Cato den yngre, ofte referert til som bare Cato, var en fremtredende romersk statsmann og filosof under den sene romerske republikken. Han er kjent for sitt urokkelige engasjement for prinsippene innen stoisisme og republikanisme, så vel som sin rolle i de siste årene av den romerske republikken.
I denne artikkelen utforsker vi Cato den yngres liv, sitater, bidrag til filosofi, og omstendighetene rundt hans død. Du finner også en tidslinje fra hans fødsel til hans død, samt et fiktivt dagbokinnlegg som forsøker å bringe karakteren hans til live.
(En nyere versjon av artikkelen er tilgjengelig på engelsk her: Cato the Younger: Quotes, Biography, Books, & Death)
Innhold
Biografi
Cato den yngre, født Marcus Porcius Cato i 95 f.Kr., kom fra en fremtredende romersk familie. Han ble oppdratt med en sterk pliktfølelse og en dyp beundring for den romerske republikken. Fra en ung alder viste Cato en forkjærlighet for stoisk filosofi, som la vekt på selvkontroll, dyd og jakten på moralsk fullkommenhet.
Catos politiske karriere begynte da han tjenestegjorde som militærtribun i Makedonia, hvor han fremviste eksepsjonelt lederskap og integritet. Hans fremvekst fortsatte i takt med de ulike offentlige embetene han opptok, inkludert kvestor og pretor. Imidlertid var det under hans embetsperiode som senator at Cato ble en trofast forsvarer av republikanske verdier, ofte i konflikt med mektige skikkelser som Julius Caesar og Pompey (Pompeius).
Sitater fra Cato den yngre
Cato den yngre var kjent for sine ordføre taler og skrifter, hvorav mange har overlevd til i dag. Her er noen av hans mest kjente sitater:
- “Jeg vil mye heller ha menn til å spørre hvorfor jeg ikke har noen statue enn hvorfor jeg har en.”
- “Jeg vet ikke hva forræderi er, hvis å undergrave og forråde et folks friheter ikke er forræderi.”
- “Kloke menn er mer avhengige av idioter enn idioter av kloke menn.”
- “Magistratene som kan forhindre kriminalitet, og ikke gjør det, oppmuntrer til det.”
- “Alle har talegaven, men få er i besittelse av visdom.”
Filosofiske bidrag
Cato den yngre var en hengiven stoisk filosof, og hans tro påvirket hans politiske handlinger sterkt. Stoisisme, som har sin opprinnelse i Hellas, preker at dyd er det høyeste gode, og at individer bør leve i samsvar med fornuften og søke indre ro i stedet for ytre belønninger. Catos stoiske prinsipper viste seg gjennom hans politiske og personlige liv, noe som gjorde ham til en eksemplarisk skikkelse i romersk historie.
Catos hengivenhet til stoisisme førte til at han støttet de tradisjonelle republikanske verdiene om begrenset regjering og rettsstaten. Han motsatte seg heftig fremveksten av autokratiske ledere som Julius Caesar, og så dem som trusler mot republikkens demokratiske prinsipper.
Cato den yngres bøker og skrifter
Cato den yngre var ikke bare en begavet taler, men også en iherdig forfatter. Hans mest kjente verk, “De Re Rustica” (Om jordbruket), er en avhandling om jordbruk og livet på landet. I dette verket gir Cato praktiske råd om jordbruk, noe som gjør det til et av de tidligste overlevende latinske prosaverkene. Mens “De Re Rustica” ikke er en filosofisk avhandling, reflekterer den Catos praktiske stoiske filosofi ved å legge vekt på hardt arbeid, nøysomhet og selvforsyning.
Cato den yngres død
Cato den yngres liv fikk en dramatisk og tragisk slutt i 46 f.Kr. Da den romerske republikken sank ned i kaos befant Cato seg på den motsatte siden av Julius Cæsars oppgang til makten. Etter Cæsars seier i slaget ved Thapsus trakk Cato seg tilbake til Utica (dagens Tunisia), hvor han vurderte sitt neste trekk. Da han innså at republikken var tapt, bestemte Cato seg for å ta sitt eget liv i stedet for å underkaste seg Cæsars styre.
Catos død, som han valgte til å være ved selvmord i stedet for som fange, har blitt legendarisk, og blir ofte sitert som et symbol på hans urokkelige forpliktelse til sine prinsipper. Han sies å ha tilbrakt sine siste timer med venner og ved å lese Faidon, en dialog fra Platon som beskriver Sokrates død.
Da øyeblikket kom, stakk han seg selv med et sverd, men såret var ikke umiddelbart dødelig. Mens han avventet i smerte trakk han ut sine egne tarmer og døde kort tid senere.
Tidslinje av Cato den yngres liv
Her er en tidslinje som oppsummerer viktige hendelser i Catos liv:
- 95 f.Kr.: Fødsel. Marcus Porcius Cato, senere kjent som Cato den yngre, blir født i Roma.
- 83 f.Kr.: Tidlig utdanning. Cato får sin tidlige utdannelse i Roma, som inkluderer studiet av litteratur, filosofi og retorikk.
- 67 f.Kr.: Militærtjeneste. Cato tjener som militærtribun i Makedonia, får verdifull erfaring og fremviser sterke lederegenskaper.
- 65 f.Kr.: Tilbake til Roma. Cato vender tilbake til Roma etter militærtjenesten og begynner sin politiske karriere.
- 63 f.Kr.: Kvæstor. Cato blir valgt som kvestor, en finansiell tjenestemann som er ansvarlig for å forvalte offentlige midler.
- 62 f.Kr.: Ekteskap. Cato gifter seg med Atilia, som han får barn med.
- 55 f.Kr.: Pretor. Cato er valgt som pretor, en senior magistrat i Roma, ansvarlig for å føre tilsyn med rettspleien.
- 52 f.Kr.: Stoisk filosofi. Cato blir dypt interessert i stoisk filosofi og tar til seg stoiske prinsipper som former hans politiske og personlige liv.
- 51 f.Kr.: De Re Rustica. Cato skriver «De Re Rustica», en avhandling om jordbruk og livet på landet. Dette verket gjenspeiler hans stoiske filosofi og praktiske tilnærming til livet.
- 50 f.Kr.: Senatet. Cato blir senator, der han konsekvent tar til orde for tradisjonelle republikanske verdier og motsetter seg fremveksten av mektige ledere som Julius Caesar.
- 49 f.Kr.: Borgerkrigen begynner. Julius Caesar krysser Rubicon-elven og starter den romerske borgerkrigen. Cato slutter seg til den senatoriske fraksjonen, kjent som Optimatene, mot Cæsar.
- 48 f.Kr.: Slaget ved Pharsalus. Cato kjemper sammen med Pompey i slaget ved Pharsalus, hvor de blir beseiret av Cæsars styrker. Pompeius flykter til Egypt, men blir drept ved sin ankomst.
- 47 f.Kr.: Motstand i Afrika. Cato rømmer til Nord-Afrika (Utica) og fortsetter å motstå Cæsars styre, og samler andre republikanske styrker.
- 46 f.Kr.: Selvmord. Når han innser at republikkens sak er tapt og uvillig til å underkaste seg Cæsar, velger Cato å ta sitt eget liv i Utica ved å stikke seg selv med et sverd. Selvmordet hans blir legendarisk og symboliserer hans urokkelige forpliktelse til sine prinsipper.
Fiktivt dagbokinnlegg fra Cato den yngre
Nedenfor er et forsøk på å skrive et fiktivt dagbokinnlegg fra Cato, med sikte på å få hans karakter og historie til å komme til live. God lesning!
12. april 46 f.Kr
Dagene i Utica fortsetter å utfolde seg med en følelse av ubønnhørlig press. Luften er tykk av spenning, og byens en gang så blomstrende gater braser nå av lydene av forberedelse til Cæsars nært forestående ankomst. Mens jeg setter meg ned for å skrive tar jeg meg selv i å kjempe med de komplekse følelsene som har vært mine konstante følgesvenner i disse vanskelige tider.
Befolkningen i Utica går med en blanding av frykt og resignasjon i hverdagen. Det er tydelig at borgerkrigen tynger deres hjerter. Noen lengter etter fred for enhver pris, mens andre forblir standhaftige i sitt engasjement for vår sak, og håper om et mirakuløst hendelsesforløp.
Stoisismens lære fortsetter å lede mine tanker og handlinger. I enslige øyeblikk finner jeg trøst i den tidløse visdommen som lærer oss å fokusere på det som er innenfor vår kontroll – integriteten til vår karakter og vår forpliktelse til dyd. Disse prinsippene har hjulpet meg å håndtere stormen av usikkerhet, som et standhaftig fyrtårn.
Senatets autoritet har smuldret opp, og optimatene har blitt spredt av den nådeløse strømmen av Cæsars erobringer. Jeg reflekterer over vår tidligere innsats for å forsvare republikken, debattene våre i senatet og gløden som jeg tok til orde for våre prinsipper med. Det er en bittersøt refleksjon, for det ser ut til at våre idealer har blitt overskygget av historiens ubønnhørlige marsj.
Mens jeg ser på nattehimmelen fra rommet mitt, forblir den uendret. Stjernene, de evige vaktpostene, fortsetter sin stille vakt, uforstyrret av kaoset i verden nedenfor. Det er en ydmykende påminnelse om den forbigående naturen til våre kamper og den varige majesteten i kosmos.
Mens jeg legger fjærpennen til side og forbereder meg for natten, gjør jeg det med en følelse av besluttsomhet. Måtte republikken, selv i sin mørkeste stund, finne en måte å holde ut og reise seg igjen. Apropos det, jeg kan høre Cæsars soldater komme, noe som betyr at min rolle i denne saken er over.
Cato
Videre lesning
For de som søker en dypere forståelse av Cato den yngre og hans sentrale rolle i den sene romerske republikk kan følgende verk gi god innsikt. Hver kilde tilbyr et unikt perspektiv på Catos liv, stoiske filosofi og bidrag til romersk historie.
Du trenger på ingen måte å utforske alle disse; velg en som fascinerer deg og følg nysgjerrigheten din derfra!
- Cato the Younger: Life and Death at the End of the Roman Republic av Fred K. Drogula: Denne boken tilbyr en omfattende biografi om Cato og gir detaljert innsikt i hans liv, politiske karriere, stoiske filosofi og omstendighetene rundt hans dramatiske død.
- Parallelle liv av Plutarch: Plutarchs biografiske verk inneholder historiske beretninger og karakterstudier av betydelige skikkelser, inkludert Cato. Det gir en verdifull informasjonskilde om hans karakter, handlinger og interaksjoner med fremtredende skikkelser fra hans samtid.
- Ciceros brev og skrifter: Cicero, en samtidig og politisk alliert av Cato, har etterlatt seg en omfattende samling av brev og skrifter som gir førstehåndsberetninger om den sene romerske republikk. Utforsk gjerne disse dokumentene for å få innsikt i Ciceros forhold til Cato og Catos innflytelse på romersk politikk.
- En håndbok i livskunst (Enchiridion) av Epictetus (Epiktet): I Epiktets “Enchiridion” kan du fordype deg i stoisismen, den filosofiske skolen som dypt påvirket Catos tro. Dette verket utforsker stoiske prinsipper om dyd og indre ro og kan gi innsikt i deres rolle i å forme Catos politiske og personlige liv.
- Rubicon – Romerrepublikkens triumf og tragedie av Tom Holland: Tom Hollands bok gir en forståelse av den sene romerske republikkens politiske og sosiale klima, inkludert utfordringene personer som Cato står overfor. Selv om den ikke bare fokuserer på Cato tilbyr den en omfattende historisk kontekst for epoken.
Fant du noe som fanget din interesse? I så fall, god lesning!