og general Mark Antony. Antony slo seg deretter sammen med en annen av Cæsars generaler – Octavian – og sammen dannet de det andre triumviratet (et styrende organ som består av tre menn). Denne alliansen skulle vise seg å være kortvarig; Octavian motstilte seg til slutt Antony og beseiret ham i Slaget ved Actium. Octavian ble deretter romerrikets første keiser – mannen som senere skulle bli kjent som Augustus Caesar.
Attentatet på Julius Cæsar den 15. mars 44 f.Kr. var et vendepunkt i romersk historie. Dette forræderiet, utført av en gruppe misfornøyde senatorer, utløste en periode med omveltninger og blodsutgytelser som til slutt ville føre til fremveksten av Romas første keiser, Augustus Caesar. I dette blogginnlegget har vi tatt en titt på oppbyggingen til Cæsars attentat, selve hendelsen, og ettervirkningene.